McCurry i Italia

Se og lær: Jeg abonnerer på bloggen til Steve McCurry. Det anbefales. Men i ny og ne hender det at jeg får nok av tette, varme portretter av eldre damer og herrer i Afganistan (eller i den delen av verden), og da blar jeg fort forbi.

_DSC6808, Silversea, Sicily, Italy, 07/2017, ITALY-10864. IG: #Ragusa, #Sicily, #Italy, 2017. 06/23/18 Las Vegas Silversea exhibition Retouched_Sonny Fabbri, Morgan Shortell 3/22/2019

For en tid siden kom imidlertid en fotoblogg litt utenom det vanlige – mer nær vår Europeiske kultur: «Soul of Italy». Du finner bloggen her.

Det er i samme stilen som vi er vant til, men her er bilder som jeg i større grad kan lære noe av. Det er bilder som er fotografert med en metodikk som jeg mener vi alle kan bruke i noen anledning, kanskje til og med her til lands. (Jeg mener, jeg blir neppe å dra til Afghanistan med det første).

_2SM3433, 4/13/2012, Umbria, Italy

Jeg har ikke tenkt å si noe mer. Bildene snakker godt nok for seg. Men les deg gjerne opp på fotografen. Du finner flere artikler i denne bloggen. Bare søk på navnet.

Enjoy.

17. mai-foto i historisk perspektiv

Når man gjør forsøk på å fotografere «i evighetens perspektiv» må man ofte velge litt andre motiver og vinkler enn om bildene for eksempel skulle brukes i morgendagens avis.

I all hovedsak dokumenterer jeg dagen i dag, men med tanke på fremtiden. Bildene havner i eget arkiv, og overføres med visse mellomrom til vårt museum.

Når jeg tar bilder må jeg spørre meg selv: Hva vil være interessant om x antall år fra nå? Innimellom har jeg på følelsen av å lykkes med det.

Her får du et lite gløtt inn i noen av de bildene jeg tok 17. mai i år, og litt av begrunnelsen for å ta nettopp disse bildene på en nasjonaldag som nok en gang var preget av corona-pandemien. Bakteppet kjenner du: Ingen ansamlinger, ikke tog, ingen arrangementer.

Men noen aktiviteter fikk 17. mai-komiteer rundt om i landet til. Også i min lille krok av verden.

Det flagges. Jeg har bilde av hele bygningen, men syntes at symmetrien og «lovmessigheten» i plasseringen av flagg var spennende. Var dette et pålegg fra styret i blokka, eller var montasjen av flaggholdere en del av entreprisen?

Jeg tok ikke bilder av alle tidlige kransnedleggelsene rundt om i byen, men nøyde meg med dette ene monumentet tatt litt senere på dagen, der vi en gang i året minnes de sivile i kommunen som mistet livet under andre verdenskrig..

Mens vi feirer nasjonaldagen er det business as usual for resten av verden. Også for et antall filipinske sjøfolk om bord på en malmbåt på Narvik havn. Skipet ble tauet inn til en cruise-kai for å gjøre kontakt og sykehusinnleggelse enklere. Det er vel både første og siste gang at et malmskip festes her. Alle om bord er smittet av corona. Én døde for noen dager siden.

Her får et av byens alders/sykehjem musikalsk besøk med tilbørlig avstand både til beboerne og mellom musikerne. Snøen på fjellet bak (1000 moh) kan om noen år fortelle om hvor langt våren var kommet i 2021.

Samme korps. I bakgrunnen ser du et svensk flagg. Det tilhører et svensk representasjonsbygg for selskapet som skiper ut jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna.

Korpset, Folkehjelpa og en gammel dame i rullestol. Jeg tipper hun hadde bedt spesielt om å komme nær musikken: Kanskje en hel liten historie, men en som tenner meg.

Tre generasjoner (?), to flagg og blankpussede sko. På torvet mens musikken spiller. Fint med noen detaljbilder.

