Spenstige sprett og høy ISO

Målet var å dokumentere en turn-øving for aldergruppene fra 4-16 år. Det er år og dag siden jeg satte mine bein inn i en turnhall, så det ble en interessant opplevelse, i mange betydninger av ordet.

Som kamera valgte jeg Fuji X-T2, og med en 10-24 og en 16-80. 55-200 var med men ble ikke brukt. Alt er originaloptikk.

Hallen var tilsynelatende godt belyst, men synet er en dårlig lysmåler. Jeg måtte opp i 12800 ISO for å kunne få skarpe bilder: Bedre med «korn» enn uskarpe bilder.

Ingen av disse objektivene er spesielt lyssterke. Det ble en utfordring å fryse motivet og samtidig ha såpass liten blenderåpning at jeg sikret noe skarphet i dybden.

Her er noen av eksempelbildene, med metadata og med en liten forklaring på valg:

Gutt i lufta: Jeg valgte f:5, noe som ga 1/500 sek for å fryse bevegelsen. Lav kameravinkel (kamera nesten helt i bakken), og forhåndsfokusering på om lag det området der han ville befinne seg i lufta. Hvis du treffer med fokus, er det lettere å få skarphet i motivet når objektet kommer mot deg (motsatt eksempel en salto tatt på tvers).

Fujifilm X-T2, 16-80 mm@24 (=35 mm i 35mm ekvivalens), f:5, 1/500 sek, ISO 12800.

Salto

Et av de første test-bildene for å sjekke hvor rask lukker jeg måtte ha for å få noenlunde skarphet. Det holdt på ingen måte. Med 10 mm og f:6,4 blir det meste skarpt i dybden, men man må over 1/350 sek for å fryse en salto. Ganske mye mer.

Fujifilm X-T2, 10-24 mm@10 (=15 mm i 35mm ekvivalens), f:6,4, 1/350 sek, ISO 12800.

Trillebår: Her ønsket jeg å få bærerne så skarpe som mulig, mens «trillebårene» gjerne måtte være delvis uskarpe, dette for å få frem farta i bildet. Jeg valgte litt mindre blenderåpning for å få skarphet i dybden. I og med at jeg fotograferer med blenderforvalg, er det bare å dra blenderen noen hakk opp, og dermed går tiden ned.

Fujifilm X-T2, 16-80 mm@50 (=76 mm i 35mm ekvivalens), f:8, 1/80 sek, ISO 6400.

Beinstrekk: Her var målet å få nærmeste unge så skarp som mulig, og gjerne med fallende skarphet bakover. Tross f:7 ble det mer bokeh enn antatt. Og selv ikke nærmeste unge er helt skarp, noe lukkertiden muligens får ta «skylden» for.

Fujifilm X-T2, 16-80 mm@46 (=06 mm i 35mm ekvivalens), f:7, 1/160 sek, ISO 12800.

Det ble en interessant oppgave som jeg nok bare er delvis fornøyd med. Neste gang tror jeg at jeg tar med min Nikon D700, og med tilsvarende optikk, men da i proff-versjon med 2,8 som minste blender. Det er en liten verden av forskjell på f:4 på en APS-C-brikke og f:2,8 på fullformat når det gjelder bokeh, dvs. å få motivet til å stå enda bedre frem mot en diffus bakgrunn, spesielt på teleobjektiv. Det er altså ikke noe i veien med mitt Fuji-kamera, men jeg har nok vært litt knipen i anskaffelse av lyssterke objektiver. Utvalget er ikke all verden, men det er til gjengjeld prisen.

Reklame

Korrekt format når du skal levere bilder til andre

Er du i tvil om hvilke filformater du skal benytte når du leverer dine bilder til for eksempel et trykkeri, til en avis, for bruk på nett, til familie og venner? Bør det være tiff eller jpg eller? Hvilken oppløsning? Eller hva med skarphet? Og hva med fargerommet, skal det alltid være Adobe RGB?

I august måned 2017 legger den dyktige svenske kurs-leverandøren Moderskeppet igjen ut et av sine mange kurs – aldeles gratis. Her finner du det.

