Fugler – akkurat på rett plass i bildet

Alle fugler små de er

kommet nå tilbake.

Gjøk og sisik, trost og stær

synger alle dage.

 

Fugler kan være det lille elementet som bidrar til at et bilde blir litt mer enn «bare» et bilde. Det har hendt jeg har stått og ventet – opptil flere minutter – på en fugl som jeg ville ha akkurat et spesielt sted i bildet, og med vingene perfekt strukket ut. Jeg kaller slikt for tålmodighet.

9. april 2014, Hurtigruteskipet Richard With ankommer Brønnøysund på tur sør

Og det har hendt jeg har sett en fugl sitte akkurat der den burde for å passe inn i et bilde.

Det Bahamasregistrerte cruise-skipet Crystal Symphony lå til kai ved Fagernesterminalen i Narvik 21. juli 2015. Kråka i forgrunnen (i fokus) synes jeg bidrar til å lage ei historie ut av bildet.

Andre ganger har jeg satt kamera på multieksponering og bare fyrt løs fra lav vinkel og med kraftig vidvinkel – for om mulig å få ett eller to brukbare bilder.

Så har det hendt at jeg har stått og ventet på ett motiv, som for eksempel et fly inn for landing, og i løpet av innflyvningen har det dukket opp en fugl akkurat på rett sted og til rett tidspunkt. Det er dette man kaller ren og skjær flaks.

Konkurrenter i lufta i Brønnøysund. Widerøe i bakgrunnen inn for landing fra sør, 8. april 2014.

Noen fjærkre er skvetne og letter på flere hundre meters hold. Andre tar du i en situasjon der du kan skyte med hagle, og de likevel blir liggende å ruge på eggene sine eller passe på ungene sine.

Mefjordvær på Senja.

Vi er gudskjelov forskjellige. Noen bruker mye tid og penger, og ligger på dagevis med sine kostbare teleobjektiver for å fotografere en liten «titing» inni skogen. Ære være dem for det. Det er ikke min greie. I min verden er fugler derimot oftest mer et element som kan gi den perfekte komposisjonen, eller løfte et bilde opp fra et ordinært foto til å bli et spennende bilde.

Ørn
Lofoten, juni 2013: Utakleiv.
Havregryn og solsikkefrø i kokosnøtt. Oktober 2012, Efjord.

God fugle-fotojakt.

Reklamer

Noen hus i Finnmark

Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men jeg er altså opptatt av å fotografere hus som har fasonger og farger litt utenom det vanlig. Dette kunne sikkert en psykolog si mye om, men slik er det altså. Denne gang har jeg lyst å vise deg noen få av mine husbilder fra Finnmark.

Skallelv. Øst-Finnmark juli 2014. Klassisk gammel byggestil med fjøset bygget sammen med bolighuset.

I juli 2014 hadde jeg gleden av å kjøre rundt i deler av Finnmark, i hovedsak på strekningen fra Vadsø, til Vardø og så «rundt svingen», nordover til Hamningberg. Da er du så langt nordøst som det går an i dette kongeriket. Målt i breddegrader er vi her på nivå med Istanbul. Naboen i øst heter Russland, og nordover er det et stykke åpent hav før du havner på Svalbard.

Sandbukta, skipsvrak snudd og brukt som naust. Øst-Finnmark juli 2014.

I Finnmark fylke bor det omlag 76 000 sjeler. De har godt med plass. Måten man lever og bor på har opp gjennom tidene selvsagt blitt preget av klima, landskap, kultur, geografi, tilgang til (eller fravær av) byggematerialer, kanskje også naboskap. Jeg innbiller meg derfor at byggeskikk – i noen tilfeller en slags mangel på byggeskikk – blir en avspeiling av folkesjela. Ha nå også i mente at det meste av Finnmark ble svidd av i 1945 da tyskerne dro seg tilbake. Og til sist: Vær obs på at det moderne Finnmark er noe annet enn det du ser her.

Hamningberg. Øst-Finnmark juli 2014.

Hvis du vil se og oppleve litt av det samme som du ser på bildene her, så anbefales en tur. Strekningen fra Varangerbotn til Hamningberg er nasjonal turistvei. Sjekk kartet. Det er i all hovedsak én vei, frem og tilbake – med et par avstikkere.

«Kiberg. Øst-Finnmark juli 2014.»

Og, til sist, og bare sånn for ordens skyld: Joda, jeg tok en del andre bilder også. Ikke bare hus. De kan jeg kanskje vise en annen gang.