Musikkorps på trappa til rådhuset. Her kan man se at folk stort sett holdt korona-avstand. Også fint med total-bilder.

I år var det kortesje med veteranbiler og amerikanske bilder – i de fleste farger og fasonger. Jeg falt for «Agnes».
Og helt til sist kom russen.

Undres hvordan vi feirer 17. mai om 25 år. Finnes det korps i gatene, og korps som spiller foran gamlehjem – hvis det da finnes gamlehjem. Vil russen fortsatt feire – og finnes det lengre russ slik vi har det i dag? Vil det overhode være lov å kjøre med bensindrevne biler fra gamle dager? Og, vil pandemier være noe vi må leve med – lenge? Til sist lurer jeg på det med svensk flagging på nasjonaldagen.

Eller kanskje vil det aller meste være som det alltid har vært….

Vidvinkel og tele: All inn one

For oss fotografer finnes det haugevis med objektiver å velge mellom, alt fra fisheye via supervidvinkel og opp til ekstreme teleobjektiver. For å dekke hele «spekteret» kan det bli mye å drasse på, og dyrt blir det også. Kunne det ikke vært smartere å lage ett objektiv, som liksom dekket det aller meste, fra vidvinkel til tele?

Joda, og de finnes til gangs. Men så finnes også den gamle gode regelen om at man sjelden får både i pose og sekk. Jo større område slike objektiver dekker, jo dårligere er de ofte rent optisk. Dessverre. Det betyr at du kan få uskarphet, gjerne i ytterkantene, og vanligvis mer jo større blenderåpning du bruker. Opp gjennom årene har jeg hatt opptil flere dårlige eksempler på dette, men verden går fremover, og mye kan være forandret.

Kit-objektiv
Etter at jeg konverterte til Fuji, har mitt skarpe og gode 18-55 mm f:2,8-4 objektiv vært en trofast følgesvenn. Det er/var et såkalt «kit-objektiv», som til en fornuftig mer-pris fulgte med et av husene. Det har passe greit zoom-område og er faktisk skarpt i massevis. Men, det er litt «trangt», så ofte har jeg savnet litt mer på tele-området. Og gjerne litt mer vidvinkel.

Turist-tele
Vi begynner nå å snakke om det man lett foraktelig kaller en «turist-tele»: Altså det ene objektivet som du skrur på og bruker på hele ekspedisjonen til Nepal. Eller på ferien til Kreta. Et som dekker det meste, slik at du slipper å dra med deg kilovis med optikk og slik at du også slipper å få støv på sensoren gjennom hyppig objektiv-bytte.

Fuji har noen slike, blant annet et 16-80 f:4 og et 18-135 f:3,5-5,6. Det var en av disse jeg hadde lyst på.

Les tester
Før du velger kan det være smart å lese seg opp på tester. Her vil jeg anbefale den svenske nettbutikken Cyberphoto.se som jeg opplever har tester til å bli kloke av. Bare sjekk!

Hos Cyberphoto får 18-55 gullmerke, mens begge de to andre får sølv. Altså: God nok til sitt bruk, og det vil her si til reisebruk og når du vil reise lett. 16-80 blir optisk sett vurdert som å ligge mellom de to andre. Prismessig ligger dessverre 16-80 på topp, noe som ikke er uventet på grunn av fast blender. Etter å ha vurdert en del og konferert med bankkontoen min, slo jeg nettopp til og kjøpte 16-80 mm.

Etter få dager ramlet pakken ned i postkassa mi, og jeg måtte selvsagt sporenstreks ut og teste: Mest for å se hvor mye mer 16 mm var enn 18 mm på vidvinkelsiden, og hvor mye mer 80 mm tele var i forhold til 55 mm. Se bildeeksemplene.

Bildene er tatt i jpg-format, og bare justert litt for hvitbalanse og eksponering. Alt i Lightroom. Jeg har ikke studert skarpheten i detaljer, men slår umiddelbart fast at dette er bra nok. Jeg finner ingen store forskjeller i midtpartiene, men muligens litt svakere resultat i kantene, helt som omtalt.

