Saul Leiter – i dybden

Noen historier slipper ikke taket. Historien om og bildene tatt av den amerikanske fotografen Saul Leiter (1923-2013) er en av dem. Jeg har en bok med hans bilder, og jeg rakk heldigvis å se filmen om ham: «In no great hurry». Den lå ute en kort stund på YouTube. Nå finnes det bare små trailere til filmen på YouTube. Her finner du ellers en del små og større videosnutter om Leiter – av svært varierende interesse.

Margit Erb og Saul Leiter.

Filmkunsteren Tomas Leach rakk, under helt spesielle omstendigheter, å filme og sette sammen en svært interessant og god film om en spesiell fotograf og hans bilder. Nå ligger det en ny, interessant video på nett som kompletterer historien om Leiter.

I filmen «In no great hurry», som var ferdig i 2013, var det en stillferdig ung dame som tasset rundt og forsøkte å få orden både på bilder og på livet i sin alminnelighet i Leiters kaotiske leilighet på Manhattan.

Nå, nesten 10 år senere, er Leiter borte og hun, som heter Margit Erb, er grunnlegger og leder av «The Saul Leiter Foundation». I et timelangt videopptak forteller hun om han som skulle bli rabbiner, men som valgte malerkunst og fotografi. Vi får små kutt fra filmen. Hun forteller om et spesielt liv, fra reklame og aktfoto til kunstfoto i farger – i en verden som ellers stort sett var sorthvitt. Her er mange paradokser, men ett står klart, at Saul Leiter var en banebrytende og unik kunstfotograf.

Jeg anbefaler at du først leser en tidligere blogg-artikkel. Hvis du liker bildene og ønsker fordypning om fotografen, er denne nye filmen absolutt noe for deg:

Filmen er fra et foredrag i noe som kalles «Masters in Digital Photography». Den varer 1 time. Det er god lyd og Margit Erb snakker rolig og begripelig. I tillegg er filmen tekstet på engelsk.

Enjoy.

Reklame

Robert Frank: The Americans»

Det sies at hvis du kun skal kjøpe deg ei fotobok her i livet – så må det bli «The Americans» av Robert Frank. Det er en betydelig grad av sannhet i dette, selv om jeg vil påstå at du går glipp av ganske mye spennende foto hvis du nøyer deg med bare ei bok!

Robert Frank

«The Americans» er etter hvert blitt ikonisert, og har blitt et symbol på en epoke i et stort lands utvikling og historie. Bare søk på nett etter fotograf og/eller bok-tittel. Da vil du finne mange interessant analyser av boka og bildene – og en del spesielle historier, som for eksempel da Joel Meyerowitz etter å ha sett Frank i aktivitet som fotograf gikk rett tilbake til arbeidet sitt som designer, og sa opp på timen. Han ville bli fotograf!

Den ultra-korte historien er at Robert Frank (1924 – 2019) kom til verden i Sveits og tok utdanning innen foto og grafisk design. Han emigrerte til USA i 1947 og startet som motefotograf. Kort tid senere sa han opp. I stedet fikk han utløp for sine kreative evner i miljøet rundt Museum of Modern Art (MoMA), og blant andre fotografer som Saul Leiter og Diane Arbus. Men ikke minst som assistent hos Walker Evans, som bidro til at Frank fikk et stipend fra Guggenheim-stiftelsen. Året er nå 1955.

Med sikker finansiering dro Robert Frank ut på en reise til de fleste av USAs stater. Han kom tilbake to år senere med nærmere 30 000 negativer. Ut fra disse valgte han ut 83 bilder til ei bok. Det skulle være en slags «film på papir», en reise gjennom Amerika, der han ønske å fange tidsånden.

Boka ble ikke det glansbildet av eget land og kultur som de fleste amerikanerne nok trodde på. Bildene var uskarpe, kornete og skjeve. Om Frank hadde hatt et glansbilde i hodet sitt da han kom til USA, så var dette bleknet. På sin reise fikk han se Amerika på en ny måte. Han så raseskillet, han ble selv jaget ut av byer for sitt jødiske opphav, han så fattigdom og arbeidsledighet. Bildene i boka ble derfor en subjektiv beskrivelse av et folk og en nasjon fra en som hadde kommet utenfra, og som kanskje så tiden med klarere øyne enn de som hadde bodd i landet hele sitt liv.

