Arkitektur-foto

Ukens tema var arkitektur-foto. Den første og største snubletråden ble å forsøke å finne en begripelig definisjon på nettopp «arkitektur-foto». Bilder av hus? Eller detaljer? Må det i så fall være en moderne konstruksjon a la «Lambda»/Munch-museet? Kan det være et forfallent gammelt hus? Ei bru? En park?

Jeg forsøkte å finne en slags definisjon via Google, men ga opp.

Fuji X-T2, 1/200 sek, f:8, 55 mm, iso 200

En eldre engelsk herre med sin egen YouTube-kanal med tema arkitektur, påsto iherdig at arkitekturfoto måtte være bilder tatt med PC-objektiver eller storformatkameraer som retter opp fallende linjer, noe som åpenbart var aldeles forferdelig. En annen påsto at arkitekturfoto uten minst ett menneske i bildet var meningsløst.

Fuji X-T2, 1/80 sek, f:8, 150 mm, iso 200

Vi ga opp å gå «vitenskapelig» til verks. Livet er alt for kort til å la se hefte med slikt. I stedet lot vi løsningen være åpen. Her ser du litt av hva vi kom frem til. Denne gangen lot vi sære arkitekturløsninger (eller kanskje heller mangel på arkitektur) ligge, og beveget oss i hovedsak i det urbane rom.

Fuji X-T2, 1/1600 sek, f:7,1, 200 mm, iso 400

Det er spennende å gå på jakt etter linjer, farger, former og geometri forøvrig, enten man nå spaserer i Barcode eller farter rundt på Finnmarkskysten eller i en liten nordnorsk småby. Kanskje blir du litt inspirert av disse bildene til å ta en fotrunde på ditt sted.

Fuji X-T2, 1/640 sek, f:8, 10 mm, iso 200. Foto: Jan Arne Emilsen.

God fotojakt.

Fuji X-T2, 1/250 sek, f:8, 200 mm, iso 400

Refleksjoner

For en som i hovedsak jobber med å dokumentere virkeligheten, er det herlig befriende i ny og ne å eksperimentere med andre uttrykk. Her får du noen eksempler på bilder som på en eller annen måte viser og speiler to eller flere uttrykk. Håper du blir litt inspirert 😊

Det er flott å kunne ta på seg «kunstner-hatten» og forsøke å tenke utenfor boksen. I tillegg til å ta en fototur med eneste mål å forsøke å fotografere refleksjoner – i fysisk betydning – så ønsket jeg å stramme inn uttrykket ved å kun fotografere med normaloptikk. I mitt tilfelle betyr dette at jeg på min trofaste Fuji X-E3 kun benyttet en 35 mm. I fullformat blir dette tilsvarende 50 mm, eller 52,5 for å være helt nøyaktig. Jeg kunne selvsagt like gjerne fotografert med en vidvinkel eller ei tele, men jeg valgte altså «normal». Bruk det du ønsker, men gjerne fastoptikk.

Jeg kunne sagt mye om nettopp bruk av optikk, men dropper det i denne omgang. Dette er mer et lite tips til deg om å gjøre noe av det samme.

Som vanlig kan du se bildene i maks format ved å klikke på dem, og du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din.

Jeg gikk forbi en restaurant med gjester inne. I forhold til personvern og alminnelig høflighet, ville ikke jeg ta opp kamera og fotografere på vanlig måte. Kanskje i Tokyo eller på Manhattan, men ikke i Norge og ikke i min lille småby. Da har jeg en teknikk med å holde kamera i brysthøyde og ta et antall bilder – og håpe på at både fokus og utsnitt blir bra. Det blir det som regel ikke, men av og til kan det klaffe. Som nå. 1/100 sek, f:4, ISO 250. Og som nevnt 35 mm.

Disse blir ikke forulempet om jeg tar opp kamera og sikter. Her gjaldt det å få en miks av innhold i vinduet og refleksene utenfra. 1/50 sek, f:5,6, ISO 250.

En utendørs fotoutstilling ble reflektert i vinduet til et bibliotek. Slik blir det både fotografier og bøker. 1/25 sek, f:5, ISO 250.

Til sist kommer det bildet jeg var mest fornøyd med: Det er en del av et monument som speiler skyene. 1/4000 sek, f:1,4, ISO 250.

God foto-tur!

