Fototekniske tips: Blenderforvalg

Ønsker du å ha alt i bildet skarpt – fra forgrunn til og med bakgrunn? Eller ønsker du å ha fokus på ett objekt og la alt annet – ikke minst bakgrunnen – være uskarp? Det er blenderen som sørger for dette. Først når du tar regien over blenderen, kan du skape de bildene du ønsker deg. Den enkleste måten er å stille kamera inn på blenderforvalg.

ISO, blender og lukker.

Det er tre forhold som virker inn på hverandre, og som er avgjørende for å få et korrekt eksponert bilde: Blender, lukkertid og ISO. I forrige bloggartikkel så vi på ISO.

Her ser vi på blenderen (aperture), dvs, de små lamellene som sørger for å lage et større eller mindre tilnærmet rundt hull inne i linsa di. Sammen med lukkeren er det blenderen som avgjør hvormye lys som får lov til å slippe inn til sensoren. Men blenderen er den viktigste enkeltfaktoren når det gjelder hvor mye i bildet som skal være skarpt i dybderetningen. (NB: Dette er sterkt forenklet, men vi nøyer oss med denne forklaringen inntil videre).

Den grove regelen er enkel:

  • Stort hull = liten dybdeskarphet.
  • Lite hull = stor dybdeskarphet.
Nikon D700 (fullformat), blender 2,8, Nikkor 70-200 @200 mm,1/1000 sek, ISO 800. Fullformat, lang tele, full åpning: Det er resepten på liten dybdeskarphet.

Å stille inn blenderen er enkelt. Du vrir blender-ringen på linsa til ønsket tallverdi. Det ser du enten på linsa eller som små tall inne i søkeren eller på skjermen bak på kamera.

Lave tallverdier, som 1,8 eller 2,8, betyr stor blenderåpning og liten dybdeskarphet. Eksempel: Nærbilder av personer der du ønsker å få hun/han helt skarp, mens bakgrunnen skal være uskarp.

Store tall som 16 eller 22 betyr liten blenderåpning og stor dybdeskarphet. Eksempel: Et landskapsbilde der du ønsker å ha både stråene i forgrunn, båten på vannet og fjellene bak helt skarp.

Blenderforvalg hos Nikon: Still inn på A for Aperture.

Hvis du ønsker å ta kontroll over dybdeskarpheten i bildene dine, kan blenderforvalg være den rette innstillingen: Du bestemmer blenderen. Kamera tar seg av tid og ISO. På Nikon-kameraer heter innstillingen for blenderforvalg A (NB: Ikke A for automatikk, men for Aperture=Blender). På Canon-kameraer heter det Av. På mitt Fuji-kamera må jeg gjøre det på en litt annen måte.

Blenderforvalg hos Canon: Av

Det var den enkle forklaringen. Nå begynner det å bli litt mer komplisert: For når du minker blenderåpningen i linsa og det kommer mindre lys inn på sensoren, må tiden forlenges slik at sensoren får korrekt mengde lys. For hvert blendertrinn du minker (mindre hull), vil kamera øke eksponeringstiden med ett trinn når du fotograferer med blenderforvalg. Så lenge det er greie lysforhold, kan dette gå fint. Problemet oppstår når lyset avtaler ut over det kombinasjonen blender og tid kan klare «på egen hånd». Du må nemlig passe på at eksponeringstiden ikke blir så lang at motivet blir uskarpt, enten fordi motivet beveger seg og/eller at du beveger kamera. Løsningen er da er å «øke følsomheten» til sensoren ved å skru opp ISO-verdien.

Som jeg nevnte i forrige blogg, fotograferer jeg vanligvis med blendeforvalg. Mitt Fuji-kamera har i tillegg fått beskjed om å justere tiden ned til 1/60 sekund som minste lukkertid, og deretter starte å øke ISO-verdien opp til 3200. For min måte å fotografere på, i hovedsak reportasjefotografering, passer dette fint. Du kan selvsagt ha andre behov, og dermed ønske å bruke kamera på en annen måte.

Reklamer

En bedre historie med uskarpe bilder

Hvem i all verden sier at fotografier må være skarpe? Av og til er det nettopp de uskarpe bildene som forteller den beste historien.

150207_HH_095

Bildet ovenfor her er ett slikt bilde der jeg har brukt lukkertiden til å skape et bedre bilde, det vil si mer dramatisk bilde. Bildet ble tatt en lørdags formiddag i begynnelsen av februar 2015 da jeg var ute og luftet kameraet mitt. Dette var bare timer før ekstremværet «Ole» braket løs i min kant av landet. Det snødde og blåste en del, men langt fra så dramatisk som bildet fremstiller.

Jeg ønsket å skape et inntrykk av mye vær og vind. Her er det lukkertiden, pluss at både motiv og kamera var i bevegelse, som skaper bildet.
Data: Fujifilm X-E2, f:16, 1/15 sek, ISO 1600, 29 mm (i 35 mm ekvivalent). 

20131231-untitled009

Over her er sønnen til en kollega. Hun beklaget seg over uskarpe bilder fra sitt nye digitale speilreflekskamera. Jeg importerte og så på bildene via Lightroom. Årsaken til uskarpheten? For lang lukkertid! Bildet er nemlig tatt på 1/15 sekund, og vis meg den våkne ungen som blir sylskarp på 1/15 sekund.  Data: Nikon D3200, f:4, 1/15 sek, ISO 800, 27 mm (i35 mm ekvivalent).

–Strålende, sa jeg, da jeg så bildet. Og så begynte jeg frisere litt på bildet, ikke minst å korrigere fargetemperaturen (fortsatt febersyk og nokså rød). Da jeg var ferdig, var også hun enig at det var et strålende bilde.

Og så fikk hun klar beskjed om å gå hjem og ta flere slike bilder av en flott liten kar. Mange bilder. Men hun måtte regne med å kaste 95 prosent av dem. Til gjengjeld kunne hun beholde 5 prosent bilder som det oser liv og energi av.

(I en liten parentes nevnte jeg at det kanskje kan det også kunne være smart å anskaffe seg et redigeringsprogram (a la Lightroom) slik at noen av disse bildene i bokstavelig forstand kunne bli løftet opp – og hengt på veggen.)

Et sylskarpt bilde av junior med sylskarp bakgrunn blir en grei «avbildning», men dette blir et bilde som forteller om en liten kar som er i bevegelse og som det er liv i.

 

Hva kan du gjøre hvis du vil eksperimentere med denne type bilder?

Det enkleste er å sette ISO-verdien på Auto, og så velge for eksempel fast eksponeringstid på 1/15 sekund (still inn på S (for shutter) og velg tid her). Prøv gjerne med litt saktere og litt raskere lukkertid også. Og så fyrer du løs. Etterpå kan du kose deg med å bla gjennom resultatet. Ta på deg «kunstnerbrillene» og se etter det spontane og uventede.
Lykke til.

Jeg har skrevet flere artikler om dette tidligere. Her er en av dem.

Programvalg – fint for reportasje

De siste blogg-artiklene har handlet om blenderforvalg (A for Nikon eller Av på Canon) og lukkerhastighet (S for Nikon eller Tv for Canon): Det vil si hvordan du selv kan bestemme kamerainnstillinger for den type bilder du skal ta, og ikke overlate alt til kameraet ved å sette det i Automatikk.
Denne gang skal det handle det om P for program. Det er denne innstillingen jeg bruker mest, fordi den passer best til den type fotografering jeg driver mest med. Du skal selvsagt velge hva som passer best for deg.

 

Bildetekst: Overskyet vær og litt vind. Det var viktig å få et skarpt bilde og samtidig maks dybdeskarphet. ISO 500, 1/500 s, f:11, 31 mm linse (35-mm-ekvivalent). Bilde er fra avdukingen av minnesmerke over Jugoslaviske fanger som ble drept under andre verdenskrig ved Øvre Jernvann i Narvik kommune.

De fleste av mine bilder kan nok puttes i kategorien reportasje. Jeg har tidligere skrevet om at jeg alltid sørger for at kamera er skuddklart. Dvs. at jeg på et par sekunder skal kunne åpne fotoryggsekken, ta ut kamera, slå det på, sikte og trykke og – med få unntak – være sikker på å få et OK bilde.

I P-innstilling foreslår kameraet innstillinger både for blender og tid, men, og i motsetning til Automatikk-innstilling, er det du selv som enkelt kan justere/korrigere dette «kamera-forslaget».

Ofte er kameraet forslag helt greit. Og med ofte (og med en passende innstilling av ISO) mener jeg kanskje 75 prosent. Men kamera vet selvsagt ikke alltid hvilket bilde jeg ønsker meg. Hvis du er på et sportsarrangement med mange og ulike øvelser, kan det være at du det ene øyeblikket vil ha fokus kun på løperen som suser over siste hekk. Og i neste øyeblikk vil du forsøke å få med et tet-felte som strekker seg over 10 meter, der alle skal være så skarpe som mulig.

