Litt flaks – og et godt kamera

Av og til skyldes gode bilder ren og skjær flaks. Men det kan være avgjørende å ha et godt kamera og noen skarpe linser med seg.

For noen dager siden var jeg på en av mine «vanlige» fototurer rundt om i byen der jeg holder til, et godt stykke nord i Kongeriket. Aldeles tilfeldig befant jeg meg på en liten utsiktstopp i en park da en liten flik av sola i sør plutselig kom til syne.

Jeg tok noen bilder og ventet på at hele sola skulle bli synlig. Men bare en liten del av sola snek seg bortover fjellet. Til sist ble det åpenbart at dette var de aller siste solstrålene – før den ville si «takk for seg» og være borte, først bak fjellene i sør og deretter under horisonten, i flere måneder. Snart mørketid i nord med andre ord.

OK, jeg hadde fått et greit bilde, men ikke noe mer enn det: Sola, refleksene i berget og byen bak. Så gikk jeg.

På tur ned hørte jeg glade unger, og oppdaget etter hvert noen gule vester på tur oppover sammen med en «tante». Med ett «så» jeg motivet for meg: Ungene i forkant som skulle se på sola for siste gang for vinteren! Dette måtte jeg få med meg! Jeg bråsnudde og gikk opp.

Unger er det lett å komme i kontakt med, men… Joda, ikke noe problem for jeg sa at det kun var ryggene jeg ville fotografere. Ingen ansikter. Det utløser nemlig en hel papirmølle med godkjenninger fra foresatte. Ungene var ikke vanskelig å be. Ikke den hyggelige «tanten» heller. Jeg visste hva jeg skulle ha, så det var bare å be ungene å stå akkurat der. Fem-seks eksponeringer. Ferdig.

Ren og skjær flaks, med andre ord.

Men et kamera med et fantastisk dynamisk omfang, og en sylskarp vidvinkel-zoom er ikke flaks. Det er nøye beregning. Pluss noen tusenlapper, selvsagt!

Det sier seg selv at et bilde rett mot sola er en utfordring både å ta og senere behandle. Under fotograferingen var det viktig å la himmelen få nok tegning, dvs. ikke være utbrent. Forgrunnen i delvis i skygge måtte heller ikke være for mørk.

For et rent naturbilde kunne løsningen vært stativ og HDR. Men med bevegelig motiv foran meg ble løsningen å kompromisse med himmel og forgrunn, og satse på at finjusteringen kunne skje i Lightroom. I LR ble himmelen justert ned og forgrunnen justert opp. I tillegg måtte både tante og unger få noen individuelle runder med «dodge and burn». Individuell oppletting av skygge bidrar også til å få tegning i skyggepartiene.

En Fujifilm X-E3 og en Fujinon 10-24 vidvinkelzoom (og erfaring med Lightroom) er altså ikke flaks.

Men samlet sett ble det ikke så aller verst.

Reklamer

Bilder av en solformørkelse

Alt var klart. Jeg var på min faste kontorjobb og hadde tatt med alt relevant fotoutstyr for denne enestående oppgaven: Kamera sto ferdig montert på stativet med en 200 mm tele og en 1,4 teleconverter. Det blir 280 mm. Så hadde jeg børstet støvet av min gamle gode Nikon D300 med APS-C-brikke. Med en cropfaktor på 1,5 opererte jeg nå i praksis med en 420 mm linse. Helt ytterst var et Lee Stopper-filter montert.  Nå var det bare å vente. Jeg skulle åpne vinduet og stille inn mot sola i det avgjørende øyeblikket.

Månen har ganske nylig passert sola.  Det ser mer ut som et mislykket målebilde.
Månen har ganske nylig passert sola. Det ser mer ut som et mislykket månebilde.

Nå var riktignok Svalbard det ideelle stedet, siden vi der skulle få en total solformørkelse. Så gal og så mye penger har jeg ikke. Jeg valgte nevnte plassering av praktiske og økonomiske grunner. Dessuten: Inne var det 20 grader pluss. På Svalbard var det like mange minus. Og så er solformørkelsesbilder ikke det som står øverst på interesselista mi.

Værprognosene var gode. Det var også bra vær på morgenen. Men da månen skulle sige inn foran solskiva (eller var det omvendt, bare bak) kom også skyene. Og snøbygene. Da det magiske øyeblikket kom og solformørkelsen skulle være tilnærmet total, syv minutter over kl. 11, var det tette skyer foran sola. At sola skinte rundt omkring på fjellene i nord hjalp meg ikke en millimeter, annet enn at jeg og mine kolleger fikk et visst inntrykk av plutselig skumring – midt på dagen.

Først mange minutter senere ble det mulig å skimte sola og månen gjennom skyer og snøbyger. Da var det faktisk mulig å skyte direkte siden Lee-filteret i bokstavelig forstand stoppet det meste. Vel, jeg måtte kompensere med -3.

Så nå har du oppskriften på hvordan du kan ta gode solformørkelsesbilder. Kjekt å vite siden det bare er 60 år til neste gang dette skjer i Norge.