Fjellskyer og spennende bilder

Av og til er det bare litt «meteorologi» som skal til for å skape et spennende bilde. Hvis du på forrige bloggartikkel merker deg fjellet foran masta på fembøringen, så ser du her samme fjellformasjon, nå riktignok fra «baksiden». Fjellet heter Kuglhornet (981 m). På enkelte kart er det riktignok feilaktig kalt Huglhornet, også kalt Kulhornet.

Jeg kom kjørende og ble oppmerksom på fenomenet med skyer rundt toppen, og måtte selvsagt stoppe. Det meste av Kuglhornet var pakket inn i tåkeskyer, slik at kun det som så ut som noen forrevne monolitter sto igjen. Skyene endret litt form, men i all hovedsak holdt de seg slik rundt toppen så lenge jeg sto der. Det var varmt, og det blåste inn fra havet.

Klikk på bildet og se det i stort format. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.

Bildet ble tatt i jpg og i Acros-modus (sorthvitt), og ellers minimalt behandlet i Lightroom. Acros gir en fantastisk rik nyansering og en spesiell skarphet – rett i kamera. Tekniske data forøvrig: Fuji X-E3, 16-80 @60 mm, ISO 200, 1/1000 sek, f:6,4.

Stilig men vanlig

Jeg lurte på hva som skapte disse skyene. Yr.no svarte ganske kjapt: «Dette er skyer som dannes på grunn av oppdrift nær fjellet. Stilig bilde, men ganske vanlig!»

Man takker for litt skryt, selv om det altså ikke var noen meteorologisk sensasjon.

Og slik ser fjellet ut, fotografert omlag fra samme standpunkt.

Værtegn

Såpass vanlig er dette fenomenet, at det brukes som ett av flere værtegn: «Når fjellet tar på seg sin hatt, blåser det innover i hele natt». Eller tilsvarende: «Når Oksen tek på seg sin hatt, blæs det innyver den heile natt». Med andre ord: Tørr innlandsluft erstattes av fuktigere havluft som kondenseres til skyer i oppdriften fra de varme steinmassivene. Været endrer seg gjerne når vinden endrer seg, og dette skjer vanligvis først høyere oppe. Når det samler seg skodde rundt fjelltoppene, kan det tyde på at det snart blir fuktigere også i lavlandet.

Mer her

Flere værtegn finner du her.

Hvis du er interessert i skyer som meteorologisk og fotografisk fenomen, foreslår jeg at du leser denne bloggartikkelen.

Fembøring – og skuddklart kamera

Det hender man er på rett sted til rett tid. Da hjelper det lite å ha kamera nederst i sekken og med feil optikk. Fra min tid som fotojournalist ble det en vane å alltid være skuddklar og med et passende objektiv på kamera. Det er vel noe de fleste kan trene seg opp til – hvis det er ønskelig.

Bildet her er fra en av dagene i Nord-Norge da lufta sto stille og fjorden lå som et speil. Det var så varmt at man nødig gikk, men derimot skaffet seg litt ventilasjon ved å sykle. I shorts. Det er ikke vanlig!

Jeg syklet ut av byen, ned til ei strand, der jeg speidet etter et spesielt motiv. Plutselig hørte jeg motordur fra sjøen. Av den rolige sorten. I fin fart kom en fembøring glidende gjennom sjøen, slik som bare denne type båter gjør.

Klikk på bildet for få det i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre

Mitt kamera ligger lett tilgjengelig i sykkelveska på styret, men nå var det allerede i bruk. Båten kom ganske fort. Jeg rakk bare fem-seks bilder mellom holmer og skjær. Det gjaldt jo også å få en bra komposisjon, noe som ikke var aldeles enkelt sånn «on the fly». Jeg valgte dette bildet som det mest harmoniske: Skjær med varme farger gir bra forgrunn, så den stilige båten og deretter landskapet langt bak i blå varmedis.

Kamera: Fuji X-T2. Linse: Fuji XF 16-80 F4 R OIS WE, @ 80 mm. f:8, 1/640 sek og ISO 200.

Hvis du er kjent i området og/eller fjellklatrer, kan jeg opplyse av fjellformasjonen foran masta heter Kuglhornet og ligger i Efjord.

Båten heter «Frøya» og eies av Paul Larsen. Jeg er imponert over entusiaster som bruker tid og (mange) penger på å ta vare på vår kystkultur.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker dette bildet. Kanskje har det noe med «roen» i bildet å gjøre. Kanskje har det også noe å gjøre med at dette motivet er tidløst, og i prinsippet kunne vært avbildet/malt for hundre år siden.

