W. Eugene Smith, fotojournalist i særklasse

I fotojournalistikkens historie er det en del stjerner som skinner på himmelen. En av de som skinner betydelig sterkere enn andre, er W. Eugene Smith (selvportrett, til høyre). Hvis du har et snev av interesser for gode bilder som forteller en historie, så får du muligheten her.

Unge William (1918 – 1978) var, i motsetning til mange av hans kolleger, ikke innvandret fra Øst-Europa, men barnefødt i USA. Etter highschool startet han sin fotokarriere i to lokale aviser. Senere flyttet han til New York der han begynte å jobbe for Newsweek. Allerede her ser vi starten på en lysende karriere fra en fotograf som sjelden (eller aldri) gikk på akkord med egne oppfatninger, det være seg praktisk eller kunstnerisk. I Newsweek ble han eksempelvis pålagt å bruke mellomformatkameraer, noe han avslo. Han fikk sparken, og begynte å jobbe i Life med det formatet han ønsket: 35 mm-kameraer.

Opp gjennom livet er det flere jobb-perioder som har ført til legendariske bilder, blant andre hans bilder fra den amerikanske krigen i Stillehavet under slutten av andre verdenskrig. Også bildene fra Albert Schweitzers virke i Afrika.

Smith ble medlem i Magnum i 1955, og i egenskap av Magnum-fotograf ble han sendt ut på en jobb som var planlagt til tre uker. Han ble der! Han flyttet dit. Tre år senere avsluttet han prosjektet med tusenvis av negativer.

Hans Jazz loft Project er også noe som startet med noen få bilder – men som endte opp med et mangeårig prosjekt der han ikke bare fotograferte tidens NY- jazzmusikere, men også endte opp med 4 000 timer lydopptak. W. Eugene Smith kan ikke ha vært bilderedaktørenes favoritt. Han gjorde som han ville.

Kjent er også hans arbeid med å rette søkelyset på de skadene som ble påført mennesker og dyr etter årelange kvikksølvutslipp fra en stor fabrikk i Minamata, Japan.

Eugene Smith levde ikke et A4-liv på noen som helst måte. Da helsen begynte å skrante klarte venner å få ham inn som lærer ved et universitet. Etter to slag med kort mellomrom var det imidlertid slutt.

Eugine Smith var en legende allerede i levende live. I en tidligere bloggartikkel forteller fotograf Joe McNally en episode fra hans studiedager da Den Store Mesteren var invitert for å ha en forelesning om blant annet lyssetting. Fornøyelig lesning, og et bra bilde av en fotograf på kanten.

Gamle mestre går ut på dato, men mange av deres bilder lever videre. For fotografer som ønsker å jobbe med det fortellende bildet eller fotojournalistikk generelt, så anbefales å studere en del av bildene til Smith. Det gjelder ikke minst lyssettingen. Skrur vi klokka tilbake til hans tid (lenge før digitale kameraer, og lenge før lette blitsanlegg som kan fjernstyres), så ser vi en genial fotograf som med datidens utstyr klarer å skape mesterlige teaterlignende lyssetting. Det er ikke uten grunn at W. Eugene Smith er pensum på fotojournalistsikk-utdanninger rundt om i verden.

Her er et lite utvalg av hans bilder.

Wikipedia har en relativt solid tekst om W. Eugene Smith. Og hvis du klarer å henge med i svingene i en 18 minutters nokså hesblesende «forelesning» om WES, så får du enda litt mer her. (I denne YouTube-videoen omtales «The Family of Man» flere ganger. Også det en spesiell fotografisk tildragelse som du kan lese mer om her.)

I tillegg kommer du mer inn på mennesket W. Eugene Smith i denne flotte blogg-artikkelen. Herfra har jeg også tillatt meg å låne de fleste bildene du ser her.

Sitat WES: “Whats the use of having a great depth of field if there is not an adequate depth of feeling?”

Reklame

Ta blitsen bort fra kamera

Hvis du har muligheten for det: Sørg for å ta blitsen bort fra kamera. Litt mer påkostede kompaktkameraer og svært mange speilreflekskameraer har blits-sko på toppen.
Tips 1: Kjøp et adapter med en meter ledning eller skaff deg noen form for fjernstyring.
Tips 2: Kjøp en liten softboks for å tre over blitsen.
Resultatet blir så utrolig mye bedre.

Selv lar jeg den innebyggede blitsen på min Nikon D300 trigge den eksterne blitsen (Nikon SB 900 – en kraftplugg). Den håndholdte blitsen styres i «Commander Mode» eksakt på samme måte som om den sto på toppen av kamera, og jeg kan velge å kjøre i TTL eller Manuelt.

Med en eller annen form for fjernkontroll og med en liten softboks utpå blitsen kan du legge lyset akkurat der DU vil. Du kan holde blitsen i hånda, sette den fra deg eller be noen holde blitsen for deg, slik at du kan legge inn blitslyset der det passer best. Du kan selvsagt velge å sende lyset rett på motivet, eller bruke vegger (pass på fargestikk) eller tak (som regel hvitt) som reflektor for å få et enda mykere lys.

Ofte blir det beste bildene til i en kombinasjon av blitslys og eksisterende lys. Her kan det hende du må jobbe i M eller S. Mange kameraer går automatisk over i 1/60 sek når blitsen kommer på. Skal du få med deg lys i rommet, må du ofte velge en lavere lukkerhastighet. Det er ikke noe problem. Så lenge du opererer med lukkerhastigheter under maks synkronisering, kan du velge tid helt fritt.

Det finnes ikke mange virkelig gode bøker om litt avansert lyssetting. Her er en av dem jeg kan anbefale: Joe McNally: The Moment It Clicks, (forlag Voices that matter). Boka er et funn for den som har jobbet en stund med lyssetting og blitsfotografering, og vil ta dette hakket videre. Ut fra tilbakemeldingene som ligger ute på Amazon, kan det virke det som om amatører sliter litt med å få fullt utbytte av innholdet. Boka er egentlig ei eneste eksempelsamling: bilder og beskrivelser på løsninger. Og ikke minst morsomme, interessante og illustrerende historier.

En av historiene handler om begrepet available light, hvilket normalt sett betyr «eksisterende lys», dvs det lyset som måtte være tilstede, uten bruk av kunstig lys som blits og fotolamper. I studietiden til McNally var W. Eugene Smith et stort fotografisk forbilde. Han var allerede en legende som Life-fotograf og fotojournalist, og – som det står i boka – «he was also kinda crazy». Han var invitert til å holde forelesning for fotostudentene på Syracuse Universitet, og satt foran på kateteret med ett glass melk og ett glass vodka. Begge glassene var tomme da forelesningen var over.

Studentene stilte spørsmål og sugde inn hvert ord fra Mesterens munn.
-Mr. Smith, er det eneste «skikkelige» lyset eksisterende lys? (is the only good light available light?)
Han lente seg frem mot mikrofonen og sa med barytonrøst: -Ja!
Studentene tok signalet med en gang. Yess! Heretter: Ikke noe mer blitsfotografering. Guds lys eller ingenting!!
Så bøyde han seg over mikrofonen igjen: -Og med det mener jeg hvilket ¤§&%@$$ lys som måtte være tilgjengelig.
Point taken. Historie slutt.

Min konklusjon: Bruk hvilket som helst lys som måtte være tilgjengelig, men sørg for å fjerne blitsen fra kamera.

Boka kan du kjøpe her.
Bilder av W. Eugene Smith ser du her.

%d bloggere liker dette: