Knud Knudsen: Fruktdyrker og banebrytende fotograf

Mens «alle» har hørt om A. B. Wilse, så er forgjengeren, Knud Knudsen (1832-1915), av flere grunner mindre kjent. Men det var han som gikk opp løypa, som reiste rundt i Norge og fotograferte de første turistbildene. Her får du vite litt mer om vestlendingen, fruktdyrkeren og fotografen Knud Knudsen.

Men først må vi plassere ham, mellom forgjengeren, dansken Marcus Selmer (1819-1900) og etterkommeren, svenske Axel Lindahl (1841-1906). Bildene til Anders Beer Wilse (1865-1949) er i direkte forlengelse av bildene til Lindahl og Knudsen.

Bildene og fotografene fra denne tidlige perioden i fotografiets historie er interessante, ikke minst i en ren nasjonsbyggings-sammenheng. Norge var i gang med løsrivelsen fra Sverige, og vi var i ferd med å få en nasjonal identitet, noe bildene i høy grad førte til. Norge ble også etter hvert et ettertraktet og sikkert eksotisk turistmål for «fiffen» fra resten av Europa. Det at mennesker utenfra kom hit og verdsatte norsk natur, bidro også til en ny erkjennelse av vår egenverd. Bare disse to momentene alene forklarer mye av bildespråket i bildene til Knudsen.

Nå oppsto ikke fotografiet som uttrykksform i et vakuum. De første fotografene hadde mange forbilder hos de som malte på lerret i denne tiden. Fotografene hermet etter malerne. Og noen fotografer tok også bilder, beregnet for å bli malt etter.

Knud Knutsen ble født i Odda i 1832, bare seks år etter at Niépce tok det man anser som verdens første vellykkede fotografi (vellykket i den forstand at det lot seg bevare for ettertiden). Mens han jobbet som butikksvenn i Bergen startet han en lang karriere med frukt og epledyrking. Mye tyder også på at han i Bergen ble inspirert at datidens fotografi, daguerrotypi.

Knudsen fikk utdanningsstipend for å dra til Tyskland for å studere fruktdyrking og landbruksmetoder, men med en gryende fotointeresse ble det også studier i fotografi.

Vel tilbake i Bergen åpnet han i 1864 eget fotoatelier. Våtplateteknologien gjorde sitt inntog, og nå kunne fotografene masseprodusere bilder. Det ble også langt rimeligere å «gå til fotografen».

Hans reisetrang og nysgjerrighet første ham imidlertid raskt ut av atelieret og rundt om i hele Norge, der han fotograferte bilder for turistmarkedet. I løpet av somrene dro han til de kjente turistdestinasjonene, fotograferte og dokumenterte hoteller og severdigheter. Så brukte han vinteren til å lage bilder for salg når turistene kom våren etter. Han solgte både enkeltbilder og komplette album.

Knudsen hadde også sine spesielle interesser, som ble grundig dokumentert. Det gjelder blant annet kommunikasjon, og – selvsagt – fruktdyrking.

Knud Knudsen fotograferte til ca. år 1900. Han døde i 1915. Arven etter ham består av flere tusen bilder, men det finnes nesten ikke noen bilder av ham selv. Kun et par selvportretter.

Hos Universitetet i Bergen finner du mange av hans bilder i en søkbar database, og en kort og grei omtale av ham.

Grøndahl & søn forlag ga i 1988 ut boka «Det norske bildet», med Knud Knudsens fotografier i tidsrommet 1864 til 1900. Ei flott bok som du forhåpentligvis kan finne på biblioteket.

I 1993 kom det ut en «spennende» (for oss nerder) bok om noen av Knudsens nyoppdagede og aller tidligste bilder. Du kan lese boka på skjerm her.

Enjoy 🙂

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s