Denne gang handler det altså om nevnte temaer. To svært dyktige kursholdere klarer kunsten å forklare og forenkle, slik at alle bør forstå. De eksemplifiserer og overrasker alle (og seg selv!)

Kurset anbefales på det varmeste, både for de som ikke vet eller forstår, og for de som trodde at de visste alt.

 

Uskarpe bilder tross vibrasjonsreduksjon (VR)?

Har du ei linse med vibrasjonsreduksjon; på Nikon kalt VR? Da bør du vær obs på at VR kanskje ikke bør stå på hele tiden «sånn for sikkerhets skyld». VR er ment å løse et problem (kamerarystelser), og hvis du ikke har et problem, så kan VR gi deg uskarpe bilder.

Bildetekst: Du kan og bør bruke on/off-knappen på ei VR-linse, og så må du være obs når du skal bruke den i Normal og i Active. 

VR finnes i flere utgaver og har ulikt navn avhengig av kameramerke. Det er en mekanisk/elektronisk enhet inne i linsa som reduserer bevegelser. For å redusere kamera-bevegelser brukes VR Normal. Hvis du fotograferer fra eksempelvis en bil eller noe som beveger seg, skal man normalt skru over til VR Aktiv. Da er det altså ikke bare kamera som rister, men grunnen du befinner deg på.

Og så sier det seg selv at VR ikke kan få bevegelige objekter til å stå stille. Da må du bruke en lukkerhastighet som er rask nok til å stoppe bevegelsene. Lille Ole som hopper på trampolina blir altså ikke skarp selv om du bruker allverdens VR.

Les bruksanvisningen
Mens de fleste (muligens) leser bruksanvisninger til sitt kamera, er det trolig færre som gidder å lese bruksanvisningen til ei linse. Dumt. For her kan det i stå noe viktig. Det viktigste er trolig om du bør skru av VR når ditt kamera står på stativ. Gjør du ikke dette, kan du faktisk få nokså uklare bilder! Dette bør du altså sjekke dersom du bruker stativ nå og da. Noen linser med vibrasjonsreduksjon vil imidlertid selv finne ut om de står på stativ eller ikke. Men det vil stå i bruksanvisningen.

Fire-fem blendere
Både Nikon og andre kamera/linse-produsenter sier vel stort sett at VR er Guds gave for fotografer fordi man kan ta bilder med mindre blender og/eller lengre lukkertider. Noen skryter av at du med en moderne VR kan berge opp til fire-fem blendere, eller tilsvarende i tid. Kanskje er det mulig. Uansett er det imponerende å kunne fotografere med lange telelinser i dårlig lys, og oppleve at bildene er skarpe, i all hovedsak takket være VR!

Millimeter – tid
Under normale forhold benytter jeg fortsatt den gamle gode regelen om ikke å bruke lavere lukkertid enn antall millimeter. Med andre ord: på ei 200 mm linser bør man ikke fotografere på lavere lukkertid en 1/200 sek. Da skal du i tillegg være stø på labben. Kobler du inn VR kan du sannsynligvis gå under disse grensene – hvis du må, vel og merke.

Skal, skal ikke
Men så er det altså de som påstår at du ikke bør bruke VR hvis det ikke er nødvendig, og at du bør skru av VR hvis du fotograferer med raskere tid enn 1/500 sek. Det er mulig at dette er et korrekt og betimelig råd, selv om de som produserer VR-linser – ikke minst av kommersielle grunner – sier det motsatte.

Her finner du lenker til to artikler:

• Nikons egen forklaring av hva VR er.
• En bloggartikkel som har litt andre synspunkter.

Jeg har lest begge. Etter å ha studert den første forstår jeg fortsatt ingen verdens ting, men nå heldigvis på et litt høyere nivå. Den andre var mer begripelig, og her var i tillegg en del greie tips for mange (den er lang, så velg de #-reglene som passer for deg). Men den er altså noe «kontroversiell» i den forstand at den sier noe annet enn det produsentene sier.