Etterord: Hvis du lurer på hva som er fotografert, så er det normal trafikk på Narvik havn, på to av lasteterminalene til LKAB. Herfra sendes svensk jernmalm fra gruvene i Kiruna ut til det meste av verden. Bukserbåtene har her akkurat manøvrert et skip på plass.

Ved kai lengst bort: AQUAEXPLORER. Det er en bulk carrier bygget i 2012 og seiler under Liberiansk flagg. Skipet er på 178929 DWT, det er 292 meter langt og 45 meter bredt. Svært mange skip som kommer for å hente jernmalm på Narvik havn er ca. 300 meter langt og 50 meter bredt, eller om lag samme størrelse som tre fotballbaner etter hverandre.

Ved nærmeste kai: TAURUS CONFIDENCE er også en bulk carrier bygget i 2018 og er registrert på Marshall-øyene. Skipet er på 63270 DWT, og er 200 meter langt og 32 meter bredt.

Mer stemning med uklar forgrunn

«Husk på å få en god bakgrunn i bildene dine». Det er et evig mantra. Man kunne også sagt «… men glem heller ikke å skape en fin forgrunn på noen av bildene dine». Det er enkelt, og kan ha en fin effekt på enkelte bilder.

Sørg for å plassere «noe» helt nær objektivet; ei flaske, en plastpose, blomsterblader eller kronblader, egentlig hva som helst. Men nært, slik at det bare blir en effekt og ikke noe som stjeler oppmerksomhet fra hovedmotivet.

Du må fotografere med såkalt blenderforvalg, og stille inn på stor blenderåpning. Kanskje må du også stille avstandsmålingen inn på spotmåling, samt at du trolig også må lære deg teknikken med å pre-fokusere og så låse denne ved å trykk utløseren litt ned.

Det svenske «fotolærehuset» Moderskeppet har mange flotte tilbud som vil gjøre deg til en bedre fotograf. Her får du en liten video (2:18 min) som forteller deg akkurat om uklar forgrunn.

Se og lær. Bildene her er fra denne videoen.

Ta på deg «kunstnerhatten»

For en som er vant til å dokumentere verden, kan det av og til være spennende å ta på seg «kunstnerhatten».

For flere år siden frekventerte jeg en lokal fotoklubb. Her var det mange kreative mennesker som brukte mye tid på å tenke gjennom motiver, se løsninger, og deretter jobbe lenge i det digitale mørkerommet. Ære være dem for det. Jeg har verken kreativitet eller tålmodighet til slikt.

Men altså, av og til, og gjerne når det er overskyet og verden liksom ikke innbyr til farger, så tar jeg jeg på meg den andre «hatten», eller de andre «brillene», eller hva man nå kaller det. Da går jeg på jakt etter helt andre motiver enn jeg daglig jakter på.

Du ser et par eksempler her.

Hvis du tenker at slutt-resultatet skal være sorthvitt, så kan det likevel være lurt å fotografere i RAW, men sette kamera i sorthvitt-modus, slik at du på skjermen ser hva du har fått, og hvordan det kan ta seg ut monokromt. Fordelen med dette er at du kan se om motivet egner seg til sorthvitt, siden ulike fargetoner kan gi samme gråtone. For eksempel vil en rød tomat mot en grønn bakgrunn, fungere dårlig siden begge får om lag samme gråtone.

Når du kommer hjem kan du bestemme deg for om det skal være farge eller sorthvitt, siden RAW-innstillingen gjør at du har et komplett fargebilde på minnekortet.