Her er hva Store norske leksikon skriver om fembøringen: Fembøring er en nordnorsk tradisjonsbåt som ble bygget for fiske med torskegarn eller skreigarn, og er den aller største av nordlandsbåtene.

De første fembøringene ble bygget på slutten av 1700-tallet og var mellom 10,6 og 11,6 meter lange, hadde seks rom og et mannskap på seks.

Fembøringen kjennes blant annet igjen på den karakteristiske løftingen akter, en slags kahytt som kunne brukes til ly og overnatting når man seilte til og fra de store fiskeriene. Løftingen ble satt på land under selve fisket.

Men ikke glem av det med å ha kamera skuddklart.

Sommer-modus i bloggen

Da går Infotobloggen over i sommermodus. I ukene fremover planlegger jeg å legge ut ett bilde i ny og ne, og så drodle litt omkring dette. Det kan være et bilde jeg er fornøyd med. Det kan også være et bilde som er det motsatte.

For noen dager siden traff jeg på denne lille skrotten på hytta. Passe ubeskjeden og uredd, spratt den rundt i ei lita furu, på jakt etter konglefrø, men også for å sjekke om min fôrings-automat for småfugler var på plass igjen. Han var en racer etter å robbe denne for innhold.

Mitt Fuji X-E3 med 16-80 mm f:4 OIS WR lå klart (som alltid), og etter beste evne var det bare å fyre av når han tok noen små stopp her og der i treet. Jeg savner et kamera med intelligent autofokus, hvis du skjønner hva jeg mener. Altså noe som kan skille snørr og bart, greiner og ekorn.

For å få en viss dybdeskarphet stilte jeg inn på f:6,4 og kjørte maks zoom, dvs. 80 mm, tilsvarende 120 mm i fullformat. Tiden står på auto, og den ble 1/180 sek. Med to knepp ned på blenderen håpet jeg å få ansikt og øyne skarpe. Det fikk jeg. Men de 10 andre bildene som jeg rakk å ta var ikke i nærheten av dette, verken motivmessig eller med hensyn på skarphet.

Snuten på dette bildet er svakt uklar. Fokus ligger på værhårene og øynene. Kroppen og beina er uskarpe. Det akkurat slik jeg vil ha det.

Men jeg velger å si at dette bildet er 10 prosent erfaring og 90 prosent flaks. Vel, i beste fall 50/50 🙂

Fotojakt med tema

Jeg vil tro at mange fotoamatører jakter etter gode objekter på måfå. Altså: Man tar med kamera og håper at man finner «et eller annet». Greit nok. Men for å skjerpe sansene anbefaler jeg at du velger et tema på forhånd, og så jakter kun på dette.

Dette er noe du kan gjøre på egen hånd, men også sammen med andre. Gi deg en frist, og velg ut de tre beste bildene. Det ideelle er å gjøre dette sammen med andre. Du kan lære mye av hva andre måtte mene om bildene dine. I våre dager kan du enkelt utveksle bilder via internett, og ha «jurymøte» via for eksempel Google Meet.

Her ser du resultatet av ukens lille utfordring. Tema var Linjer. Det kan jo være så mangt, både helt rette og snirklete, både bokstavelig og i overført betydning.

I et maritimt miljø var det lett å finne linjer i en gammel trebåt. Jeg ser også linjer i en gammel rustet wire-trommel. Akkurat dette bildet kjørte jeg via Photoshop (Image -> Adjustment -> Posterize).

Stein har vi nok av i Norge, og her finnes mange spennende linjer og figurer.

Til sist: Med Norges nest lengste hengebru rett rundt svingen, er det ikke unaturlig å tenke linjer her.

Gi deg selv en oppgave pr. uke. Det skjerper sansene og kreativiteten. Tror jeg, i alle fall.

God fotojakt.

Gråfilter og lang lukkertid

I ny og ne kan det være både stilig og passende å bruke lang lukkertid for å la bevegelser blir uskarpe. Klassiske motiver er små fossestryk og bølger. Det er ganske enkelt å lage slike bilder. Alt du trenger er vanligvis et gråfilter. Dette er nødvendig å for å få «mindre lys» inn på sensoren.