Konklusjon
Men min konklusjon er enkel og begripelig:

• Gjør selv tester med de linsene du bruker mest. Fotografér med ulike lukkerhastigheter  for å kunne se hvor lang ned i tid du kan gå før det begynner å bli uskarpt. Koble så inn VR og gjør det samme. 
• Neste steg er å fotografere på hurtig lukkertid med innkoblet VR. 
• Prøv også noen eksponeringer på stativ med og uten VR.
• Og så studerer du disse bildene på skjermen din.  Da får du en formening om når VR bør være innkoblet – og ikke minst dine egne grenser for ulike linser.

Fullformat: Skarpere bilder med mindre blender og raskere lukkertid

Stadig flere skaffer seg fullformatkameraer med høy oppløsning. En av mange årsaker til dette er trolig ønsket om å få enda skarpe bilder. Men skal du klare dette, må du legge av deg noen av uvanene fra tiden med mindre bildebrikker.

På en av faktasidene til Nikoneurope finnes en artikkel om emnet. Jeg vil tro at den ikke står der uten grunn. Trolig er den skrevet på bakgrunn av klager fra ferske og misfornøyde fullformat-fotografer: Bildene blir ikke skarpe nok!

Fakta om størrelse på bildebrikker
Hvis du er i tvil om begreper som fullformat, DX, APS-C, bildebrikke, mm, kan det være lurt å lese denne bloggartikkelen, skrevet for ett års tid siden. Den heter riktignok «Jo større bildebrikke – jo bedre bilder». Dette er en teknisk beskrivelse, og slår ikke i hjel hovedbudskapet i denne artikkelen.

Uskarphet
Hva sier så Nikon om skarphet? I en lang artikkel står det egentlig ikke noe annet enn at flere lysfølsomme punkter på sensoren gjør kameraet mer utsatt for kontrastreduksjon og bevegelsesuskarphet. Dette ser du ikke på LCD-skjermen på kamera og knapt i vanlig visning på PC/Mac-skjermen. Men hvis du forstørrer bildet kraftig opp, vil det kunne være synlig. Vi snakker her muligens bare om forskjellen mellom 98 % og 100 %, men for feinschmekkerne blant oss er dette et hav av forskjell. Og kjøper man et hus til 20.000 kroner og linser med nesten samme prislapp for å få skarpe bilder, så vil man jo gjerne hente ut hele potensialet.

Løsningen
Hva er så løsningen? Det høres ut som en spøk, men når det gjelder kontrast så ber Nikon deg faktisk om å blende ned et par hakk, men ikke for mye for da oppstår andre typer problemer igjen.

Sett i forhold til råd nummer 1, kan også dette synes merkelig: Bruk hurtigere lukkertid enn du tidligere var vant med, og godt innenfor komfortsonen til den linsa du bruker (tommelfingerregel: 1/linsestørrelse – noe som etter min mening er alt for lite, selv med vibrasjonsdemping (VR) ).

Og hvis du må bruke noe lavere lukkertid, så benytt stativ. Bruk da de mulighetene du har for å redusere rystelser i selve kameraet når du eksponerer. Bruk snorutløser eller fjernkontroll, samt LiveView for å forhindre speilrystelser. Eventuelt også modus for forsinket eksponering eller hevet speil.

Benytter du linser med vibrasjonsdemping (hos Nikon kalt VR) må du lese brukermanualen for VR-linsa grundig. Normalt skal du skru av VR når du fotograferer med stativ.

Konklusjon
Kjøper du fullformatkamera får du teknisk sett mye skarpere bilder enn du kan oppnå med en bildebrikke som f eks APS-C (DX-brikke), for ikke å snakke om enda mindre bildebrikker. Men det betinger altså at du bruker rask nok lukkertid, blender litt ned, og eventuelt i tillegg benytter vibrasjonsreduserende tiltak, som stativ, fjernutløser, o.l. Verre er det ikke. Så kan du starte og hente maksimal skarphet ut av ditt fullformatkamera.

Og bare så det er sagt: Selv bryter jeg disse reglene til gangs når det er nødvendig.