Tekniske data for bildene her:

  • Nikon D700
  • Sigma 12-24 4,5-5,6
  • Nikon 24-70 2,8
  • Nikon 70-200 2,8,
  • Teleconverter x1,4 TC
  • Sigma 50 2,8 makro
  • Bildene ble i sin tid prosessert i Lightroom 4,4.
    Golnes. Øst-Finnmark juli 2014. Fotokunstneren Rune Johansen var også her og fotograferte dette huset. Før eller etter?
    Ekkerøy. Øst-Finnmark juli 2014.
    Hamningberg. Øst-Finnmark juli 2014.
    Hamningberg. Øst-Finnmark juli 2014.
    Vardø. Øst-Finnmark juli 2014.

    Kiberg. Øst-Finnmark juli 2014.

 

Marsha Ivashintova, sovjetisk underground street photographer!

Husker du historien fra USA om Vivan Maier – den «franske» barnepiken som fotograferte et helt liv uten å vise bilder til noe og noen, og som først etter sin død ble oppdaget som en av de største street photographers ever.

Norske Elisabeth Meyer er ikke helt i samme klasse, men her er noen likhetspunkter.

Relativt nylig kom 30 000 negativer frem fra glemselen. Denne gang i Leningrad. Også denne gang bilder av en kvinnelig fotograf. Navn: Masha Ivashintsova (1942−2000).

Marsha levde et til tider turbulent liv, dels alene, men oftest sammen med ulike kunstnerkjærester – flere av dem dyktige fotografer. Det var et liv som ingen måte passet inn i det komministyrte Sovjetunionen. Deler av Sovjetisk kunstnerliv var rene undergrunnsbevegelser som ble dyrket og fremført hemmelighet. Mange av de som valgte å leve på siden av Sovjetregimes «lover og regler» måtte ta følgene av det. Så også Marsha og hennes like.

Da Marshas datter ganske nylig måtte rydde på loftet etter sin mor, fant hun og sin mann hauger med bilder og negativer. De så fort at de hadde ramlet over en skatt. Under et nytt politisk regime var det nå rom for å vise frem bildene og la Marsha få den heder hun fortjente.

De fleste bildene er tatt med Leica IIIc og Rolleiflex. Ekte Leica-kameraer må ha kostet en formue – også den gang. Marsha brukte i perioder også Sovjetiske «Leica-kloner» som Zorki.

Mange av bildene er digitaliserte, men det gjenstår en del. Det har vært utstillinger med hennes bilder, blant annet i USA og Polen. Jeg finner ingen bøker med og om hennes bilder, men på et fint nettsted med mange bilder og gode tekster får du et godt bilde av en spesiell dame, en dyktig fotograf og nok en av de mange skjebnene innen moderne fotografi. http://mashaivashintsova.com/

Tekst fra nettstedet:

For me this photograph is a metaphor of Masha’s life: alone, in the beautiful emptiness. Alone, but also in the center, being the perceiving subject, without whom the beauty would not exist. Masha kept her works in our attic because her photography was not created for an exhibition or a show. It was Masha’s endless attempt to understand the shades of the inner and outer world. They were pain, joy and the very manifestation of life — as was Masha’s life itself.

 

Kilde: Wikipedia og fotografens nettsted. Husk å klikke på bildene for å se disse i stort format, og for å kunne lese tekst om bildene.

Takk til Daniel N for tips om Masha Ivashintsova.

 

Hva er penest: Farge eller sorthvitt eller…?

I ny og ne ramler man over motiver som liksom skriker etter å bli eksperimentert litt med. Et antall gamle kjerrehjul (?) med snø på fanget oppmerksomheten.

Jeg gikk ganske tett på med mitt Fujifilm X-E3. Blender 10 for å få god dybdeskarphet. 1/400 sek med ISO 200. Normalzoom (18-55) innstilt på 48 mm som tilsvarer om lag 75 mm i fullformat. RAW-format, selvsagt. Det var utgangspunktet.

A: I Lightroom (LR) dro jeg gjennom min «standard-innstilling» for denne typen bilder: En svak s-kurve, litt Clarity og oppskarping til 40. Ikke mer, for da er det fare for å oppleve «worms» – et kjent men langt fra kjært fenomen med Fujis sensorer og LR. Denne innstillingen er lagt inn i User Presets, så jeg får alt med ett klikk. I tillegg la jeg her inn litt PostCrop Vignettering, og justerte eksponeringen. Punktum.

Men så dukket altså spørsmålet opp: Kunne dette fargebildet være like bra eller bedre i sorthvitt.