Bildene her er fjorårets vekster mot snø i bakgrunnen, som er lagt uskarp. Det er alltid en blendermessig avveining mellom å legge bakgrunnen soft/uskarp, og samtidig få nok skarphet i motivet. Er du i tvil, så prøv deg frem med ulike blendere, og så ser du etterpå hvilken blender som fungerte best (=skarpt nok motiv, og uskarp nok bakgrunn). Bildene er prosessert i Lightroom, der jeg brukte LRs B&W Presets som ble lett modifisert.

Begge bildene er tatt med Fuji X-T2 og med en 18-55 mm f:2,8 – 4 og ISO 200.
Strået med blad er tatt med 55 mm, 1/120 og f:8.
Kurvblomsten er tatt med 55 mm, 1/240 og f:5,6.

…og så kan det være smart å vurdere å melde deg inn i din lokale fotoklubb. Mye flinke folk her som du kan få hjelp av.

The Genius of Photography

I 2007 laget BBC en seks-episoders serie om «Geniene innen fotografi» (fritt oversatt fra The Genius of Photography»). Det er en makeløs flott serie, i beste BBC-kvalitet. Her får du alt fra den spede begynnelse og til i dag.

Hver episode er på knapt 1 time, så dette er ikke noe du sluker på en kveld. Se en episode i gangen, når det passer. Dette er en serie til å bli klokere av og til å få nye innfallsvinkler i dette spennende faget.

Du finner serien her

The series explores every aspect of photography from daguerreotype to digital, portraits to photo- journalism and art to advertising, and includes interviews and encounters with some of the world’s greatest living photographers including William Eggleston, Nan Goldin, William Klein, Martin Parr, Sally Mann, Robert Adams, Juergen Teller, Andreas Gursky, Jeff Wall and many others.

Episodes are: Fixing the Shadows, Documents for Artists, Right Place, Right Time?, Paper Movies, We Are Family and Snap Judgements.

Med pannekake på tur

Noen objektiver har fått betegnelsen «pannekakeobjektiv». De er små og hendige. Påsatt min lille Fuji X-E3 går det hele rett i lomma. Gatefotografer virker mindre skremmende med noe så smått foran kamera.

Jeg tenker at fastobjektiv generelt har en betydelig komposisjonsmessig «oppdragende» effekt: Du kobler hodet automatisk om i det øyeblikket du setter på fastobjektiv på kamera. Det er dette du har å forholde deg til. Punktum. Alt du nå ser på din ferd, vurderes opp mot antall millimeter på linsa. Det blir litt som å gå på rypejakt: Ser du ei rype på 50 meters hold, så løfter du ikke engang opp hagla.

Redningsstige på Fagernes. Foto 24. feb 2021

For noen dager siden gikk jeg ut med min relativt nykjøpte 18 mm F2,0 R påsatt mitt Fuji X-E3. Tanken var å se etter de objektene jeg vanligvis ikke er ute etter, og alt innen rammen av en 18 mm.

Bredbåndkabel som ikke trivdes, og ville ned igjen. Foto 24. feb 2021. Dronningens gate 3.

Jeg dokumenterer mye, så denne gang tenkte jeg å undersøke om det var et snev igjen av en «kunstnerisk» åre. Noen av bildene er vedlagt her, så kan du jo vurdere selv.

Detaljer om en sommer som var og håp om en som kommer. Foto 24. feb 2021

Alle bildene her er tatt med en 18 mm f:2,0 R. Har du ikke fastobjektiv? Tips: Sett en liten lapp med tape over zoomen. Nyttig erfaring.

Fagernesveien 26 er en kakofoni i farger og former. Man må kanskje være fotograf for å synes at dette er vakkert. Foto 24. feb 2021

Pannekakeobjektiver

«Flat som ei pannekake», heter det. Mitt nyeste objektiv går under begrepet «pannekakeobjektiv», men det er nok en solid overdrivelse. Eller underdrivelse, alt etter hvordan man ser på det. Men det har noen fordeler.

