Litt blits-teori: Hvordan ta bilder på 1/38 500 dels sekund?

I disse mørke vinterdager da blitsen muligens og forhåpentligvis er i bruk (uten at den må få lov til å ødelegge stemningen (se forresten min artikkel om «jule-innstilling» av blitsen)), kan det være på sin plass med litt blits-teori.

Vanndråper, makro.

De fleste bruker blitsen på automatikk, dvs. at blits og kamera jobber sammen, og at blitsen bare gir så mye lys som kamera ønsker for å kunne lage et riktig eksponert bilde.

Manuell innstilling
Men du er vel klar over at noen blitser også kan brukes manuelt. En moderne blits kan stilles inn i forhold til hvor mye lys du ønsker: Full styrke, halv styrke, kvart styrke – og ofte helt ned til 1/64 eller 1/128 av full styrke.graf

Og her kommer det du kanskje ikke var klar over: Det er ikke elektronrøret som gir mer eller mindre lys. Lysstyrken er tilnærmet permanent. Det er derimot lengden i tid som endres. Dette er enkelt forsøkt forklart i grafen til høyre, der flateinnholdet representerer hvor kraftig lyset er.

Fryse bevegelser
En kraftig blits som Nikon SB900 har på full styrke en «blitsvarighet» på 1/880 sekund, som er raskt nok til å fryse mange bevegelser. På 1/16 styrke (bildet til høyre) har lysglimtet en varighet på 1/10 000 sekund. Og skrur du blitsen ned til 1/128 av full styrke får du et ekstremt kort lysglimt: Ufattelige 1/38 500 sekund. Dette kan (og blir) brukt til å fryse svært raske bevegelser. Her er hele tabellen: 141212_HH_085

  •  1/880 sec. at M 1/1 (full) output
  • 1/1100 sec. at M 1/2 output
  • 1/2550 sec. at M 1/4 output
  • 1/5000 sec. at M 1/8 output
  • 1/10000 sec. at M 1/16 output
  • 1/20000 sec. at M 1/32 output
  • 1/35700 sec. at M 1/64 output
  • 1/38500 sec. at M 1/128 output

Hva kan du bruke ekstremt raske lukkertider til? I et mørkt (men ikke nødvendigvis helt blendet) rom kan du fryse bevegelser. Det mest klassiske er å fryse vanndråper som faller ned i et fat, som i bildet øverst. Det finnes noen forklaringer på nett på hvordan man tar slike bilder (av høyst varierende kvalitet).

Slik gjør du det
En tommelfingerregel er å bruke et makroobjektiv, lage en «dryppe-ordning», beregne nedslagsfeltet nøye, sørge for å få god nok dybdeskarphet (=passe liten blender), noe som fører til at du trolig må øke ISOen litt. Og så montere opp blits så nært som mulig (slik at den bare trenger å sende ut litt lys, dvs. lys med kort varighet). Alternativet er å selv stille inn blitsen i Manuell modus og velge hvor raskt du ønsker lyset. Selvsagt kobler du blitsen via en ledning eller en fjernkontroll til kamera som like selvsagt må stå på stativ (av hensyn til å treffe fokus).

Først finner du rett innstilling av lyset (=prøve/feile). Husk å stille hastigheten på kamera til maks synk-tid, oftest 1/250 sekund (det er jo blitsen som lager bildet og denne kamerahastigheten er god nok siden du har dempet lyset). Deretter kommer den store utfordringen med å beregne når du skal trykke inn fjernkontroll-utløseren for å ta bildet av dråpen akkurat i det den treffer vannet og slår tilbake. I vår digitale alder koster prøving og feiling gudskjelov ingen verdens ting, og du ser resultatet med en gang på skjermen din. Regn med ganske mange bomskudd. Men før eller senere slår det til og du får et bra bilde! Nå kan du forsøke deg frem med filtre og bakgrunnsbilder. Jeg så nylig et slikt bilde der fotografen hadde skrevet ut et NASA-bilde av jordkloden, plassert dette bildet opp-ned i bakgrunnen, med det resultat at den lille dråpen tegnet et bilde av jordkloden rettvendt.

Er du kreativ finner du sikkert på andre raske og spennende bevegelser nå som du vet hvordan du kan fryse motiver.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s