Når du ikke vil ha skarpe bilder

Sånn er det her i verden: Når vi endelig har kjøpt oss fotoutstyr for tusenvis av kroner som kan ta så skarpe bilder at du kan skjære deg på dem – da kjøper vi Lensbaby eller tilter og zoomer for å få uskarpe og forhåpentligvis litt mer «kunstneriske» bilder.140923_HH_093-Edit-2

Denne bloggartikkelen skal handle om å lage uskarpe bilder. Eller mer korrekt: Gi deg et par tips på ulike teknikker.

Nå har jeg gudskjelov ikke falt så langt ned at jeg har anskaffet Lensbaby, men zooming og tilting har jeg holdt på med siden jeg startet å ta bilder for ufattelig mange år siden. Og i ny og ne hender det jeg kommer hjem etter en fototur med et antall slike bilder og selvsagt uten å vite eksakt hva jeg har på minnebrikken. For slik er det når man vrir og vrenger på kamera og linser. Det får man først se på PC/Mac-skjermen etterpå.

Zoom
Zooming er enkelt: Du tar bildet på f.eks. 1/15 sekund, og så zoomer du mens du eksponerer bildet. Det enkleste er å stille kamera i tidsforvalg; dermed ordner blenderen seg selv. Her er det bare å prøve seg frem. Lengre eksponeringstid gir mer «uskarpe» bilder. Har du en 18-300 blir det mer voldsomt enn om du har en 24-70, men du trenger selvsagt ikke bruke hele zoom-området. Fordelen med digital foto er at du får et inntrykk av resultatet med en gang, og at dette ikke koster noen verdens ting. Så kan du kose deg foran skjermen hjemme, der du velger utsnitt, vrenger og vrir på farger, konverterer til sorthvitt, osv.140923_HH_080-Edit

Tilting
Dette er enda enklere. Samme eksponeringstid som over, men i stedet for å zoome senker og/eller hever du kameraet under eksponeringen. Det klassiske er å fotografere trær eller annet som er vertikalt. Men det er selvsagt ingenting i veien for å panorere mens du tar bilde av et eller annet som er horisontalt.

Hvis du derimot panorerer (horisontalt) i en skog (med vertikale trær) blir det som oftest bare en eneste smørje av det. Men prøv gjerne. Og send meg et bilde om du får noe som blir virkelig bra!140923_HH_043-Edit-Edit

Og alt det andre
Og så sier det seg selv at du «har lov» til å gjøre alt som er mulig å gjøre: Hoppe, danse, panorere og samtidig zoome, og så bortetter.. Alt er tillatt. Så lenge resultatet blir fint.

Vær kreativ.

Under her ser du noen flere eksempler, der jeg også har forsøkt å gjøre noen av bildene om til sorthvitt. Sorthvittbildene er gjort i Silver Efex Pro.

Og helt til sist er du vel klar over at du kan gjøre tilnærmet alle disse effektene i Photoshop.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Reklame

Død over superzoomene (som en hovedregel)

Denne gang skal jeg ta livet av superzoomene, dvs. linser med et omfang som strekker seg fra kraftig vidvinkel til lang tele. Jeg tenkte å knuse dem. Fortelle at de er totalt ubrukelige og strengt tatt bør kastes. Helt på slutten skal jeg imidlertid si at fullt så galt er det ikke. Til sitt bruk kan de komme til nytte.

Jeg snakker ut fra egen erfaring. Og hundrevis av linse-tester som jeg har lest. Grundig. Og som gammel journalist er jeg vant til å lese mellom linjene, dvs. å kunne se hva som ikke står der.

Vivitar
Min aller første superzoom var en Vivitar 70-210 makro. Det var «årets objektiv» med EISA-gull og gode greier. Dette var tilbake i den analoge tiden da alle de andre linsene mine var faste objektiver. Jeg hadde (og har fortsatt) blant annet en original 105 mm Nikon som var så sylskarp at det nesten var et problem å bruke bilder fra denne linsa sammen med andre, for eksempel i en dias-serie.

Men med den nye superzoomen fikk jeg aldri skarpe bilder. Det fikk heller ikke min reproanstalt som slet med å montere sammen film for firefargeproduksjon, ettersom f.eks. kantene på bygninger ikke var samsvarende på gul, magenta og cyan-filmene. Med andre ord: En linsefeil, og fagbetegnelsen er kromatisk aberrasjon.