Da jeg på FINN nylig fant et 18 mm 1:2, Ø52, super EBC Fujinon, ble det for vanskelig å si nei. Få dager senere ble linsa satt på en av mine X-E3-kameraer. Og nå kommer muligens den aller største fordelen: Pannekake eller ikke – jeg puttet kamera i jakkelomma og gikk ut på fototur.

Du la merke til det: I jakkelomma!?

Da jeg nylig kjøpte min Didriksons parkas, kommenterte selgeren at «oppi her kan du sikkert få plass til et kamera». Store solide lommer med andre ord. Uten å tvære dette momentet alt for mye ut, så har det altså sine fordeler å slippe å holde kamera i hånda, men ha det diskret og godt skjermet i lomma, og bare ta det opp ved behov.

Riktignok opplevde jeg at jeg tok færre bilder nå enn tidligere da jeg hadde kamera klar til enhver tid, men akkurat det trenger ikke være noen ulempe. Det blir bilder nok.

Joda, jeg har allerede en 10-24 mm, en 18-55 mm og en 23 mm som alternative vidvinkler, men alle ruver betraktelig mer.

Fujis 18 mm f:2 er en gammel traver, og preges litt av det. Frontlinsa fyker frem og tilbake under fokusering, og objektivet er ikke lydløst, for å si det slik. Ikke er det verdens skarpeste heller, men blender du ned et par hakk så er det (i likhet med så mange andre objektiver) skarpt nok.

Alternativet ville vært å skaffe seg Fujis aller nyeste pannekakeobjektiv, en 27 mm f:2,8. Det er betydelig tynnere, men 27 mm (tilsvarende 40 mm i fullformat) ramler muligens mellom to stoler – verken vidvinkel eller normal.

Dybdeskarphet og bokeh? Ikke vesentlig forskjellig fra min 18-55 på full åpning, eller for den del fra min 23 mm. Men så var det dette med å legge kamera i jakkelomma. Og som antydet kan man muligens bli enda mer «usynlig» som gatefotograf med et såpass diskret objektiv og kamera.

Bildene her er selvsagt tatt med «pannekakeobjektivet».

PS: 16. februar er den internasjonale pannekakedagen. Bare nevner det 🙂

Minimalistisk foto

Her for litt siden ramlet jeg tilfeldig over et fotowebinar, holdt av en pensjonert lærer fra vestkysten av Canada. Det handlet om minimalisme. På 37 minutter forklarte og viste damen fra British Columbia hva og hvordan hun jobbet med disse bildene. Ikke teknisk, men det var selve tilnærmingen hun forklarte og viste. Gå nærmere, gå nærmere.

Hun forklarte minimalisme innen fotografi ved å skape bilder som ikke handler om «looks like» men derimot «feels like».

Hun sier det ikke selv, men jeg tenker meg at et knallgodt og sylskarpt makrobilde handler om «looks like», mens fire ørsmå og delvis uskarpe støvbærere i et vakkert mønster og i flotte komplementærfarger: Det er «feels like». Ser du poenget?

Jeg tror ikke jeg sier noe mer, men overlater ordet til Judy Hancock Holland. Lyden er ikke den aller, aller beste, men hun snakker rolig og begripelig engelsk. Webinaret er – i min utålmodige verden – i lengste laget og med litt for mange like eksempler, men damen er pedagog og da bøyer jeg meg i støvet også for denne fagkunnskapen.

Bildene her er selvsagt tatt av JHH, og er ulike eksempler på minimalisme.

Her er lenke til webinaret.

God fornøyelse.

Enten eller – eller både og

Hva gjør du når du velge eksponering: Enten korrekt forgrunn eller korrekt bakgrunn/himmel. Av og til kan du nemlig ikke få både i pose og i sekk.

Fuji X-E3, 10-24@10mm, f:7,1, 1/80 sek, ISO 250

Du står der på stranden og ser en flott sørhimmel: Hvis du måler eksponeringen på det gyldne partiet rett over fjellene, så blir himmelen så flott som den må være, mens fjellene og forgrunnen blir undereksponert. Måler du derimot eksponeringen etter forgrunnen blir himmelen selvsagt utbrent og hvit. Hva gjør du da? Det er jo himmelen og speilingen i vannet som er det viktigste elementet i bildet.