I slike tilfeller bruker jeg tommelen på det bakre hjulet (se den nederste pila på det lille bildet). I eksemplet med hekkeløperen kan jeg for eksempel vri blenderinnstillingen til 2,8 (stor blenderåpning=liten dybdeskarphet). I eksemplet med hele løps-feltet vrir jeg andre veien og setter blenderen til f eks 11 (og passer samtidig på at bildet nå ikke blir uskarpt på grunn av for lav lukkerhastighet – da må jeg kanskje sette opp ISO-verdien en del).
Fordelen med P-innstilling på kamera at det hele tiden er klar til et «gjennomsnittsbilde», mens jeg svært raskt kan endre blender opp og ned slik jeg ønsker. 

Program er som nevnt min foretrukne innstilling fordi det passer meg best. Hvis du derimot rusler rundt i en rullesteinsfjære med kamera på stativ på jakt etter en flott forgrunn og hav og fjell i bakgrunnen, og vil ha alt dette skarpt, ja så vil det passe bedre å bruke blenderforvalg. På samme måte vil tidsforvalg være ideelt for den som er på et fly-show og vil ha sylskarpe flybilder. Men hvis ditt behov er å få gode bilder når ungene leker og bader, på ferieturen, på en fotballturnering, o.l. så kan P-innstilling med mulighet for rask blender-endring også være noe for deg.

OBS: Det jeg her skriver om passer nok best for speilreflekskamera med noenlunde stor bildebrikke. Små kompaktkameraer har i all hovedsak så stor dybdeskarphet at det meste blir skarpt – på godt og vondt. Jeg liker ikke å si det, men dette betyr i praksis at du like gjerne kan ha kamera innstilt på Auto og i spesielle tilfeller bruke noen av de forhåndsinnstilte forvalgene du har på kameraet ditt: Fjell, portrett, fyrverkeri, osv.

Hvordan få hvit bakgrunn på portretter?

Har du fotografert portretter med blits der personen har sittet foran en fin hvit bakgrunn, og så opplevd at bakgrunnen blir mer eller mindre grå på alle bildene? Forklaringen er enkel. Å unngå dette er også enkelt, men det kan komme til å koste deg en ekstra blits.
Her er regelen du bør lær deg: Lyset avtar med kvadratet av avstanden. (se figur A)

 

La oss ta et tenkt eksempel: Plasser en blits på toppen av kameraet ditt. Send lyset fremover slik at det treffer en person som står to meter unna. Hun blir korrekt eksponert på blender 8. Men lyset som treffer den hvite bakgrunnen ytterligere to meter bakenfor objektet, får bare ¼ av lyset som objektet fikk. Du må med andre ord ha minst to blendere større åpning for å få den hvite bakgrunnen til å bli hvit. Med to blendere undereksponering blir bakgrunnen nødvendigvis grå. (Se figur B)

Nå er det ingen som vil finne på å ta gode portretter med én blits på toppen av kamera, rettet rett fremover – med mindre du overhode har noe annet valg. Du får avbildet personen, ja, men et godt portrett blir det aldri, det kan jeg love deg!

Hvis du derimot retter blitsen opp i taket, har du en viss mulighet for å få et bedre bilde. Og enda litt bedre blir det om du setter ei lita hvit pappskive som reflekterer 10-15 prosent av lyset rett fremover, og lyser opp skyggeområdene som oppstår når hovedlyset kommer ovenfra (du lyser opp øyehuler og partiet under haka). Mange nye blitser har en slik ”skive” innebygget i dag. (Se figur C)

I tillegg vil du nå kunne se at den hvite bakgrunnen ikke blir fullt så grå som i eksempel nummer 1. Hvorfor det? Ganske enkelt fordi lyset denne gang ikke må gå dobbelt så langt for å treffe bakgrunnen, men bare litt lengre. La oss si at taket er 3 meter høyt. Lyset som treffer personen har dag gått om lag fire meter, mens lyset som treffer bakgrunnen har gått om lag 5-6 meter. Du trenger ikke engang være matte-geni for å se at du her vinner minst en blender, slik at bakgrunnen nå blir lysegrå i stedet for mørkegrå. (Og i tillegg får du et mye bedre bilde)

Og enda bedre blir det om du helt fjerner blitsen fra kamera, for eksempel med en ekstra kabel eller fjernstyring, slik at du kan legge lyset inn fra skrå. Det har jeg skrevet om tidligere.