Foto med lav lukkerhastighet

Det er ingen lov som sier at et fotografi må være 100 % skarpt. Hvis hensikten med et foto er å formidle et inntrykk, følelse eller budskap – så er det meste lov. Hvis hensikten derimot eksempelvis er å vise en perfekt gjengivelse av en eller annen teknisk innretning, så innbiller jeg meg at mottakeren gjerne vil ha et bilde som er skarpt fra A til Å. Men det er altså ikke det jeg tenker på her.

Bildetekst: Hensikten med dette bildet var å vise aktivitet og fart. Kamera: Nikon D300, 1/25 sek, f:13, 80 mm, ISO 200.

Hvordan lager man et bilde som det du ser over her? Hvis du er en av de mange som har «mistet» bruksanvisningen og for lengst har satt kameraet ditt på A for Auto, er det nå på tide å begynne å «skru litt» på kameraet ditt. (De fleste bruksanvisningene ligger forresten på nett nå for tiden, så du har ingen unnskyldning lenger…)

Alle speilreflekskameraer og mer avanserte kompaktkameraer har de viktigste innstillingene på utsiden, som knapp eller dreiehjul. Mange kameraer som er laget for amatører har disse innstillingene i en eller annen meny, som du enkelt finner hvis du trykker på «Meny» eller «Funksjons-setting» eller tilsvarende knapp.

Bildet til høyre viser et Canon G9 med alle viktige innstillinger lett tilgjengelig. Ved å stille kamera på Tv (lukkerforvalg) kan man med et lite hjul på baksiden velge lukkerhastighet. Har du Nikon så heter denne innstillingen S (for shutter, dvs. lukker)

Poenget er at det er du som skal fortelle kameraet ditt hvilken lukkerhastighet du ønsker – og ikke omvendt, slik du ber om når du overlater alt til kameraet gjennom å velge Auto. For å ta et tilsvarende bilde som av jentene og guttene som løpstrener, skal du nå stille kameraet inn med en lukkerhastighet på f eks 1/25 sekund. Ved å bruke Tv (Canon) eller S (Nikon) bestemmer du lukkerhastigheten, men overlater til kameraet/lysmåleren å selv finne ut hvilken blender bildet må tas på for å få et korrekt eksponert bilde.

Det neste – som kan kreve litt øvelse – er panorering. Du må følge motivet! I tilfellet med ungene som løper, sto jeg ved siden av løpsfeltet. Jeg siktet på ungene som kom løpende mot meg, og akkurat i det de var på siden av meg trykket jeg på utløseren samtidig som jeg fortsatte å følge bevegelsen mot venstre. For å få et motivmessig perfekt bilde handler det om 50 % øvelse og minst 50 % flaks. Den første halvdelen er det mulig å gjøre noe med, og det koster ikke fem øre. Prøv deg frem. For noen motiver er 1/25 for fort og for noen for sakte. Da er det bare å skru i vei: raskere eller langsommere lukkerhastighet. Når du kommer hjem kan du i ro og mak studere bildene, og her se hvilken lukkerhastighet som var den ideelle. Dette ser du i alle bildebehandlingsprogrammer. Og hvis du mot formodning ikke har noe slikt, så kan du se det i Utforsker: Høyreklikk på bildefila, klikk på Egenskaper (nederst i menyen), og klikk deretter på Detaljer.

Og forresten: Det er ikke bare bilder av løpere på stadion som kan bli til stilige bilder. Prøv på andre motiver også: Nærbilder av blomster som vaier i vinden. Trær som rører på seg. Unger som leker eller fugler som flyr…
Bildetekst: Her er et fint eksempel på hvordan et uskarpt bilde kan skape fart og action på en helt annen måte enn et sylskarpt bilde. Fotograf: Kjell G. Karlsen.

Bildetekst: Vær obs på at lav lukkerhastighet kan være en måte å dempe en ikke helt perfekt bakgrunn. Poenget her er/var å få rytter og hest til å fremstå som litt mer skarp enn hallen i bakgrunnen, og dermed å få mer oppmerksomhet på hovedmotivet og noe mindre på stallen bak. I dette tilfelle lykkes det nok bare delvis.