Sommerens fotoshoot er over. I løpet av fem hele dager har to godt voksne karer fartet rundt på Andøya (nord i Nordland) og på Senja (sør i Troms) med landskapsmotiver i blikket og med skuddklare kameraer. 1500 eksponeringer og 850 kilometer senere er det på tide med en oppsummering fra min side.
Yttersiden av Andøya og den nordvestlige delen av Senja har geografisk sett noe av det samme uttrykket: Lange sandstrender og fjell som stuper ned i havet. Her og der har folk opp gjennom tidene bosatt seg, oftest på steder med tilgang til fisk i havet, potet i åkeren og nok grønt gress i de bratte liene til å fø ei geit eller to. Bosetting et tema for seg. Byggeskikk, byggekunst og fargebruk er et annet og til tider morsomt kapittel. I vår moderne tid er noen av disse husene blitt til fritidsboliger, side om side med moderne hus. (Som vanlig kan du se bildene i maks format ved å klikke på dem, og du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på pila øverst til venstre i nettlesseren din).
Nasjonal turistvei
Landskapet må karakteriseres som spektakulært. Det er ikke uten grunn at den strekningen vi har kjørt nå er klassifisert som Nasjonal Turistvei. Det er en utvikling på godt og vondt. Det betyr litt mer tilrettelegging her og der, litt bedre veier og tunneler, men også flere turister. Hvis du er rask kan du imidlertid ennå oppleve dette området mens det har igjen noe av sin ekthet. Senja er etter min mening – med ett unntak – der Lofoten var for 20 år siden. Her kan du få kaffe og et wienerbrød for 18 kroner på et passe slitt respateksbord i en krok av den lokale matbutikken, og aldeles på kjøpet et gløtt inn i det lokale folkelivet. Men her er også strøkne turistanlegg, der man har klart å beholde smilet og den ekte nordnorske vennligheten og åpenheten.
Juli-august er grei nok. Men har du mulighetene til det, så ser jeg ikke bort fra at det er enda mer spektakulært å besøke dette området på senvinteren, når det ligger snø i fjellsprekkene og skreien står i stim utenfor kysten. Da er du trolig eneste «turist» her. Alle de andre turistene og fotografene er nemlig i Lofoten fordi de tror det er der det foregår. Men det er her det foregår.
To kameraer
Naturen var i dobbelt forstand i fokus på denne turen: Land, strender, øyer og skjær i ulike former. Og hav og himmel som møtes et sted langt der ute. Da velger man utstyr deretter. Vi hadde med bil på turen, og dermed var det enkelt å lempe inn utstyr, uten tanke på volum og vekt. Jeg hadde tatt med «det aller meste», sånn for sikkerhets skyld, inklusive reservespeilreflekskamera. Det som ble mest brukt var imidlertid kun komboen Nikon D700 (fullformat) med en 70-200 mm f:2,8 (med og uten stativ) og Fujiufilm X-E2 (APS-C-format) med 18-55 mm.
Farge kontra sorthvitt
Alle bilder ble tatt i RAW, og dermed i farge. Men sorthvitt var tema på turen, og etter hvert vil du få se noen av disse bildene slik jeg opprinnelig hadde tenkt meg dem. Mer om det i en senere bloggartikkel.
Lee stopper
Jeg forsøkte meg også nå og da med en Lee stopper. Jaja. Med bølger på en halv meter blir det ikke all verden av effekt. Lee stopper er et helt (nesten i alle fall) nøytralt filter som du knapt klarer å se sola gjennom. Med dette forlenges eksponeringstiden med en faktor på 10x. Følg bruksanvisningen. Når du kan eksponere på f eks 5 sekunder i stedet for 1/250 sekund, sier det seg selv at bølgene blir slørete (se bildeeksempler nedenfor).
Utpå høsten eller i områder med mørke(re) kvelder kan du få virkelig lange eksponeringstider, slik at også skyene kan bli sløret. Og så kan jo dette være en stilig effekt i bylandskap for å få front- og baklys på biler til å bli lange lysende strek langs veien.
Vær
Været var akkurat greit nok. Gudskjelov ikke ensfarget blå himmel og høy sol. Men enkelte dager var det litt for flatt lys. Også havet var stort sett flatt. Når man reiser i juni/juli sier det seg selv at sjansene for storm og uvær (= dramatiske bilder) ikke er spesielt stor.
Lagring
Jeg har alltid med meg på slike turer en rask 13 tommers PC. I tillegg en Lacie rugged mini: en ekstern harddisk. Hver kveld importerer jeg via Lightroom alle dagens bilder til PCen, og sender automatisk en kopi til egen mappe på den eksterne harddisken. På denne måten har jeg trippel lagring ettersom jeg ikke sletter bildene på minnekortet, men heller har med ekstra minnekort om dette skulle bli fullt. Lagring til skyen er normalt ikke noe å satse på. Du aner ikke båndbredde og hastighet dit du kommer på hotell og rorbuer. Hvis du overhode har noe nett.
Når jeg kommer hjem importeres alle bilder fra minnekortene til min hjemme-PC, med kopi rett til en stor ekstern harddisk. Så sletter jeg bildene fra kort, fra bærbar PC og fra den lille eksterne harddisken.
Dermed starter jeg med blanke ark i Lightroom. På godt og vondt. Jeg håper Lightroom en vakker dag kommer med en smart og fremfor alt enkel løsning som gjør at jeg kan importere bilder fra min lille bærbare og rett inn i den store stasjonære maskinen, inklusive all info og alle styringsfiler til de bildene som allerede måtte være behandlet.
Her er i hovedsak utstyrslista:
- Nikon D700 (fullformat) med 12-24 mm, 24-70 mm, 70-200 mm, makro 55 mm, makro 180 mm, 35 mm tilt/shift, 1,4x converter, et utvalg ND-filter, et polafilter, pluss et gradert Lee-filter (0,6) og en Lee stopper.
- Fujifilm X-E2 (APS-C-format) med 18-55 mm og 50-230 mm.
- Reservekamera: Nikon D300 (APS-C-format) med 18-200 mm og 10-20 mm.
- PC med rask prosessor (min PC bruker mye lengre tid å prosessere RAF-filer enn NEF-filer, altså RAW-formatet til hhv Fuji og Nikon). Lacie ekstern harddisk, 0,5 T, som er bygget for å tåle en støyt.
- Ekstra: Ladere, trippel-støpsel, ledninger, liten softbox, fjernutløsere radiostyrt, snorutløser, ekstra batterier til alle kameraer, Nikon SB 900 blits, infrarød blitssender, stativer og hvit paraply, GPS-enhet, regnbeskyttelse, pussesker, linserensevæske, osv, osv.