En bedre historie med uskarpe bilder

Hvem i all verden sier at fotografier må være skarpe? Av og til er det nettopp de uskarpe bildene som forteller den beste historien.

150207_HH_095

Bildet ovenfor her er ett slikt bilde der jeg har brukt lukkertiden til å skape et bedre bilde, det vil si mer dramatisk bilde. Bildet ble tatt en lørdags formiddag i begynnelsen av februar 2015 da jeg var ute og luftet kameraet mitt. Dette var bare timer før ekstremværet «Ole» braket løs i min kant av landet. Det snødde og blåste en del, men langt fra så dramatisk som bildet fremstiller.

Jeg ønsket å skape et inntrykk av mye vær og vind. Her er det lukkertiden, pluss at både motiv og kamera var i bevegelse, som skaper bildet.
Data: Fujifilm X-E2, f:16, 1/15 sek, ISO 1600, 29 mm (i 35 mm ekvivalent). 

20131231-untitled009

Over her er sønnen til en kollega. Hun beklaget seg over uskarpe bilder fra sitt nye digitale speilreflekskamera. Jeg importerte og så på bildene via Lightroom. Årsaken til uskarpheten? For lang lukkertid! Bildet er nemlig tatt på 1/15 sekund, og vis meg den våkne ungen som blir sylskarp på 1/15 sekund.  Data: Nikon D3200, f:4, 1/15 sek, ISO 800, 27 mm (i35 mm ekvivalent).

–Strålende, sa jeg, da jeg så bildet. Og så begynte jeg frisere litt på bildet, ikke minst å korrigere fargetemperaturen (fortsatt febersyk og nokså rød). Da jeg var ferdig, var også hun enig at det var et strålende bilde.

Og så fikk hun klar beskjed om å gå hjem og ta flere slike bilder av en flott liten kar. Mange bilder. Men hun måtte regne med å kaste 95 prosent av dem. Til gjengjeld kunne hun beholde 5 prosent bilder som det oser liv og energi av.

(I en liten parentes nevnte jeg at det kanskje kan det også kunne være smart å anskaffe seg et redigeringsprogram (a la Lightroom) slik at noen av disse bildene i bokstavelig forstand kunne bli løftet opp – og hengt på veggen.)

Et sylskarpt bilde av junior med sylskarp bakgrunn blir en grei «avbildning», men dette blir et bilde som forteller om en liten kar som er i bevegelse og som det er liv i.

 

Hva kan du gjøre hvis du vil eksperimentere med denne type bilder?

Det enkleste er å sette ISO-verdien på Auto, og så velge for eksempel fast eksponeringstid på 1/15 sekund (still inn på S (for shutter) og velg tid her). Prøv gjerne med litt saktere og litt raskere lukkertid også. Og så fyrer du løs. Etterpå kan du kose deg med å bla gjennom resultatet. Ta på deg «kunstnerbrillene» og se etter det spontane og uventede.
Lykke til.

Jeg har skrevet flere artikler om dette tidligere. Her er en av dem.

Reklamer

225 profesjonelle fototips

Det er interessant, lærerikt og til tider ikke så rent lite morsomt å låne øret til profesjonelle fotografer som gir gode råd. Digital Camera World har samlet sammen et stort antall slike tips: fra svært kjente og litt mindre kjente fotografer, 225 tips i alt. Du finner lenken nederst. Les og lær.

Martin Parr

Foto: Martin Parr
Foto: Martin Parr

Av ulike grunner trekker jeg frem tre Magnum-fotografer. Jeg starter med Martin Parr, en åpenbar humorist og «særing» (i positiv mening) som fyker rundt med ringblits, et makroobjektiv og film med knallfarger – og portretterer både livet i sin alminnelighet og folk i særdeleshet. Bildene blir deretter. Litt sånn hoderystende ble han med i Magnum-klanen.

Rådene hans er uansett underfundige. Råd 1: Forsikre deg om at folk ikke smiler. Hvis de gjør det vil bildene se ut som snapshots. Råd 2: Gå nærmere når du tar bilder av folk. Råd 4: Forsikre deg nok en gang om at folk ikke smiler. Dette er den største feilen amatører gjør når de portretterer folk.

