Skikkelige dyrefotografer ligger ute i knøttsmå kamuflasjetelt og fryser i ukevis for å få de gode bildene. Jeg har verken lidenskap for dette eller den tålmodigheten som trenges. Men jeg er full av beundring for de som gjør det. Jeg drar til Polar Zoo i stedet. Der er det litt andre rammebetingelsene enn i villmarka. Men hvordan få bra bilder under slike omstendigheter? 
Bildetekst: Polarrev. Nikon D 300, Nikon 70-200 f2,8. 200 mm/f2,8. 1/4000 sek. 400 ISO. Med et godt kamera kan du fyre løs og fange opp situasjoner som mange enkle kompaktkameraer ikke greier, ganske enkelt fordi situasjonen er over når man trykker på utløserknappen, eller enda verre: At kameraet er opptatt med å prosessere og lagre bildet du nettopp tok.
Jeg er ikke dyreekspert, for å si det forsiktig, men her er mine enkle erfaringer: Skal du få bilder av gaupa, jerven og ulven og de andre litt sky skapningene som ikke med stor velvilje viser seg frem, så kan det være lurt å følge fôringsrundene. Dyra er smart. De vet når det er mat å få, og da kommer de som regel frem. Du må være lett til beins, ligge i tetgruppa sammen med dyrevokteren som fôrer dyra, være raskt på plass. Finn en god plassering, helt inntil gjerdet. Prøv å unngå direkte motlys. Her kan det faktisk være greit med et raskt lite kompaktkamera med solid tele og god vibrasjonsdemping. Da kan du ganske enkelt putte linsa gjennom hullene i gjerdet og fyre løs!
Har man som meg en speilrefleks med linser som er nærmere10 cmdiameter i forkant, går det ikke å putte linsa gjennom hullene. Her må du i stedet utnytte deg av at store bildebrikker og lange teler på full åpning har svært liten dybdeskarphet. Med linsa helt inn til gjerdet vil ståltrådene i stor grad bli visket ut. (Bare pass på å ha så lite gjerdetråd som mulig midt på linsa). Med et bra kamera kan du ta opptil 6-8 bilder i sekundet, og dermed ha mulighet for få akkurat det gode bildet når fjellreven gjesper, gaupa ser mot deg eller at jerven skulle finne det for godt å stikke bortom matskåla. Forholdsvis rimelige kompaktkameraer er dessverre vanligvis myyye tregere, så her er det mer opp til flaksen å få akkurat slike bilder. (Artikkelen fortsetter undre bilder) 
Bildetekst: Gaupe, D 300, Nikon 70-200 f2,8.180 mm, f 8, 1/250 sek. ISO 500. Hvis du ser grundig etter, vil du se gjerdet nokså uskarpt flere steder i bildet. Her har jeg glemt å skru blenderen til maks åpning. Hadde dette bildet vært tatt med blender 2,8 ville gjerdet helt i forgrunnen trolig blitt helt visket ut (på samme måte som i bildet med polarreven).
De andre dyra, som rein, moskus, hjort, osv. er ofte enklere, blant annet fordi det her ikke er et solid nettinggjerde mellom deg og dyrene. Her er løsningen som regel lange telelinser. Og her er det en fordel å ha speilrefleks med stor bildebrikke og et lyssterkt objektiv, ettersom man med kombinasjonen av lang tele, stor bildebrikke og så stor blender som mulig kan legge bakgrunnen behagelig uskarp. En flott hjort blir ikke like spennende med et godt synlig nettinggjerde i bakgrunnen.
Med et kompaktkamera vil bakgrunnen oftest bli skarp: Jo mindre bildebrikke, jo større dybdeskarphet, og dermed jo skarpere bakgrunn. Sånn er det bare. Men prøv å sette kamera i A(perture-modus, dvs blenderforvalg) og sett inn største blender (f:2,8 eller bedre). (Artikkelen fortsetter under bildet) 
Bildetekst: Hjort: Nikon D 300, Nikon 70-200 f2,8.116 mm, f2,8, 1/1600 sek, ISO 400. Hjorten gikk og beitet perfekt i sola, men med gjerde som bakgrunn. De beste bildene fikk jeg da den kom inn i et område der det ikke var forstyrrende elementer i bakgrunnen, men likevel vil du kunne se at det er et gjerde i bakgrunnen.
Bjørnen er et kapittel for seg. Her kommer du av gode grunner ofte ikke nær gjerdet engang. Løsningen er å komme så høyt at du får bilder over gjerdet. Bruk lang tele. Men det blir jo ikke spesielt spennende bilder av slike ovenfra-og-ned-bilder. Men finner du et sted der det bare er gjerde mellom deg og bjørnen, så forsøk det jeg nevner ovenfor. Og at du er forsiktig tar jeg som en selvfølge. (Artikkelen fortsetter under bildet) 
Bildetekst: Høns. Nikon D 300, Sigma 10-20, 10 mm, f 8, 1/250 sek, ISO 320. Dette bildet liker jeg godt, fordi det beskriver virkeligheten på Polar Zoo bedre enn de rene dyre-”portrettene”. Men det hadde vært fint med en liten blits på fjærkreene i forgrunnen.
Ta også med deg kamera inn i innhegningen sammen med de tamme dyrene. Her kommer du så nær dyra som du bare vil. Utfordringen her kan være å unngå å få med forstyrrende mennesker – dersom du er ute etter rene dyrebilder. Men du kan også forsøke å få med noe av miljøet på ett bilde. Bildet av hønsene ville etter min mening ikke vært det samme uten de menneskene som henger over gjerdet og ser på dyra. Her brukte jeg 10 mm vidvinkel mens kamera nesten lå på bakken. Jeg så ikke i søkeren. Med en så kraftig vidvinkel er det bare å peke og fyre av noen serier mens du panorerer sakte. Et av bildene bruker å bli bra nok.
Selv om du er på zoo, må du ikke glemme å ta bilder av de du er sammen med. Det er viktig det også, til familiealbumet. Og helt til sist: Hvis du skal publisere dyrebildene dine, synes jeg at du skal opplyse at de er tatt i en dyrepark. Å utgi bilder for noe annet enn det de er, er det flere som har forsøkt seg på. Det har sjelden gått bra i lengden.
infotobloggen 