Det ble vanskelig å finne en forlegger. Boka ble derfor omsider først utgitt i Frankrike, i 1958. I USA fikk boka alt fra sterkt negativ til lunken kritikk. Robert Frank var på ingen måte den første til å fotografere med korn, og ha uskarpe og skjeve bilder – men dette var i en helt annen setting, bildene var plassert i en sammenheng og i ei bok. Og fremfor alt var motivvalget utenom det vanlige.

Først noen år senere, og da med et forord av forfatteren Jack Kerouac, ble boka gitt ut i USA. Kerouack skrev romaner slik Frank fotograferte. Begge var påvirket av og begge ble i høy grad påvirkere til det man kaller “the beat generation”.

Siden er boka trykket i mange opplag. Frank har fått sin rettmessige plass blant eliten innen amerikanske foto, og boka har som nevnt blitt en klassiker. Bildene her er selvsagt fra boka. Hvis du mangler boka i samlingen din, så bør du vurdere å skaffe deg den. Du kommer ikke til å bli den samme fotografen etter at du er ferdig med boka.

Boka finner du bl.a. hos Tronsmo i Oslo.

Det finnes som nevnt hauger med interessant stoff om boka og fotografen tilgjengelig på nett. Her er et lite utvalg.

• En dokumentar om og med Robert Frank, som i del 1 tegner et presist bilde av fotografen og de bildene han tok. Anbefales. Del 2 handler noe mer om hans film-karriere og private liv, og da skal man kanskje være spesielt interessert. Totalt sett 48 minutter.
• En solid artikkel fra New York Times om Mannen som “så” Amerika
• Historien om da Joel Mayerowits møtte fotograf Robert Frank
• Relativt kort artikkel fra MoMa
• En kort youtube video med en kurator som innsiktsfullt forteller om bildene I boka.
• En liten video om boka
• Et program om noen av bildene som ikke ble med i boka
• En kort liten video fra MoMa der den eldre RF reflekterer litt over bildene i boka

Etterord: Robert Frank døde 9. september 2019, 94 år gammel. I The New York Times kan du lese en lang artikkel om ham.

Tips for bedre gatefoto

Gatefoto, eller «street photograhy», er en egen sjanger, som ofte innebærer spontane bilder tatt uten at personer på bildene er oppmerksomme på det. Kanskje muligens etterpå!

Jeg synes dette er et spennende fotografisk område, og har tidligere omtalt flere fotografer som man kan putte i denne båsen (se nederst).

I praksis og i hverdagen ser jeg for meg at mange nok vil vegre seg for å storme over gjerdet til naboen, rusle rundt i hovedgata i småbyen og fotografere, eller hive opp kamera foran nesa til postmannen. Men er det ikke slik vi gjør når vi er på ferie eller på reise i utlandet? Mer eller mindre, selvsagt.

Jeg kom nylig over en liten videosnutt som gir et antall gode råd for gatefoto. Noen av disse kan du anvende enten du bor i Tønsberg eller Kirkenes og ønsker å skape noen spennende bilder fra gatemiljø. Andre kan det kanskje være greit å tilpasse litt, for å si det forsiktig. Men stort sett kan du vel ta alle i bruk når du er på fotojakt i en større by et eller annet sted i verden – men da under forutsetning av at du ikke er i konflikt med landets seder og skikker eller lovgivning.

Selfie på operataket

Her er noen av rådene fra en kort og grei video. (Tips: Skru ned lyden. Jeg holdt på å bli gal av den).