B: Denne konverteringen kan man gjøre relativt enkelt i LR, men siden jeg har en gammel gratisversjon av Silver Efex Pro som tilleggsprogram i Photoshop, så ble dette foretrukket, ikke minst pga. programmets mange maler. Jeg fant en med litt forsterket kontrast. Klikk. Dermed var fargebildet konvertert til sorthvitt på om lag 1 sekund. SEP er et snasent program som anbefales for deg som liker å eksperimentere med sorthvitt. Det koster noen få kroner nå.

C: Men kunne jeg ut fra det originale fargebildet vri og vrenge litt på farger for å få et litt mer spennende uttrykk? En utrolig enkel metode ligger i Photoshop under Image -> Adjustments -> Posterize. Her kan du enkelt velge om du vil la bildet bestå av 2 farger, 4 farger, osv. Du får resultatet på skjermen med en gang (Du må hake av for Preview). Jeg tror jeg valgte 4 farger her, og du kan vel mer eller mindre se hvordan algoritmene til Photoshop fungerer når du sammenligner med originalbildet øverst.

Og så: Da satt jeg der med tre ulike uttrykk på bakgrunn av ett og samme motiv. Hva var finest? Det hender jeg lar meg imponere over mennesker som i løpet av 1/1000 sek kan slå fast at bilde X er myyye bedre enn bilde Y og Z. Det hender også at jeg lar meg irritere grenseløst over slike mennesker. Ettersom årene har gått, har jeg blitt mindre og mindre skråsikker på det meste her i livet.

Hva som er best av de tre motivene? Sannelig om jeg vet!

Du må gjerne si hva du synes.

(Klikk på bildene for å se dem i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din)

En dag på havna – eller hvordan unngå å bli motiv-blind

Jeg bor i en havneby som i 120 år har sendt svensk jernmalm på kjøl ut fjorden. Og som i nesten like mange år også har tatt mot stadig større cruise-skip. I en slik setting kan man se for seg to alternative reaksjonsmønstre. A: Man blir blind for det som skjer på havna. B: Man blir i overkant sterkt opptatt av alt som flyter. Det er eksempler på begge.

«New Leonidas». Ved LKABs kai 5. Gross Tonnage: 87590, Deadweight: 170578 t. Length Overall x Breadth Extreme: 289m × 44.98m, Year Built: 2003, Reg Liberia.

En nå for lengst død amatørfotograf som bodde i et hus med god utsikt til havna innrettet seg med kamera og ei lang linse på en loftsbod, og herfra fotograferte og katalogiserte han hver eneste båt som kom for å hente jernmalm. Vi kaller dem malmskip. I tillegg fikk og kjøpte han bilder av eldre skip som han ikke hadde i arkivet. På et tidspunkt ga han hele samlingen til den kommunale bildesamlingen. Litt av en gave!

«Viking Sky». Gross Tonnage: 47842, Deadweight: 4826 t, Length Overall x Breadth Extreme: 228.28m × 34m, Year Built: 2017

Jeg har forsøkt å «rekruttere» amatørfotografer som har direkte utsyn til havna om å fortsette denne jobben. Uten hell. Det må nok ligge en genuin interesse i bunn.

Jeg går ofte tur med kamera. Når man er omgitt av hav i en sektor på om lag 270 grader, er det ikke til å unngå at man før eller siden kommer til havna. Da er det heller ikke til å unngå (?) at det blir tatt en del bilder av skip i ymse størrelser og fasonger. Ved innlegging via Lightroom prøve jeg som regel å legge inn skipsdata, hentet fra nettstedet MarineTraffic. Greit å ha.

Her er noen bilder fra en tur den 21. februar 2019. Et av bildene er høyaktuelle i dag, vel en måned senere, ettersom cruise-skipet «Viking Sky» lørdag 23. mars bare var 100 meter fra å gå i fjæresteinene og havarere i full storm i Hustadvika utenfor Romsdal. Litt av et scenario med 1300 godt voksne folk om bord. Det ser heldigvis ut til å gå bra.

Like bak «Viking Sky» ligger malmskipet «Centennial Harmony» ved den såkalte Fagernesterminalen.

«Centennial Harmony». Gross Tonnage: 92752, Deadweight: 181338 t, Length Overall x Breadth Extreme:, 291.98m × 45m, Year Built: 2011. Panama reg.

På motsatt side av havna, ved LKABs utlaster ved kai 5 ligger «New Leonidas» godt lastet og snart klar for avreise.

I en klasse for seg ligger gode gamle «Skogøy», som trofast tjenestegjorde på ruten Narvik – Svolvær i flere tiår, før hun ble erstattet av en hurtigbåt og solgt til Sverige. Den korte historien er at skipet lå halvveis nedsenket i en kanal nær Stockholm da et gjeng entusiaster med et pågangsmot av en annen verden ga seg f… på at de skulle redde skuta. Nå er hun tilbake i «hjembyen» og er under restaurering.