Et kamera er nemlig (ennå) ikke like intelligent som øynene dine, som klarer å justere iris så kjapt at du både kan se den perfekte himmelen og likevel med god tegning i fjellene med forgrunn. Tilnærmet samtidig.

En mulig løsning er HDR, dvs. at du (med kamera på stativ) tar et antall like bilder men med ulik eksponering, og så får du Photoshop eller tilsvarende program til å hente det beste fra hver eksponering og sette det hele sammen til ett bilde.

Men der og da, uten stativ, var valget enkelt. Bildet over her er så å si rett fra boksen. Muligens bare med en svak avtoning på himmelen.

En variant finner du under her, der et tre med sine nakne greiner blir forgrunn i bildet.

Fuji X-E3, 10-24@10mm, f:7,1, 1/160 sek, ISO 200

Siste variant, og mulig løsning på problemet, kommer nederst, med gresstuer i forgrunn. Målet var å unngå utbrente eller overeksponerte områder i henholdsvis himmelen og i forgrunnen, slik at det var mulig etterpå å justere bildet i Lightroom. Det er bra forskjell på originalen fra kamera, og det du ser her. Himmelen er tonet mye ned, og forgrunnen er tilsvarende lettet opp.

Treffer du på eksponeringen så kan dette gå bra, men spesielt om du fotograferer i jpg, så er marginene svært små: Litt for mye nedtoning av himmelen i etterbehandlingen, og du vil se små firkantede områder som et resultat av av jpg-komprimeringen. Skal du få bra bilder og ha mer kontroll over etterarbeidet, bør du absolutt fotografere i RAW.

Fuji X-E3, 10-24@10mm, f:7,1, 1/75 sek, ISO 250

Om blender og tid – og motorsag

Av og til er det ikke godt nok bare å kunne stille inn blender, tid og ISO. Av og til må man gå hardere til verks. Som for eksempel å bruke motorsag. Det er det dette blogginnlegget skal handle om. Men også å gi seg f… på å gjøre det som er nødvendig for å få best mulig bilder.

Første eksempel: Jeg fulgte byggingen av Norge nest lengste hengebru, Hålogalandsbrua, med en byggeperiode på over tre år. Her kan du se bilder fra byggingen.

Ferdig bru, et dronebilder fra nordsiden. «Mitt foto-sted» befinner seg oppe i lia, litt over søndre tårn på dette bildet.

Tidlig i broprosjektet ønsket jeg å finne et sted der jeg kunne ha full oversikt over begge tårnbyggestedene, og senere bruspennet som skulle komme. Jeg fant «stedet» en halvtimes tur langs en tursti oppe i lia på sørsiden, og så nedover et stykke til en liten knaus. Hit bar jeg med meg mitt tunge og solide stativ, og ofte hele Nikon-ryggsekken med vidvinkel, normal og tele. Men noen ganger holdt med mitt lette Fujifilm X-E3 eller senere det nyere og litt tyngre Fuji X-T2.

Fuji X-E3, 18-55@35mm, f:7,1,1/680 sek, 200 ISO.

Etter ett års tid her oppe begynte ei grein på et av trærne nede i lia å «vokse seg» inn i bildefeltet mitt. En dag tok jeg derfor med meg ei lita greinsag og «klatret» nedover. Det vist seg da at den «lille greina» var ikke så lita som antatt. Den sto derimot fast på en solid stamme, 4-5 meter oppe i lufta, og opp dit kom man ikke ute videre. Det ble ingen enkel sak å fjerne hele treet, men etter vel en times slit med saga falt det endelig. Resten av byggeperioden var uten slike forstyrrelser.

Eksempel nummer to: Jeg fulgte også byggingen av en cruise-kai.