Nå finnes det variable gråfilter. Ellers kan ND4 være OK. Hvis du vil ha virkelig lange eksponeringstider må du kanskje opp i et system som heter Lee, og her velge Lee Stopper (se bilde over) – eller tilsvarende.

Fuji X-E3, 16-80 mm @ 80, ISO 200, f:16, 1/6 sek.

Personlig synes jeg små elver og fossestryk blir penest når du fortsatt kan se bevegelsene og strukturen, dvs. at ikke alt er en melkehvit strøm. Da snakker vi vanligvis om 1/6-1/15 sek. I slike tilfeller kreves eksempelvis ND4, og da ender du ofte opp med f:16 og ISO 200.

Hvis du derimot ønsker skikkelig lange lukkertid, må du ha et virkelig mørkt filter. Jeg har Lee Stopper. Systemet består av en konverteringsring fra det objektivet du ønsker å bruke, og til festesystemet for disse firkantede filtrene. Du får kanskje et lite inntrykk av bildet øverst.

Når filtret er så mørkt, ser du ikke gjennom det. Dette krever en viss metodikk: ISO må være fast og lav (altså ikke på auto). Så må du først fokusere og låse avstanden. Deretter må du sette ønsket blender, vanligvis i den øvre enden før linsa begynner å bli uskarp – oftest f:11-16. Så må du notere deg lukkertiden. Når det er gjort kan du montere på det mørke filteret. Det er smart å ha lastet ned en app for Lee Stopper. Nå kan du direkte lese av verdien. Illustrasjonen her er en screenshot som forteller at om du målte 1/30 sek uten filter, så vil lukkertiden med filter være 30 sekunder (med en Lee Stopper 10x).

Nå trykker du på fjernutløseren og bildet tas. Har du et skikkelig kamera vil du oppleve at det tar lang tid før bildet dukker opp på skjermen din. Dette fordi kamera normalt tar et ekstra bilde for å fjerne støy fra sensoren.

Det kan bli spennende bilder når for eksempel både hav/bølger og skyer flyter helt ut.

Vær obs på at du kan bruke eksakt samme teknikk for å «fjerne folk fra bilder».

Jeg har så langt ikke sagt et ord om stativ, men et solid stativ er selvsagt nødvendig for å få skarphet i de andre elementene du ønsker skarpe i bildet.

McCurry i Italia

Se og lær: Jeg abonnerer på bloggen til Steve McCurry. Det anbefales. Men i ny og ne hender det at jeg får nok av tette, varme portretter av eldre damer og herrer i Afganistan (eller i den delen av verden), og da blar jeg fort forbi.

_DSC6808, Silversea, Sicily, Italy, 07/2017, ITALY-10864. IG: #Ragusa, #Sicily, #Italy, 2017. 06/23/18 Las Vegas Silversea exhibition Retouched_Sonny Fabbri, Morgan Shortell 3/22/2019

For en tid siden kom imidlertid en fotoblogg litt utenom det vanlige – mer nær vår Europeiske kultur: «Soul of Italy». Du finner bloggen her.

Det er i samme stilen som vi er vant til, men her er bilder som jeg i større grad kan lære noe av. Det er bilder som er fotografert med en metodikk som jeg mener vi alle kan bruke i noen anledning, kanskje til og med her til lands. (Jeg mener, jeg blir neppe å dra til Afghanistan med det første).

_2SM3433, 4/13/2012, Umbria, Italy

Jeg har ikke tenkt å si noe mer. Bildene snakker godt nok for seg. Men les deg gjerne opp på fotografen. Du finner flere artikler i denne bloggen. Bare søk på navnet.

Enjoy.

17. mai-foto i historisk perspektiv

Når man gjør forsøk på å fotografere «i evighetens perspektiv» må man ofte velge litt andre motiver og vinkler enn om bildene for eksempel skulle brukes i morgendagens avis.

I all hovedsak dokumenterer jeg dagen i dag, men med tanke på fremtiden. Bildene havner i eget arkiv, og overføres med visse mellomrom til vårt museum.

Når jeg tar bilder må jeg spørre meg selv: Hva vil være interessant om x antall år fra nå? Innimellom har jeg på følelsen av å lykkes med det.

Her får du et lite gløtt inn i noen av de bildene jeg tok 17. mai i år, og litt av begrunnelsen for å ta nettopp disse bildene på en nasjonaldag som nok en gang var preget av corona-pandemien. Bakteppet kjenner du: Ingen ansamlinger, ikke tog, ingen arrangementer.