Nikon
Den neste superzoomen var en original Nikon-linse: En høyst prematur og snodig tildragelse. Det var en skyvezoom på 35-105 mm. Det er muligens første, og trolig også siste gang Nikon laget denne type zoomlinser. Jeg tok aldri et eneste skarpt bilde med den linsa, men har den fortsatt av rent nostalgiske årsaker. Du ser den her, sammen med et av mine favorittkameraer, en Nikon FE.zoomlinse, nikon

Tamron
Så gikk det mange år, og godt inne i den digitale verdenen kjøpte jeg en Tamron 70-270. Nok en gang var det ei linse som hadde fått alle utmerkelser som var mulig å få. Reklamen og anbefalingene var massive, og jeg lot meg overbevise. Det var bare ett problem: Bildene ble uskarpe, spesielt bilder tatt med stor blenderåpning og på maks zoom. Verst var det i ytterkantene. Nok en klassisk linsefeil for denne type linser.

Nikon
For snart to år siden skulle jeg på en tur til India. Noe ferie men også en slags jobb-tur for å ta bilder i en spesiell anledning. Av rent praktiske grunne valgte jeg å ta med kun ett kamerahus og to linser. Det ble et D300-hus, ei 10-20 mm og – tro det eller ei – en nykjøpt original Nikon-linse 18-200. Med dette dekket jeg hele området fra (omregnet til fullformat) 15-30 og 24-350. Jeg var selvsagt skeptisk til superzoomen, men de få testene jeg tok før jeg dro var tilfredsstillende. Vel tilbake med tusenvis av bilder var også resultatet tilfredsstillende. Akkurat skarpt nok til sitt bruk, hvilket vil si forholdsvis mindre bilder på print og bilder til bruk på nett.  Her ser du min D300 og «reise-linsa».zoomlinse, nikon

Ikke skarpt nok
For noen tid siden tok jeg en liten lokal fototur (mosjon og bilder) og valgte for enkelhets skyld å ta med min trofaste D300 og nettopp 18-200 mm-linsa. Fangsten ble skuffende mager. Det vil si, motivene var mange og gode nok, men når bildene skulle granskes kritisk på min 27 tommers kalibrerte skjerm, så kom nedturen. Dessverre. Jeg vet at bildene ville vært sylskarpe hvis jeg hadde orket å dra med meg min fantastiske 70-200 f:2,8 og enda litt bedre om jeg i tillegg hadde benyttet mitt fullformatkamera, D700. Resultatet fra denne fototuren var at jeg ikke kunne bruke ett eneste bilde i arkivet mitt.

En slags konklusjon
Skal vi våge oss på en konklusjon? Jeg tar det punktvis.

  • Jeg har ekstreme krav til skarphet. Det har kanskje ikke du.
  • Mine bilder skal tåle å bli brukt i en trykksak og være skarpe i A3-format. Dine skal kanskje bare brukes som 10×15-kopier i et album eller på nett.
  • Min fotoryggsekk veier mange kilo. Når du drar på fotojakt har du muligens et ønske om å ha med deg alt rundt halsen eller i ei lita veske.
  • Ikke stol blindt på reklamen. Gull og glitter og anbefalinger av EISA er null verd hvis du ikke er fornøyd med linsa. Så sjekk med andre fotografer eller sjekk med proffe nettsteder før du kjøper.
  • Men (og her kommer modifikasjonen): Ofte må det praktiske komme før det ideelle. Skal du til et sted med mye støv, ønsker du å reise lett og/eller må ha en alt-i-ett-løsning, så kan en superzoom være et greit alternativ, selv om den altså ikke er skarp over hele zoomområdet og med alle blenderåpninger. Det ideelle må ikke bli det godes fiende, selv om disse linsene ofte betegnes som «jack of all trades, master of none», hvilket oversatt betyr noe slikt som at «den er god nok til det meste, uten å være best til noe som helst».
  • Og til sist, når du leser reklamen og ser på utmerkelsene: husk på den gamle regelen som sier at «hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det».
%d bloggere liker dette: