Ikoniske bilder – og fotografene bak dem

slide_402134_4985310_free

Du husker sikkert bildet av mannen som «stoppet» tanksene på den himmelske freds plass i Beijing i 1989? Og ganske sikkert ser du for deg bildet av den afghanske jenta med de intense øyene (som jeg har skrevet om før i denne bloggen).

Folk som har levd en stund husker trolig den nakne jenta som kom løpende mot fotografen etter et napalm-angrep i 1972 under Vietnamkrigen.

Det er mange slike ikoniske bilder. Men kjenner du fotografene? Neppe.slide_402134_4985316_free

 

I en artikkel i The Huffington Post, UK, får du se noen av Tim Mantoanis polaroidbilder fra boka «Behind Photographs», og du kan lese noen av historiene om hvordan bildene ble til.

Mantoani benyttet et Polaroidkamera som ga bilder på 20×24 tommer. Kameraet veide 106 kilo. Begripelig nok (!), når man skal fotografere tungvekterne i moderne fotografi – og deres bilder. Bare synd at prisen på boka er samme vektklasse.

Men du kan jo i stedet hygge deg litt Huffington Post. Aldeles gratis.slide_402134_4985320_free

Steve McCurry – se, les og lær!

Jeg er svak for bildene til Magnum-fotograf Steve McCurry. For et par år siden laget jeg et lite blogginnlegg om ham og bildene han legger ut på bloggen sin. Hvis du har sans for historiefortellende og gode, velkomponerte bilder med tung fargemetning, så er McCurry noe for deg også.india-10004nf1

Med jevne mellomrom legger han ut bilder og tekst på bloggen sin. Det er oftest ett tema som belyses gjennom bilder og tekster. Tekstene kan være alt fra dikt til små prosastykker og enkeltsetninger. Dette er bilder å lære noe av, å studere og kanskje bli litt klokere også – faktisk.india-102191

Bildene for mai 2015 har som tema monsun. Det er et værfenomen som opptrer litt ulikt, avhengig av hvor på kloden man befinner seg. Sterkest er det nok i deler av Asia med til sesongmessige enorme nedbørsmengder – noe man med all tydelighet kan se på noen av bildene her.india-102211

Disse bildene er fra et oppdrag for National Geographic noen år tilbake. Kanskje mener du det er «enkelt nok» når man som fotograf har store ressurser, mye tid og godt utstyr. Enig: Du får neppe de samme bildene på en ukelang pakketur gjennom New Dehli, Agra, Varanasi og Mumbai, men kanskje kan du likevel lære noe av McCurry. Og uansett kan du abonnere på bloggen hans, og se/lære/hygge deg en gang i måneden. (Gå til hovedsiden der du oppe i høyre spalte kan legge inn epostadressen din).

Steve McCurry: For et liv – for noen bilder!

Om du ikke har hørt om fotografen Steve McCurry før, så rekker det kanskje at jeg nevner den unge afganske jenta med loslitte klær, men med et blikk som du aldri glemmer. Hun dukket første gang opp på førstesiden av National Geographic. Mange år senere sporet Steve McCurry opp kvinnen og re-fotograferte henne. (Bildene her er selvsagt tatt av Steve McCurry).

Kodachrome_box[1]Er du gammel nok og har en liten fot inn i den analoge tiden, så minnes du kanskje Kodachrome-filmen med en solid porsjon vedmod. Og kanskje vet du at det var Steve McCurry som fotograferte den aller, aller siste rullen med Kodachrome. 36 bilder og «the end of an era». Her er filmen om den siste Kodachrome-filmen.

Og så forstår du sikkert at Steve tilhører den lille, eksklusive gruppen fotografer som hører hjemme i bildebyrået Magnum.
Da har du litt av settingen og bakgrunnen til at jeg synes du skal ta en titt på noen flere av bildene til Steve McCurry.

Hvis du har god tid en ettermiddag, så ta en titt på bloggen hans. Etter et langt og begivenhetsrikt liv i de fleste verdenshjørner, må det være en fornøyelse å sette sammen bildeserier med en gitt tematikk. Du finner flere slike tema-serier på bloggen. Se på bildene, studer komposisjonene og hvordan han har bygget opp bildene til ren kunst.
I tillegg synes jeg å se en fotograf som har trådt sine første sandaler nettopp i National Geographic, på den tiden da alle bildene var tatt nettopp med Kodachrome, og systematisk undereksponert en halv blender, noe som ga magasinet de velkjente bildene med tette, mettede farger.
Enjoy!

Kodachrome

Her er en liten mimre-artikkel som trolig er mest interessant for eldre herrer. Den handler om Kodachrome. Det er en film. Det vil si, det var en film – for å fotografere lysbilder med.Kodachrome_box[1]

I den gamle analoge verdenen var Eastman Kodak Company, blant venner kalt bare Kodak, den ubestridte Kongen på fotohaugen: Selskapet ble startet av en dyktig innovatør med navn George Eastman og noen flinke kjemikere i 1889. Så laget de kameraer og filmer og gjorde fotograferingen til noe alle kunne bedrive: «You press the button, and we do the rest». En gang for mange år siden var jeg på Eastman-museet i Rochester, upstate New York, og fikk se litt av historien.

Fargefilm
Tidlig på 1900-tallet startet eksperimenteringen med å lage fargebilder. Omkring 1935 så Kodachrome dagens svake lys. Fargene kom frem gjennom en meget spesiell prosess: Egentlig var det en sorthvitt-film, men der fargene ble lagt på i laboratoriet under fremkallingen – en prosess Kodak holdt strengt for seg selv.

Det ble mektige farger. Den store populariteten til filmen var på 50 og 60-tallet. National Geographic ville ikke vært det samme uten alle flotte og mettede Kodachrome-bilder. Men Kodak fikk konkurranse, og gamle guder blir gamle de også.

Digital revolusjon
Så kom etterhvert den digitale revolusjonen, og Kodachrome med sin kompliserte og dyre prosess måtte se at salgsvolumene krympet til henimot null. I 2009 var det stopp, etter 75 års produksjon.

Magnumfotografen Steve McCurry gjorde en reise i mange betydninger av begrepet, og fotograferte 36 nøye utvalgte bilder på den aller siste Kokachromerullen som ble prosesseres i Kodaks fremkallermaskiner, før man stengte ned alt.  En æra var over. Dette ble det en kort liten dokumentarfilm av. Den kan du se her.

Og her kan du se de aller siste bildene som ble tatt med Kodachrome.

Mer her