Men noen aktiviteter fikk 17. mai-komiteer rundt om i landet til. Også i min lille krok av verden.

Det flagges. Jeg har bilde av hele bygningen, men syntes at symmetrien og «lovmessigheten» i plasseringen av flagg var spennende. Var dette et pålegg fra styret i blokka, eller var montasjen av flaggholdere en del av entreprisen?

Jeg tok ikke bilder av alle tidlige kransnedleggelsene rundt om i byen, men nøyde meg med dette ene monumentet tatt litt senere på dagen, der vi en gang i året minnes de sivile i kommunen som mistet livet under andre verdenskrig..

Mens vi feirer nasjonaldagen er det business as usual for resten av verden. Også for et antall filipinske sjøfolk om bord på en malmbåt på Narvik havn. Skipet ble tauet inn til en cruise-kai for å gjøre kontakt og sykehusinnleggelse enklere. Det er vel både første og siste gang at et malmskip festes her. Alle om bord er smittet av corona. Én døde for noen dager siden.

Her får et av byens alders/sykehjem musikalsk besøk med tilbørlig avstand både til beboerne og mellom musikerne. Snøen på fjellet bak (1000 moh) kan om noen år fortelle om hvor langt våren var kommet i 2021.

Samme korps. I bakgrunnen ser du et svensk flagg. Det tilhører et svensk representasjonsbygg for selskapet som skiper ut jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna.

Korpset, Folkehjelpa og en gammel dame i rullestol. Jeg tipper hun hadde bedt spesielt om å komme nær musikken: Kanskje en hel liten historie, men en som tenner meg.

Tre generasjoner (?), to flagg og blankpussede sko. På torvet mens musikken spiller. Fint med noen detaljbilder.

Musikkorps på trappa til rådhuset. Her kan man se at folk stort sett holdt korona-avstand. Også fint med total-bilder.

I år var det kortesje med veteranbiler og amerikanske bilder – i de fleste farger og fasonger. Jeg falt for «Agnes».
Og helt til sist kom russen.

Undres hvordan vi feirer 17. mai om 25 år. Finnes det korps i gatene, og korps som spiller foran gamlehjem – hvis det da finnes gamlehjem. Vil russen fortsatt feire – og finnes det lengre russ slik vi har det i dag? Vil det overhode være lov å kjøre med bensindrevne biler fra gamle dager? Og, vil pandemier være noe vi må leve med – lenge? Til sist lurer jeg på det med svensk flagging på nasjonaldagen.

Eller kanskje vil det aller meste være som det alltid har vært….

Vidvinkel og tele: All inn one

For oss fotografer finnes det haugevis med objektiver å velge mellom, alt fra fisheye via supervidvinkel og opp til ekstreme teleobjektiver. For å dekke hele «spekteret» kan det bli mye å drasse på, og dyrt blir det også. Kunne det ikke vært smartere å lage ett objektiv, som liksom dekket det aller meste, fra vidvinkel til tele?

Joda, og de finnes til gangs. Men så finnes også den gamle gode regelen om at man sjelden får både i pose og sekk. Jo større område slike objektiver dekker, jo dårligere er de ofte rent optisk. Dessverre. Det betyr at du kan få uskarphet, gjerne i ytterkantene, og vanligvis mer jo større blenderåpning du bruker. Opp gjennom årene har jeg hatt opptil flere dårlige eksempler på dette, men verden går fremover, og mye kan være forandret.

Kit-objektiv
Etter at jeg konverterte til Fuji, har mitt skarpe og gode 18-55 mm f:2,8-4 objektiv vært en trofast følgesvenn. Det er/var et såkalt «kit-objektiv», som til en fornuftig mer-pris fulgte med et av husene. Det har passe greit zoom-område og er faktisk skarpt i massevis. Men, det er litt «trangt», så ofte har jeg savnet litt mer på tele-området. Og gjerne litt mer vidvinkel.

Turist-tele
Vi begynner nå å snakke om det man lett foraktelig kaller en «turist-tele»: Altså det ene objektivet som du skrur på og bruker på hele ekspedisjonen til Nepal. Eller på ferien til Kreta. Et som dekker det meste, slik at du slipper å dra med deg kilovis med optikk og slik at du også slipper å få støv på sensoren gjennom hyppig objektiv-bytte.