«Skogøy «- tidligere lokalbåt, nå under restaurering.

Hvordan er det med deg? Er du blitt «blind» for de hverdagslige hendelsene som skjer rett foran nesa di, eller klarer du å beholde evnen til å se dette, og fotografere det for ettertiden?

Kamera: Fujifilm X-E3. Linser Fuji 18-55 og 50-200. ISO 200. Frihånd.

Oslo – en (foto)messe verd

I fjor, i mars 2018, pakket jeg kofferten og dro 1400 kilometer til Hovedstaden – for å få med meg ei gratis fotomesse med mange foredrag som arrangeres av nettstedet og butikken foto.no. Det var det faktisk verd!

På fire dager rakk jeg 8-9 foredrag av flinke folk som kunne sine saker og/eller som hadde gode fotohistorier. I tillegg ble det selvsagt noen fototurer i byen, og besøk hos kjente og familie, så tiden ble benyttet godt.

Men du trenger ikke svi av tusenlapper på fly og hotell for å delta på årets fotomesse.

Foto: Andrea Gjestvang

Hvis du heller vil, kan du sitte hjemme i stua med PCen din, og følge livesending av flere av foredragene. Selvsagt får du mer med deg om du er tilstede. I tillegg kan du da diskutere hardware med folk fra de ulike leverandørene. Men det går altså å få med seg mye hjemme.

Langt fra alle foredragene sendes live, men her er flere som jeg umiddelbart har plottet inn for å se/høre.

Messa finner sted 27.-30. mars. Her finner du hele programmet:  http://kurs.foto.no/

Hvis du har tid/lyst/anledning/penger/osv. til å ta en Oslo-tur for å være tilstede, så kan det være smart å melde seg på raskt ettersom det bare er 50 plasser tilgjengelig på hvert foredrag.

Foto: Andrea Gjestvang

Første ut på onsdag ettermiddag er Andrea Gjestvang. Henne foredrag må du uansett få med deg! Hun er i en egen klasse. Bildene du ser her er hentet fra hennes nettsted, i et prosjekt om ungdom som vokser opp på små steder i Norge.

Blits: Litt ekstra lys – når det er nødvendig

Jeg vet at mange har et anstrengt forhold til blits. Men av og til er det nødvendig med litt ekstra lys. Å ta gode bilder med blits kan være en utfordring. Men som alltid gjør øvelse mester.

Mine to blitser tilpasset Fuji-x-systemet

To ferske blitseksempler:

Et nytt gondolanlegg ble innviet – i all enkelhet – men likevel med taler og snor-klipping. Det hele foregikk utendørs. Klokka var fem på ettermiddagen, lyset falt som en stein. I sørvest ble himmelen farget rød. Motlys!!! ISOen ble skrudd opp og opp. Jeg stoppet på 6400.

Nå var valget

  • A: Å eksponere etter folkene i forgrunnen og med det fullstendig brenne ut deler av himmelen.
  • B: Sette på min relativt lille og hendige Nissin i40 blits og gi en akkurat passe liten dasj lys for å lette opp ansikter, i et ellers korrekt eksponert bilde.

Valget var enkelt. Jeg kjørte kamera manuelt med full blenderåpning og eksponerte på 1/15 sekund. Blitsen ble satt på ca. ¼ styrke, som ble kjørt rett frem. Ting skjer fort under slike omstendigheter, så her kom lang erfaring til sin nytte.

Fordelen med å kjøre blitsen manuelt under slike forhold er at du har kontroll. Hvis kamera var satt i auto og blitsen var blitt kjørt i TTL, ville blitsen trolig sendt ut maks effekt. Resultat: Utbrente ansikter og trolig en helt mørk bakgrunn.

Så eksempel nr. 2. For få dager siden skulle jeg ta noen bilder inne i en dårlig belyst messehall. Også her stilte jeg inn 6400 ISO. Mitt Fujifilm X-E3 har ikke innebygget blits, men leveres med en liten blits som de fleste kanskje kan oppfatter som en vits. Det er ingen vits! Det var kun denne jeg hadde med i kameraveska. Se forskjellen på de to bildene. Blitsbilde f:8, 1/60 sek og blits rett på. Bilde uten blits har temmelig lik eksponering. Blitsbildet fungerer. Det andre ikke. Og alt takket være en bitteliten blits på 41 gram. Man skal ikke skue hunden på hårene.

Moral:

  • Skaff deg en tilpasset blits til kameraet ditt. Det trenger ikke å være rare greiene.
  • Lær deg å bruke denne, slik at du er bekvem med håndtering og bruk når det gjelder.