Queen Elisabeth ble første cruisebåt som fikk åpne Narvik havnevesens nye cruisekai. Nikon D700, 24-70@38 mm, f:14, 10 sek, ISO 250.

Kaia skulle innvies sammen med storfint besøk av selveste Queen Elisabeth, 294 meter lang og 32 meter bred. Jeg ønsket selvsagt å få tatt bilder av hele båten og hele kaia. Men det var ingen enkel sak. Det naturlige stedet for fotografering litt ovenfra var overgrodd av trær. På en adkomstvei til et hus som ligger litt for seg selv i lia ovenfor havna var det imidlertid en viss mulighet. Men også her kom greiner og til dels hele stammer i veien.

Ved en anledning antydet jeg problemet med trær til han som bor i huset borti lia. Bare et par dager senere lå det en melding på Messenger om at lia nå var «rensket» i en høvelig sektor, og utsikten var klar. Makan. Det er fortsatt den dag i dag et åpent spørsmål hvordan i all verden han klarte å felle trær i en stupbratt skråning – uten sikring og klatresele. Men sikten var nå klar, og mitt gode gamle Nikon D700 fullformat gjorde jobben.

Moral: Ikke nøy deg med det neste beste bildet. Gå for det beste, selv om du må bruke både sag og motorsag. Og så hjelper det å ha en hyggelig bekjent – som også er dyktig fotograf og forstår problemene.

Det snodige fisheye-objektivet

Bilder fra mitt arkiv: For herrens mange år siden må jeg ha kjøpt et Soligor fisheye forsatsobjektiv. Det er en snodig sak der man stiller inn hvilket objektiv man bruker i bunn. Ellers fungerer den som vanlig med blenderinnstilling. Den har fulgt meg i om lag 50 år, men den har nok i all hovedsak stått på hylla.

Man kaster ikke sånt. I verste fall selger man det for noen hundringser, men så vet man jo aldri når slikt kan komme til nytte. Kanskje… Og så blir den liggende der da.

Jeg vil tro at det var dette utstyret som ble brukt for å ta hovedbildet, tidlig på 80-tallet. Du ser mitt gode gamle Nikon F med en 50 mm normal, og så med fisheyen montert utenpå. Kameraet er legendarisk.

Jeg antar at bildet nedenfor ble tatt til en avisreportasje. Gudene må vite når og hvor, for av en eller annen grunn er de aller fleste detaljer rundt dette bildet blåst. Men jeg mener å huske en stillferdig kar. Han jobbet som håndverker (?) og bodde nok i byen hele uka på sin knøttlille «hybel», som vel var ei lita arbeidsbrakke. Så tok han bussen eller båten hjem i helgene – slik mange gjorde en gang i tiden.

Etter middag og en liten strekk, tok han frem sitt hobbyprosjekt: En modell av en nordlandsbåt. Skroget ser her ganske ferdig ut. Ut fra utstyret på benken kan det se ut som om båten er klinket. Makeløst. Her er noen tenger, noen limtvinger og en liten hobbyboremaskin. Til venstre en transformator, kanskje til boremaskinen og annet lavvoltsutstyr. På veggen er tegninger av den ferdig riggede båten.

Det var så ufattelig trangt der inne at selv ikke min 28 mm ble vidvinklet nok. Jeg må enten ha stått klistret opp i et hjørne for å ta bildet, men mest sannsynlig sto jeg i døråpningen. Jeg vil tro at bildevinkelen er tilnærmet 180 grader, og da må man opptre med stor varsomhet for å unngå å få med skotuppene og skyggelua.

Fungerer så denne linsa i dag? Rent teknisk er svaret ja. Jeg satte den på min Fujinon 35 mm 1,4 med Ø52mm og – joda – det ble bilder av det – men med en kantskarphet som er til å gråte av. Med litt eksperimentering og med å krype godt ned i blenderåpning kan det kanskje hende at kantene blir sånn passe skarpe. Men hvis jeg (eller du) en dag skulle få reelt et fisheye-behov, så ville jeg nok foreslå å spandee knapt 4 000 kroner på for eksempel en Samyang 8 mm f:2,8. Verden har gått fremover på 50 år, hvertfall på objektiv-siden.