• Bruk mørke klær (eller klær som er mest mulig nøytrale)
• Fotografer i P-modus. Et greit råd hvis hensikten kun er få korrekt eksponerte bilder. Men jeg ville nok foreslå at du velger andre løsninger for å få det uttrykket og den dybdeskarpheten du ønsker.
• Still inn og vent til det rette øyeblikket
• Ta bilder i «burst mode», altså mange bilder etter hverandre mens du holder nede utløseren. Da er det enkelt etterpå å plukke det beste bildet.
• Samme som over: Vent til det avgjørende øyeblikket. (Et litt merkelig råd, ettersom dette er en ren klone både språklig og motivmessig fra den franske fotografen Henri Cartier-Bresson).
• Finn nye vinkler (lavt og høyt – og enda høyere med hjelp av et stativ)
• Lang lukkertid gir ofte bedre bilder når du har med rennende vann å gjøre
• Se etter naturlige «rammer» for motivene dine: en statue, et portrom, greiner på trær.
• Av og til er det mer interessant å «kappe» hovedmotivet enn å vise alt
• Skygger kan gi spennende bilder
• Se etter reflekterende flater, og la interessepunkter speile seg her
• Vær ikke redd for å spørre potensielle fotoobjekter om å få ta bilder av dem. Ha gjerne med et lite visittkort eller tilsvarende som forteller hvem du er samt nettadressen og din instagramkonto, eller tilsvarende
• Sorthvitt fungerer ofte bra for gatefoto
• Pass på så du ikke overbehandler bildene dine

 

Noen lenker til spennende fotografer:

• Henri Cartier-Bresson
• Vivian Maier
• Saul Leiter
• To spennende fotografer

Alle bilder er tatt med Fujifilm X-E2 eller E3 (begge perfekte kameraer til gatefoto), og prosessert i Lightroom 6 og konvertert til sorthvitt i Silver Efex Pros. 

 

Saul Leiter – han gikk sine egne veier

Sjansen er stor for at du aldri har hørt navnet Saul Leiter før. Det hadde ikke jeg heller, inntil for kort tid siden. Den amerikanske fotografen Saul Leiter døde i slutten av november i år, 89 år gammel. Dermed gikk nok en spesiell fotograf ut av historien. Men bildene hans kommer garantert til å leve videre: En blanding av en slags street photography, og stor kunst med former og farger som du knapt har sett før.

Gudskjelov klarte en engelsk filmmaker ved navn Tomas Leach å få festet noe av hans historie og et gløtt inn i hans liv i en vel timelang dokumentar, kalt «In No Great Hurry». Den finnes på Vimeo, og du får kjøpt den som DVD hvis du leter godt nok. Jeg anbefaler filmen på det sterkeste, både på grunn av bildene, men ikke minst på grunn av en gammel og klok manns tanker om både foto og om livet i sin alminnelighet. Den er en varm og god dokumenter.

Her er en liten trailer fra filmen, som gir deg et lite gløtt inn i en spesiell fotografs liv og bilder.

“Saul Leiter could have been lauded as the great the pioneer of colour photography, but was never driven by the lure of success. Instead he preferred to drink coffee and photograph in his own way, amassing an archive of beautiful work that is now piled high in his New York apartment.
An intimate and personal film, In No Great Hurry follows Saul as he deals with the triple burden of clearing an apartment full of memories, becoming world famous in his 80’s and fending off a pesky filmmaker.”

Saul Leiter var jøde, startet å studere malerkunst, men ønsket at de virkelige verdiene i livet skulle måles i annet enn penger og materielle goder. Han gikk sine egne veier. For å leve fotograferte han mote, oftest i sorthvitt. Ellers tok han for sin egen del tusenvis av fargebilder, i en ellers nokså sorthvitt-dominert verden. Fargebildene er i en klasse for seg. Du vil forstå når du har sett noen av bildene hans.

Tips: Se «oppfølgeren» til denne bloggartikkelen.

Det finnes noen ganske få bøker med bilder av Saul Leiter, blant annet her.

Og her litt info fra en artikkel fra The British Journal of Photography.

Se også dette vel 5 minutter lange bildespillet med bilder av Leiter og musikk av Miles Davis fra YouTube. Stor kunst.