Fotografiske juksemakere opp gjennom tidene

Den som tror at fotomanipulasjon er et fenomen som kom sammen med Photoshop tar selvsagt grundig feil. Fotohistorien er full av eksempler på hvordan noen har «kuttet svinger», enten for å få bedre bilder eller for å fordreie historien.

1942: Klart det er myyyye tøffere å når man ikke trenger å ha en hjelper til å holde hesten. Mussolini til hest.

Det ble sagt at man i gamle Sovjetunionen hadde verdens beste retusjører. Jeg er ikke så sikker på at de var så flinke. Men de hadde mange. Personer som falt i unåde ble effektivt fjernet fra alle bilder, men stundom nokså amatørmessig utført. Den samme metoden ble (og blir?) brukt i en del andre totalitære samfunn, der folk først uteble fra media, så fra alle bilder (mer eller mindre troverdig) og så forsvant de vel mer eller mindre for godt.

1976: Firerbanden falt i unåde i Kina og ble fjernet. Også fra bildene.

Andre ganger handlet det om å lage et ikon-bilde med klipp-og-lim-metoden, eller fjerne uønskede personer for å øke sitt eget ego. En av de mer subtile er den russiske soldaten som heiser flagget i 1945 over riksdagsbygningen i Berlin, der ei klokke (?) ble fjernet fra armen på en hjelper. Hvorfor? Fordi det kunne tolkes slik at han hadde vært med på plyndring.

2003: Montasje av to bilder (øverst), og fotografen fikk sparken.

I vår noe mer moderne tid handler det ofte om å få høyere pris på bildene sine eller selge flere magasiner. Eller blåse opp sitt ego. Eller en kombinasjon av alt dette på en vill og gal ferd som trolig bare flinke psykologer kan forklare fullt ut. Som han som for ikke lenge siden Photoshop-monterte gauper i sommerpels inn her og der i svenske vinterskoger, eller han som fotograferte en «vill ulv» som i kveldsmørket hopper over et gjerde og fikk en gjev pris for bildet. Snakker om å be om å bli tatt med buksa nede. Ville ulver hopper ikke over gjerder (bildet var selvsagt tatt i en dyrepark med en tam ulv), og gaupa som tittet frem her og der, var lånt på internett.

2005: Condoleezza Rice, ex. amerikansk utenriksminister, ble fremstilt på en måte som nok noen oppfattet henne, men som ikke var i samsvar med god skikk og bruk.

Resultatet er som regel fordømmelse av fotografen. I den delen av medieverdenen som er avhengig av troverdighet, ender det gjerne med at redaktøren legger seg skinnflat og beklager, mens fotografen får sparken, selv for relativt små endringer som strengt tatt ikke forandrer innholdet i bildet, men som «bare» er manipulert for å gjøre det enda litt bedre.

November 2014: De Sovjetiske retusjørene lever fortsatt i det moderne Russland, men blir nok en gang avkledt når de gjennom «ugjendrivelige fotobevis» påstår at MH17, flyet fra Malaysian Air, ble skutt ned fra et Ukrainsk fly.

Hva så med oss andre? Ærlighet og redelighet er en dyd som ikke går av moten. Tar du bilde av en bjørn på zoo, så gjør du oppmerksom på det. Og gjør du en montasje av flere bilder, så gjør du også oppmerksom på det. Og så er det selvsagt noen gråsoner, der du fra ett digitalt negativ lager en mørk og skummel himmel over den lyse seilbåten på den dypblå sjøen, mens det i virkeligheten var en nokså blass himmel mot en lyseblå sjø. Juks? Tja, nei, hvis det ikke skal fremgå at dette er dokumentarisk korrekt, må det vel kunne gå på kontoen for kunstnerisk frihet.

På dette nettstedet kan du bla det gjennom et stort antall manipulerte bilder (engelsk: doctored photographs) og deres merkverdige historier. Enjoy!

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Fotografiske juksemakere opp gjennom tidene

  1. Bra artikkel som setter fokus på et emne jeg reflekterer over tid om annen. Som du vet tar jeg mye bilder, det er jo en hobby som følger meg over alt. Av og til er det enkelte som hevder jeg jukser, andre igjen forsvarer meg med «kunstnerisk frihet». Spørsmålet er og blir, for meg da, hva er hensikten med bildet? Skal det være en ren dokumentasjon over en eller annen hendelse, sted, person osv osv. Eller, er hensikten at bildet skal pryde en vegg hos meg selv eller andre.