I mellomtiden får jeg leke meg litt med min gjenoppdagede fisheye, inntil den trolig blir satt inn i skapet igjen.

Måne 1 og måne 2

Samme motiv, samme fjell, samme måne, litt ulik tid på døgnet, litt ulik kamerasetting – og to fullstendig forskjellige bilder.

Det er under slike omstendigheter at jeg ikke savner den analoge tiden. Den gang du måtte vente en ukes tid før dias-filmen kom tilbake fra labben, og du så realitetene midt i hvitøyet: Hadde du truffet med all din erfaring og litt snedige innstillinger – eller hadde du bommet.

Fortsatt er månefotografering mye erfaring, men med digitale kameraer har du tilnærmet 100 % kontroll over hvilke bilder du får. Legg merke til at jeg sa «tilnærmet». For fortsatt er det opp til deg å bestemme hvilket utrykk du ønsker deg, og det er i stor grad erfaringsbasert kunnskap.

1. januar 2021, månen går ned ved siden av Novatind.

Begge bildene er tatt med mitt favorittkamera, et Fuji X-E3 og med en 55-200 mm. Bildene er lett behandlet i Lightroom 6.

Det øverste bildet er tatt 1. januar 2021 kl 12:00. 200 mm, 1/250, ISO 400.

Det nederste bildet er tatt 12. desember 2019 kl 10:30. 128 mm, 1/15 sek, ISO 3200.

Om du skulle lure: Den litt spesielle fjellformasjonen til høyre på bildet over her heter Novafjell (1205, ifølge Norgeskart, andre steder er den oppgitt til 1281). Den spisse monolitten heter Novatind (1211). Fjellmassivet ligger i Tjeldsund kommune i Sør-Troms.
Ei nov er et utvendig hjørne på et hus, derav uttrykket «springe attom nova», eller «søke skjul». Den nesten ubestigelige Novatinden er resultat av et stort steinras i 1936. Store steinblokker raste helt ned på Novasletta, noe som førte til at bosettinga der opphørte. Orohačohkka er det samiske navnet på Novatinden, mens Orus er det samiske navnet på hele Nova

Å leke med lys

I ny og ne hender det jeg søker på YouTube etter videoer med fotorelevans. Her ligger ufattelig mye stoff: Noe interessant, men temmelig mye nokså langtekkelige og kjedelige greier. Men den som leter etter gullkorn, finner som regel noen.

Nylig ramlet jeg over en timelang video laget av en røsslig tysker, Martin Krolop. Han snakker høyst begripelig engelsk/amerikansk. Tema: Å leke med lys. (Bildelenke helt nederst)

Denne «leken» er inspirert av jula og juledekorasjoner, men selv om jula nå snart er over, så er det elementer her som du kan bruke i mange andre sammenhenger. Ikke minst kan du nå benytte noen av lysremediene og lysslyngene, før de i januar havner i julepappeska på loftet.

Dette er en del av en sponset serie fra Nikon, men tipsene er universelle.

Det aller meste kan du gjøre på kjøkkenbordet. Fint også om du i tillegg har en liten blits, og da anbefaler jeg ei ledning eller fjernstyring og en liten softbox. Jeg har en liten softbox i A4-format som festes rundt blitsen med borrelås. Funker som bare det til denne type fotografering, og den koster nesten ikke noe. Det samme gjelder ei ledning fra kamera til blits.

Han presenterer 10 tips. Ikke alle falt i min smak, men får man 8 av 10 så er det godt innenfor. Og så bruker han stundom litt for mye tid på presentasjonene, men også her er han innenfor min korte tålmodighetsterskel. Total lengde: 1:07 t.

Enjoy!