Du kan på en enkel og kontrollert måte fotografere makro. I forrige blogginnlegg lovet jeg å fortelle hvordan dette bildet ble tatt. Det er så enkelt at du med et minimum av utstyr kan gjøre dette selv.
I forrige blogginnlegg fortalte jeg om fire ulike måter å ta makrobilder på. Dette er en av dem, og trolig den enkleste og beste: Innendørs fotografering i eksisterende lys, der du har full kontroll over alle faktorene.
I dette tilfellet brukte jeg et fullformat speilreflekskamera, et 180 mm makroobjektiv, en slider for å kunne kjøre kamera frem og tilbake uten å måtte flytte stativet, en kleklype, ei bok eller tilsvarende, noe grønt fra hagen – for eksempel store grønne blader fra løvetann. Og selve fotoobjektet: En blomst. Men du ser nok at du kan klare deg med mindre enn dette.
Se illustrasjonen nedenfor.
Jeg fotograferte innendørs, med diffust lys fra vinduer på siden og delvis også bak. Fotografering i sol gir oftest for hardt lys og for harde kontraster, så det anbefales ikke. Selvsagt lukket jeg verandadøra, stengte vinduer mm, slik at det ikke var bevegelser i lufta. Det er jo nettopp dette som er hovedproblemet når man fotograferer makro utendørs. 
Slideren festes på kamera og på stativet som skrues ned til «passe høyde» i forhold til blomsten. Bruk manuell fokus og still inn om du for eksempel vil ha 1:1, 1:2 eller så.
Blomsten holdes på plass med ei klesklype, og det hele settes oppå ei bok eller lignende. Plasseringen på ei bok gjør at du svært enkelt kan flytte/dreie blomsten til komposisjonen sitter og at planten den kommer omtrent i fokus.
10-15 cm lengre bak plassers plastbegeret med de grønne bladene. Dette blir bakgrunnen i bildet.
Nå finjusterer du kameraet med slideren. Det kan være vanskelig å finne rett fokuspunkt, men den smarte måten er å bruke LiveView, og så klikke et par ganger på +-tasten slik du du ser et forstørret bilde på skjermen bak. Men pad’en kan du velge ønsket utsnitt, og så bruker du skruene på slideren til å finjustere fokus.
Med et makroobjektiv kan du starte på f eks blender 16-22, ISO 200 eller mindre, hvitbalanse overskyet – og så bruker du akkurat den tiden du trenger for å få et korrekt eksponert bilde enten det nå er ½ sekund eller vi snakker om 5 sekunder.
Ved å regulere avstanden fra objektet til bakgrunnen, og justere lyset inn på bakgrunnen kan du få akkurat så mye tekstur og lyshet som du ønsker. Med snorutløseren trykker du én gang til, og eksponerer bildet.
Hva er fordelen med å fotografere på denne måten? Du har full kontroll på alle faktorene – ikke minst vær og vind. Det betyr at du kan bruke liten blenderåpning (for å få ønsket dybdeskarphet), lav ISO (for å få minst mulig korn) og bruke nødvendig eksponeringstid (siden objektet er helt i ro). En «naturlig» bakgrunn gir også en illusjon om at bildet er tatt utendørs. I det minste er ikke bakgrunnen for eksempel knall blå eller sort. Ved å bruke LiveView og snorutløser minimaliserer du også kamerarystelsene og med forstørrelse kan du enklere finjustere fokus.
Resultat: Et naturlig, flott og sylskarpt bilde som du kan forstørre opp i stort format og henge på veggen din hjemme – eller på jobb.
Hva om du ikke har en fullformat DSLR og ei dyr makrolinse? Som jeg nevnte i forrige bloggartikkel kan du putte på ei forstørrelseslinse på de fleste objektivene, med ganske bra resultat. Et sett med tre-fire linser med ulik forstørrelsesgrad koster ikke all verden. I noen tilfeller kan det kanskje bi et litt mer «kunstnerisk» resultat, ettersom du nok må regne med litt uskarpheter i kantene. Og så har en god del kompaktkameraer makro-muligheter som gir det skarpe objekter ned til bare et par centimeter foran linsa. Du kan få skarpe, fine bilder, men ulempen er at du også får med svært mye bakgrunn. Det kan fungere OK, men kan også bli rotete. Med denne type kameraer får du kanskje de beste bildene hvis du venter til en «absoutt» vindfri dag, og legger deg på magen i blomsterenga.
infotobloggen 