    Dersom jeg maler en akvarell av et fint landskap, og utelater stolpen som stikker frem og forstyrrer både komposisjon og oppmerksomhet i bildet, så ville sannsynligvis ingen reagert. Kanskje det heller hadde vanket skryt, dersom bildet ellers var godt malt. Men, hvis jeg publiserte samme motiv som et foto, og fjernet den samme stolpen, så kan en altså risikere å bli fremstilt som en juksemaker. Er det ikke noe som heter at foto er «å male med lys»???

    Jeg mener bestemt at før man uttaler seg om juks eller ikke, så må en få tak i fotografens tanke og mening med bildet, og i hvilken sammenheng bildet skal brukes i. Dokumentar eller «pryd for øyet».
    Skal et foto/bilde være gjenstand for refleksjon, eller fortelle en historie??? Bildet av mannen i bussen er et godt eksempel på dette. Min umiddelbare refleksjon da jeg så bildet var: Gammel mann, men fortsatt i siget som arbeidskar. Mer sliten enn i yngre dager, han holder ikke samme tempo som før, utenfor raser verden forbi som før, om ikke i større tempo. Manipuleringa av området utenfor vinduet forsterker og understreker dette. Orginalbildet har mye av de samme elementene, men det manipulerte bildet ble mye bedre. Er det så juks å jobbe med et bilde for å få frem ei historie, når bildet ikke er ment som en ren dokumentar?? Jeg kan ikke se at det er juks, men heller bruk av «kunstnerisk frihet».

    Noe annet blir det det når bilder av ville dyr blir fremstilt som blinkskudd og virkelighet, men ikke er det. Men dersom fotografen opplyser at gaupe eller jerv er manipulert inn i bildet for å få det uttrykket bildet har fått, og at hensikten er at bildet være godt for øyet å hvile på, det er ikke en dokumentar. Juks er for meg når du prøver å forvrenge ei virkelighet som om den forvrengte virkeligheta er sannheten. Er det da juks når du opplyser om den manipuleringa du har gjort?

    Så kan man jo diskutere hva som er manipulering. Ut over det å skarpe et bilde, og tilføre kontrast, hva er manipulering? Beskjæring, endring av lys og farger, justering i raw-koverteren for å få frem bildet slik som øyet oppfatter motivet, men som teknikken ikke klarer uten videre, osv osv. Jeg har lenge registrert at bilder på sosiale medier som får flest «likes» og kommentarer, er glorete solnedganger og landskapsbilder som er fremstilt langt ut over det naturlige. Det er det menigmann gjerne vil ha. Er det juks å la de få slike bilder som de vil ha?

    Temaet er diskutert i alle tider etter det jeg har forstått, den foregår fortsatt, og vil sikkert aldri dø ut. Artig å diskutere det. Uansett lurt å være åpen på hva som eventuelt er gjort med et bilde, og hensikten med det, i motsatt fall har du snart mobben på nakken. Jeg har med forskrekkelse fulgt med i en sak hvor fotografen ikke hadde vært åpen på hva som var gjort, men fremstilt det som et virkelighetsbilde. Lurer litt på om det ikke er den saken du har i tankene når du nevner bilder med gaupe og jerv?

    Lik

  2. Hei, jeg er i all hovedsak enig med deg. Mye er tillatt under kategorien «kunstnerisk frihet». Både du og maleren kan få fjerne en telefonstolpe eller tre, hvis kravet til ekthet ikke er tilstede. Som en positiv ytterlighet kan både du og maleren plukke elementer både her og der, eller bygge bilder opp i Photoshop. De flotte bildene til Anne Gundersen er vel det beste eksemplet på dette: https://infotobloggen.wordpress.com/2015/03/13/fotocollage-skapt-av-en-kunstner/

    Men i konkurransen Årets villmarksfotograf tar man ikke bilder av dyr i en dyrehage. I en avisreportasje må man også spille med åpne kort. Manipulasjon av bilder kan fort føre til at leserne tror at også teksten er mainpulert. Hvis man lever av troverdighet, er dette ille.
    Imidlertid lokker alltid både penger og ære (ikke minst) for noen svake sjeler. Det er vel historien full av eksempler på. Så er fallhøyden desto større når man blir tatt med buksa nede. Tilpass!

    Og, som en liten kuriositet på krav til ekthet: når man forsøker å retusjere historiske bilder, så må man alltid ha i mente hva som kan/bør fjernes og hva som ikke må fjernes. Eksempel: Prikker og støv er greit å ta bort. Men bør et langt strek over bildet fjernes? Det kan A: Være er brudd i filmen, og dermed være i posisjon til å bli fjernet. Men det kan også B: Være en strømledning i lufta. Og den må ikke fjernes, fordi denne streken kan tidsfeste når bildet ble tatt (før eller etter bygda ble elektrifisert).

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s