Fuji har noen slike, blant annet et 16-80 f:4 og et 18-135 f:3,5-5,6. Det var en av disse jeg hadde lyst på.

Les tester
Før du velger kan det være smart å lese seg opp på tester. Her vil jeg anbefale den svenske nettbutikken Cyberphoto.se som jeg opplever har tester til å bli kloke av. Bare sjekk!

Hos Cyberphoto får 18-55 gullmerke, mens begge de to andre får sølv. Altså: God nok til sitt bruk, og det vil her si til reisebruk og når du vil reise lett. 16-80 blir optisk sett vurdert som å ligge mellom de to andre. Prismessig ligger dessverre 16-80 på topp, noe som ikke er uventet på grunn av fast blender. Etter å ha vurdert en del og konferert med bankkontoen min, slo jeg nettopp til og kjøpte 16-80 mm.

Etter få dager ramlet pakken ned i postkassa mi, og jeg måtte selvsagt sporenstreks ut og teste: Mest for å se hvor mye mer 16 mm var enn 18 mm på vidvinkelsiden, og hvor mye mer 80 mm tele var i forhold til 55 mm. Se bildeeksemplene.

Bildene er tatt i jpg-format, og bare justert litt for hvitbalanse og eksponering. Alt i Lightroom. Jeg har ikke studert skarpheten i detaljer, men slår umiddelbart fast at dette er bra nok. Jeg finner ingen store forskjeller i midtpartiene, men muligens litt svakere resultat i kantene, helt som omtalt.

Etterord: Hvis du lurer på hva som er fotografert, så er det normal trafikk på Narvik havn, på to av lasteterminalene til LKAB. Herfra sendes svensk jernmalm fra gruvene i Kiruna ut til det meste av verden. Bukserbåtene har her akkurat manøvrert et skip på plass.

Ved kai lengst bort: AQUAEXPLORER. Det er en bulk carrier bygget i 2012 og seiler under Liberiansk flagg. Skipet er på 178929 DWT, det er 292 meter langt og 45 meter bredt. Svært mange skip som kommer for å hente jernmalm på Narvik havn er ca. 300 meter langt og 50 meter bredt, eller om lag samme størrelse som tre fotballbaner etter hverandre.

Ved nærmeste kai: TAURUS CONFIDENCE er også en bulk carrier bygget i 2018 og er registrert på Marshall-øyene. Skipet er på 63270 DWT, og er 200 meter langt og 32 meter bredt.

Mer stemning med uklar forgrunn

«Husk på å få en god bakgrunn i bildene dine». Det er et evig mantra. Man kunne også sagt «… men glem heller ikke å skape en fin forgrunn på noen av bildene dine». Det er enkelt, og kan ha en fin effekt på enkelte bilder.

Sørg for å plassere «noe» helt nær objektivet; ei flaske, en plastpose, blomsterblader eller kronblader, egentlig hva som helst. Men nært, slik at det bare blir en effekt og ikke noe som stjeler oppmerksomhet fra hovedmotivet.

Du må fotografere med såkalt blenderforvalg, og stille inn på stor blenderåpning. Kanskje må du også stille avstandsmålingen inn på spotmåling, samt at du trolig også må lære deg teknikken med å pre-fokusere og så låse denne ved å trykk utløseren litt ned.

Det svenske «fotolærehuset» Moderskeppet har mange flotte tilbud som vil gjøre deg til en bedre fotograf. Her får du en liten video (2:18 min) som forteller deg akkurat om uklar forgrunn.

Se og lær. Bildene her er fra denne videoen.

Ta på deg «kunstnerhatten»

For en som er vant til å dokumentere verden, kan det av og til være spennende å ta på seg «kunstnerhatten».

For flere år siden frekventerte jeg en lokal fotoklubb. Her var det mange kreative mennesker som brukte mye tid på å tenke gjennom motiver, se løsninger, og deretter jobbe lenge i det digitale mørkerommet. Ære være dem for det. Jeg har verken kreativitet eller tålmodighet til slikt.

Men altså, av og til, og gjerne når det er overskyet og verden liksom ikke innbyr til farger, så tar jeg jeg på meg den andre «hatten», eller de andre «brillene», eller hva man nå kaller det. Da går jeg på jakt etter helt andre motiver enn jeg daglig jakter på.

Du ser et par eksempler her.

