Kodak instamatic – såvidt godt nok

Folk som har levd en stund vil kanskje huske Kodak Instamatic. Noen med glede. Andre trolig mer hoderystende. Men faktum er at Instamatic’en over en periode på ca. 25 år ble produsert i mer enn svimlende 60 millioner eksemplarer i ulike varianter.20150507-inst004

Bakgrunnen for Instamatic’en var at noen åpenbart må ha funnet det komplisert å lade ordinær 35-mm film i sine kameraer. Dermed kom smarte folk med stor forretningssans på å konstruere et kamerasystem som var så enkelt at «selv mor kunne bruke det» (et slagord som muligens var spiselig i USA, men som Kodak fikk mye pepper for andre steder).Instamatic_film

Kameraet og filmen kom i 1963. Filmen hadde typebetegnelse 126, og besto av en plastkassett med film inni. Denne var det bare mulig å plassere på én måte i kamera. Også alt annet skulle være idiotsikkert. Men tro meg: Fra en sommerferie-jobb i en fotobutikk helt på slutten av 60-tallet kan det meddeles at enkelte kunder notorisk klarte å ta to halvbilder på hvert papirbilde. Ikke spør hvordan de fikk det til, men dette beviser at det er idiotisk å påstå at noe er idiotsikkert.

Instamatic 50Det første kameraet het Instamatic 50. Det var svært enkelt, hadde fix-fokus og to lukkertider, henholdsvis 1/40 sek og 1/90 sek, og feste for egen blits. Det meste var laget av plast. Også linsene. Skarpheten på bildene var deretter. Den lave lukkertiden gjorde ikke bildene særlig tydeligere. Kameraet ble laget i mange varianter. Med og uten ulike blitssystemer, med og uten blender og avstandsjustering, mm.

instareflexDen grove konklusjonen (sett fra mitt ståsted) er at dette nok bare så vidt var et bra nok kamera for folk flest, og med bilder som nok også bare var akkurat så vidt skarpe nok. Riktignok ble det laget noen få påkostede speilrefleksmodeller med god optikk for 126-filmen, men disse ble aldri noen suksess.

Instamatic ble produsert i USA, Canada, Argentina, Brasil, England, Tyskland, Spania, Australia. Produksjonen ble i hovedsak terminert mot slutten av 70-tallet. En fabrikk i Tyskland holdt på til 1984, og i USA/Canada til 1988.

Jeg kan ikke forestille meg at så mange gråt ved grava.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s