Men hvordan få en helt kritthvit bakgrunn? Løsningen er vanligvis en ekstra blits som du plasserer bak fotoobjektet, og som sender lyset mot bakgrunnen. For å få helt hvit bakgrunn må du altså sørge for at bakgrunnen blir minst like korrekt eksponert som motivet, gjerne en kvart blender mer. (Se figur D)

På mitt Nikon-kamera kan jeg styre flere blitser uavhengig av hverandre fra kamera eller fra den infrarøde styringsenheten SU800. Med SU800 er det enkelt og si at kanal A-blitsen (mot hovedmotivet) skal være litt svakere enn kanal B-blitsen (mot bakgrunnen), og dermed sørge for at bakgrunnen blir komplett hvisket ut.

Har du ikke råd til en ekstra blits? Vel, kutt ut alle forsøk på å lage hvit bakgrunn. Kjøp et relativt lyst farget stoff og heng det opp bak personen. Nå kan du modellere lyset som du vil, gjerne med en reflektor for å lyse opp skygger, og så blir bakgrunnen akkurat så mørk som den blir (for det er jo ingen som vet hvilken farge stoffet egentlig var).

Oppdatert august 2016: Ta en titt på denne videoen fra Gavin Hoey i Adorama TV. Her får du visualisert noen av de tipsene jeg kommer med her, og en del andre. Bare vær obs på at Gavin bruker en spesiell type bakgrunn. I tillegg får du noen ytterst snedige måter å ordne problemer i Adobe Camera Raw eller Lightroom.

Vil du ha uskarp bakgrunn på bildene dine?

Mange ganger er det ønskelig å legge skarpheten kun på hovedmotivet, og la både forgrunn og bakgrunn være uskarpe. På kameraer med stor bildebrikke er dette nokså enkelt. På mindre kompakt-kameraer er det litt verre, og effekten blir heller ikke så stor.

Bildetekst: Bildet her er tatt med et 300 mm objektiv (tilsvarende ca. 400 mm på et 35 mm kamera) og med blender 5,3. Både hest, rytter og instruktør blir skarp, mens gjerdet og ikke minst skogen bak blir uskarpt. ISO 400 og 1/1250 sek. Kamera: Nikon D300 (speilrefleks).

Prinsippene er enkle: Bruker du vidvinkel vil du oppleve at det meste blir skarpt, og blender du ned til f eks f:8 så blir tilnærmet alt skarpt. Med tele blir skarphetsområdet (altså det området fra forgrunn til bakgrunn som blir skarpt i bildet) mye mindre. Hvis du i tillegg bruker stor blenderåpning, så snevrer du ytterligere inn skarphetsområdet.

Det er stor forskjell på hvordan et speilreflekskamera (eller kamera med stor bildebrikke) fungerer, og hvordan et lite kompaktkamera (med en liten bildebrikke) fungerer i forhold til å håndtere dybdeskarphet. 

Kompaktkamera
På grunn av den lille bildebrikken blir – på godt og vondt – svært mye skarpt.  Det er greit nok til hverdags, men ikke fullt så greit når du går inn for å legge bakgrunnen uskarp. Det første du må gjøre er å sette kamera over i A-modus (altså ikke Automatikk, men «aperture», dvs. blender-forvalg) og så legge inn så stor blenderåpning som mulig, f eks 2:0 eller 2:8. Hvis du så i tillegg kan bruke passe mye tele, og videre sørge for at objektet er nært nok og at det er langt til bakgrunnen, så vil du normalt kunne oppnå en noenlunde uskarp bakgrunn. Eksempel: Et portrett tatt med full blenderåpning, der modellen bare er to-tre meter unna mens fjellene langt bak utgjør bakgrunnen.

Speilrefleks (og kamera med stor bildebrikke)
For å legge bakgrunnen uskarp er det vanligvis nok å ta bilder med stor blenderåpning og med et objektiv fra for eksempel 50 mm og oppover.  Objektiver med stor blenderåpning (f eks på f:1,8) kan ha en skarphetsgrense på noen få millimeter. I portrettsammenheng må man derfor passe på at begge øynene blir skarpe, enten ved å ta bilde rett forfra eller blende litt ned. Og jo mer tele man putter på, jo mindre blir skarphetsområdet.

Bildetekst: Andre ganger er hensikten å få hele bildet skarpt. Dette bildet fra Fjellheisen er tatt med en 17 mm linse (tilsvarende 25 mm på 35 mm format). Selv med en så pass kraftig vidvinkel som 17 mm valgte jeg blender 8 for å være sikker på at hele bildet ble skarpt. Til gjengjeld måtte jeg da opp i ISO 500 og tok bildet på et 1/250 sekund ettersom jeg ikke ville risikere bevegelsesuskarphet. Kamera: Nikon D300 (speilrefleks).