Jonas Bendiksen

Foto: Jonas Bendiksen
Foto: Jonas Bendiksen

På topp i samme ranking-liste finner vi norske Jonas Bendiksen, som jeg tidligere har skrevet en egen sak om, basert på en av hans mange flotte prosjekter. Råd 1: Finn fotografiske temaer som du virkelig er engasjert i. Råd 3: Kom deg tidig ut av senga om morgenen, og fang det fantastiske morgenlyset (eller som det heter i en annen setting: «The early bird get the biggest worms»). Råd 4: Flytt deg rundt, ikke vær redd for å prøve nye måter å se virkeligheten på (og her tipper jeg han mener både i fysisk og overført betydning).

Peter van Agtmael

Foto: Peter van Agtmael
Foto: Peter van Agtmael

Så avslutter vi med nok en Magnum-fotograf, Peter van Agtmael, en amerikaner og fotojournalist som tross sin relativt unge alder har dekket ufattelig mye elendighet rundt om i verden. Også av denne grunn er hans gode råd så fine, for man skulle ikke tro at de kom fra en som har vært så lenge i ulike krigssoner. Råd 1: Lær av alle typer fotografer. Det er mye å lære av alle. “Båstenking” er dumt og begrensende.  Råd 3: Bry deg om dine fotoobjekter og behandle dem som du ønsker å bli behandlet selv. Råd 4: Vær beskjeden og ha et åpent sinn. Råd 5: Ikke bruk kamera som et mentalt filter. Vær tilstede i øyeblikket.

Lyst å få flere gode råd? Velbekomme!

Verdens største fotoutstilling – ever!

Dette er historien om verdens største fotoutstilling. Den ble til i januar 1955, altså for temmelig eksakt 60 år siden. Den besto av i alt 503 bilder som først ble vist i The Museum of Modern Art (MoMA) i NYC, og deretter sendt rundt, blant annet i store deler av Europa. Utstillingen ble sett av mer enn 9 millioner mennesker.

Har du lyst, kan du se utstillingen fortsatt. Men da må du, paradoksalt nok holde deg i Europa, og ta en tur til Clervaux Castle i Luxemburg.150202_untitled_001

Utstillingen heter «The Family of Man» – enkelt oversatt til «Menneskefamilien» på et slags norsk. Den er bygget opp tematisk og viser alt fra fødsel til død. Og det meste derimellom.

I 1955 var den andre verdenskrig bare 10 år unna, vi var godt inne i den kalde krigen og Europa forsøkte å stable seg på beina. MoMAs legendariske fotokurator, Edward Steichen, hadde med denne utstillingen visjoner langt ut over det fotografiske. I sum var den kanskje mest et fromt fremtidshåp om en bedre verden, der alle måtte forstå at vi mennesker på kloden er likeverdige og har de samme drømmer, lengsler og håp.150202_untitled_003

Steichen fikk samlet sammen et par millioner bilder fra kjente og mindre kjente fotografer fra USA og store deler av Europa. Her er «alle» de kjente representert. Pluss mange av de som etter hvert fikk et navn. Ikke minst må det ha vært et løft for etterkrigstidens Europeiske fotografer. Og ut fra dette enorme materialet ble 503 bilder valgt ut.150202_untitled_004

Utstillingen ble vist i tre måneder på MoMA før den, med økonomisk bistand fra United States Information Agency, la ut på en rundtur i 11 Europeiske land.  Deretter ble bildene utgitt i bokform med alle 503 bildene. Boka ble gitt ut i mange utgaver og opplag, og endte vel opp med et totalt opplag på fire millioner. En paperback-utgave står i bokhylla mi. Den kostet i sin tid 1 dollar. Jeg kjøpte den i et antikvariat for noen tid siden, for litt mer enn en dollar.150202_untitled_002

«The Family of Man» påstås å være verdens gjennom tidene største fotoutstilling, drevet frem av en visjonær kunstner og med backing av en nasjon som har bevist å kunne takle gjennomføringen av store hårete mål. På godt og vondt. «The Family of Man» er et produkt av sin tid, også fotografisk, og et spennende tidsbilde å dukke ned i.