Hvis du tenker at slutt-resultatet skal være sorthvitt, så kan det likevel være lurt å fotografere i RAW, men sette kamera i sorthvitt-modus, slik at du på skjermen ser hva du har fått, og hvordan det kan ta seg ut monokromt. Fordelen med dette er at du kan se om motivet egner seg til sorthvitt, siden ulike fargetoner kan gi samme gråtone. For eksempel vil en rød tomat mot en grønn bakgrunn, fungere dårlig siden begge får om lag samme gråtone.

Når du kommer hjem kan du bestemme deg for om det skal være farge eller sorthvitt, siden RAW-innstillingen gjør at du har et komplett fargebilde på minnekortet.

Bildene her er fjorårets vekster mot snø i bakgrunnen, som er lagt uskarp. Det er alltid en blendermessig avveining mellom å legge bakgrunnen soft/uskarp, og samtidig få nok skarphet i motivet. Er du i tvil, så prøv deg frem med ulike blendere, og så ser du etterpå hvilken blender som fungerte best (=skarpt nok motiv, og uskarp nok bakgrunn). Bildene er prosessert i Lightroom, der jeg brukte LRs B&W Presets som ble lett modifisert.

Begge bildene er tatt med Fuji X-T2 og med en 18-55 mm f:2,8 – 4 og ISO 200.
Strået med blad er tatt med 55 mm, 1/120 og f:8.
Kurvblomsten er tatt med 55 mm, 1/240 og f:5,6.

…og så kan det være smart å vurdere å melde deg inn i din lokale fotoklubb. Mye flinke folk her som du kan få hjelp av.

The Genius of Photography

I 2007 laget BBC en seks-episoders serie om «Geniene innen fotografi» (fritt oversatt fra The Genius of Photography»). Det er en makeløs flott serie, i beste BBC-kvalitet. Her får du alt fra den spede begynnelse og til i dag.

Hver episode er på knapt 1 time, så dette er ikke noe du sluker på en kveld. Se en episode i gangen, når det passer. Dette er en serie til å bli klokere av og til å få nye innfallsvinkler i dette spennende faget.

Du finner serien her

The series explores every aspect of photography from daguerreotype to digital, portraits to photo- journalism and art to advertising, and includes interviews and encounters with some of the world’s greatest living photographers including William Eggleston, Nan Goldin, William Klein, Martin Parr, Sally Mann, Robert Adams, Juergen Teller, Andreas Gursky, Jeff Wall and many others.

Episodes are: Fixing the Shadows, Documents for Artists, Right Place, Right Time?, Paper Movies, We Are Family and Snap Judgements.

Med pannekake på tur

Noen objektiver har fått betegnelsen «pannekakeobjektiv». De er små og hendige. Påsatt min lille Fuji X-E3 går det hele rett i lomma. Gatefotografer virker mindre skremmende med noe så smått foran kamera.

Jeg tenker at fastobjektiv generelt har en betydelig komposisjonsmessig «oppdragende» effekt: Du kobler hodet automatisk om i det øyeblikket du setter på fastobjektiv på kamera. Det er dette du har å forholde deg til. Punktum. Alt du nå ser på din ferd, vurderes opp mot antall millimeter på linsa. Det blir litt som å gå på rypejakt: Ser du ei rype på 50 meters hold, så løfter du ikke engang opp hagla.

Redningsstige på Fagernes. Foto 24. feb 2021

For noen dager siden gikk jeg ut med min relativt nykjøpte 18 mm F2,0 R påsatt mitt Fuji X-E3. Tanken var å se etter de objektene jeg vanligvis ikke er ute etter, og alt innen rammen av en 18 mm.

Bredbåndkabel som ikke trivdes, og ville ned igjen. Foto 24. feb 2021. Dronningens gate 3.

Jeg dokumenterer mye, så denne gang tenkte jeg å undersøke om det var et snev igjen av en «kunstnerisk» åre. Noen av bildene er vedlagt her, så kan du jo vurdere selv.

Detaljer om en sommer som var og håp om en som kommer. Foto 24. feb 2021

Alle bildene her er tatt med en 18 mm f:2,0 R. Har du ikke fastobjektiv? Tips: Sett en liten lapp med tape over zoomen. Nyttig erfaring.

Fagernesveien 26 er en kakofoni i farger og former. Man må kanskje være fotograf for å synes at dette er vakkert. Foto 24. feb 2021