Teleconverter – penger å spare?

Kan jeg spare penger (og vekt) på å kjøpe en teleconverter i stedet for flere lange og dyre linser? Svaret er både ja og nei, for det kommer helt an på hvilke linser du allerede har.

En teleconverter er en liten «dings» du setter inn mellom kamerahuset og objektivet, vanligvis et teleobjektiv, som «forlenger» objektivet med en viss faktor.

De vanligste konverterne er på 1,4x og 2x. Det betyr at hvis du for eksempel har en 150 mm og setter inn en 2x konverter, så er linsa di plutselig 150×2=300 mm. Og det høres jo aldeles smart ut. Men så enkelt er det selvsagt ikke, for det du vinner i antall millimeter, det taper du på lysstyrken.

En 70-200 mm f:2,5 til venstre her, som med påmontert en 1,4x teleconverter blir til en 100-ca. 300 mm, fortsatt med god nok lysstyrke til å klare de fleste jobber. (De andre linsene er en Sigma vidvinkel 12-24, og en 30 år gammel 105 mm f:2,5 potrett-tele – som fortsatt fungerer på mine digitale kameraer)

Hvis din utmerkede 150 mm har lysstyrke 4,5, så mister du faktisk to hele blendere. Med en 2x converter får du altså ei linse som er 300 mm f: 8. Og da ser de fleste at ei slik linse er bortimot ubrukelig til det meste: Hvis du i tillegg bør blende ned et hakk eller to for å få skarp(ere) bilder, vil mange lysmålere få problemer med å fokusere. For å unngå bevegelsesuskarphet må du i tillegg enten bruke solid stativ eller øke ISO-verdien kraftig. Som du forstår: Her er så mange om-og-men-kompromisser, at en slik løsning i praksis knapt er anvendelig.

Hvis du derimot har en bedre linse med større blenderåpning, så kan du få en akseptabel løsning ut av det. Med en 150 mm f: 2,8 og en 2x converter havner du på 300 mm f:5,6. Det er til å leve med.

Selv bruker jeg nå og da en 1,4x Nikon teleconverter på min 70-200 f:2,5. Med denne linsa stilt inn på 200 mm, får jeg ca. 300 mm og f:3,5. Med dette får jeg skarpe bilder til en relativt akseptabel pris. I tillegg sparer jeg vekta av nok et tungt objektiv i en allerede temmelig tung fotoryggsekk.

Jeg forsøker meg på en slags konklusjon:

En teleconverter av meget god kvalitet montert på teleobjektiv med høy lysstyrke (=dyrt glass), kan «forlenge» telelinsa di for en rimelig(ere) pris – og gi deg skarpe og gode bilder.

Alternativet for mange vil nok være å kjøpe rimeligere linser, med «god nok» blenderåpning, og med akseptabel skarphet. Eksempelvis får du ei god linse med zoomområde 70-300 i prisklasse fra 4 000 til 14 000 kroner, avhengig av blenderåpning og kvalitet.

Alle eksempler er Nikon-optikk fra nettstedet foto.no

Reklame

Bilder av en solformørkelse

Alt var klart. Jeg var på min faste kontorjobb og hadde tatt med alt relevant fotoutstyr for denne enestående oppgaven: Kamera sto ferdig montert på stativet med en 200 mm tele og en 1,4 teleconverter. Det blir 280 mm. Så hadde jeg børstet støvet av min gamle gode Nikon D300 med APS-C-brikke. Med en cropfaktor på 1,5 opererte jeg nå i praksis med en 420 mm linse. Helt ytterst var et Lee Stopper-filter montert.  Nå var det bare å vente. Jeg skulle åpne vinduet og stille inn mot sola i det avgjørende øyeblikket.

Månen har ganske nylig passert sola.  Det ser mer ut som et mislykket målebilde.
Månen har ganske nylig passert sola. Det ser mer ut som et mislykket månebilde.

Nå var riktignok Svalbard det ideelle stedet, siden vi der skulle få en total solformørkelse. Så gal og så mye penger har jeg ikke. Jeg valgte nevnte plassering av praktiske og økonomiske grunner. Dessuten: Inne var det 20 grader pluss. På Svalbard var det like mange minus. Og så er solformørkelsesbilder ikke det som står øverst på interesselista mi.

Værprognosene var gode. Det var også bra vær på morgenen. Men da månen skulle sige inn foran solskiva (eller var det omvendt, bare bak) kom også skyene. Og snøbygene. Da det magiske øyeblikket kom og solformørkelsen skulle være tilnærmet total, syv minutter over kl. 11, var det tette skyer foran sola. At sola skinte rundt omkring på fjellene i nord hjalp meg ikke en millimeter, annet enn at jeg og mine kolleger fikk et visst inntrykk av plutselig skumring – midt på dagen.

Først mange minutter senere ble det mulig å skimte sola og månen gjennom skyer og snøbyger. Da var det faktisk mulig å skyte direkte siden Lee-filteret i bokstavelig forstand stoppet det meste. Vel, jeg måtte kompensere med -3.

Så nå har du oppskriften på hvordan du kan ta gode solformørkelsesbilder. Kjekt å vite siden det bare er 60 år til neste gang dette skjer i Norge.

%d bloggere liker dette: