For en fotograf er vel få ting så velsignet fredelig og hyggelig som å ramle over et antall gamle biler mens man er ute og lufter kameraet sitt. Det er søndag formiddag, man trasker alene i et lite skogholt – og der dukker de opp: blå, rustne og ytterst fotogene.
For en ikke-fagperson ser det ut som om de for lengst er «over the hill». For en veteranbilfantast kan de for alt jeg vet være gull verd. For en miljøverner kan henslengte vrak trolig gi grunnlag til ettertanke. Men blås i det: Nå handler det om fotogene biler.
Ingen maser om å gå videre. Jeg er alene og har allverdens med tid til å rusle rundt bilene for å finne gode vinkler og plukke interessante detaljer. Det er i slike stunder at tiden står stille.
Motor og store deler av innholdet er for lengst fjernet. Nå er det bare skallet igjen. Lakken har holdt seg bemerkelsesverdig god gjennom årene. Blåfargen er i god kontrast til den hvite snøen og de eviggrønne nåletrærne.
Mosegrodde steder gir også fin kontrast til blå lakk og rust i bøtter og spann. Et rødt fjorårs-blad piffer opp i bildet.
Alle bildene er tatt med mitt Fuji X E2 og med ei 18-55 mm linse. RAW-bildene er importert i Lightroom, og relativt nennsomt behandlet: Trolig «standardpakken» som går ut på å dra histogrammet til fullt utslag på begge sider, så litt Clarity for å få mer skarphet og mer «smell» i bildet, og så en liten s-kurve for å forsterke dette. Muligens en ørliten dasj med Saturation. Og så – siden vi snakker om RAW-bilder – oppskarping. Punktum.
Hvis du likte denne artikkelen, kommer du garantert til å like denne 🙂
infotobloggen 