Opplever du at noen av bildene dine ikke blir helt skarpe? Årsakene kan være mange. Her er en liten gjennomgang av de viktigste årsakene – og med tips til hva du kan gjøre med det.
Kun ett skarpt område
Først litt «teori»: I fotoverdenen er det i prinsippet kun ett område som blir skarpt når vi stiller inn avstanden. Hvis du stiller inn på 5 meter så er det – nok en gang i prinsippet – kun det som er 5 meter fra kamera som er skarpt. Men hvis du blender litt ned (=mindre hull) er det områder foran og bak 5 meter som også blir «mer eller mindre skarpt». Jo mer du blender ned, jo større område blir skarpere.
Bildetekst: Her er skarpheten kun på hesten, hinderet og rytteren, som alle stort sett er i samme avstand fra kamera. Jeg valgte blender 5 for å få både hest og rytter skarp. Ellers Nikon D700, 1/4000 sek, 200 mm, 640 ISO.
Dette avhenger i stor grad av linse og størrelsen på bildebrikken. Et fullformatkamera med en 200 linse på f:2,8 vil kun gi et skarpt bilde på noen centimeter foran og bak 5 meteren (litt mer bak enn foran). På motsatt side vil et lite kompaktkamera på en solskinnsdag (=liten blenderåpning) gi deg et bilde der det meste oppleves skarpt.
Dette er selvsagt noe alle fotografer benytter og utnytter til å skape de bildene de er ute etter.
Okularet
Mange kameraer har en eller annen form for søker, altså et lite vindu som du ser gjennom. Hvis du bruker denne må du huske på å stille inn den slik at den passer for dine øyne. Dette gjelder spesielt om du bruker briller. Det sier seg selv at du vil få problemer med å kontrollere skarpheten hvis det bildet du ser i søkeren konstant er uklart. Så begynn her hvis du har et slikt kamera. De fleste kompaktkameraene har ikke egen søker.
Bevegelsesuskarphet
Dette er en hyppig årsak til uskarpe bilder. Noen ganger vises det helt tydelig. Andre ganger må man forstørre bildet for å se dette. Årsaken er at du ikke har kort nok lukkertid til å få stoppet A:Dine bevegelser, eller B: Motivet. Eller begge!
Den gamle regelen er at man minst skal ha samme lukkertid som antall millimeter. Mao: Med ei 200 mm linse skal man ha minst 1/200 sekund lukker. Med ei 400 mm linse må du bruke minst 1/400 sek. Men legg også merke til at du med ei 10 mm linse teoretisk sett kan klare deg med 1/10 sek. (Men husk nå på at denne «regelen» gjelder for stillestående motiver. Denne regelen fungerer ikke på fotballbanen!)
Selv som gammel skytter (og det betyr at man har lært seg en spesiell pusteteknikk) vil jeg forsøke å ha minimum halvparten, altså 1/400 sek på en 200 mm linse. Men noen er klart mer stødig på hånden enn andre. Derfor vil nok det smarteste være å kjøre en testrunde med de objektivene du har for å finne ut hvor langt ned du klarer å gå i lukkertid før bevegelsesuskarpheten blir merkbar/plagsom. Ta bilde av f.eks. en avisside med stadig lavere hastighet.
Følg motivet
Skal du ta bilder av et friidrettsstevne eller på steder det det går fort i svingene, er det fort gjort å få uskarpe bilder selv med raske lukkertider. Knepet er å følge motivet. Altså: Du står ikke i ro og venter til løperen freser forbi kameraet ditt, og så trykker på knappen. I stedet følger du løperen med linsa di hele veien, og så trykker du av mens du fortsetter bevegelsen. Du skjønner sikkert hvorfor denne teknikken kan fungere.
Bildetekst: Bilde tatt i gallopp på 1/20 sek. Her var formålet å forsøke å fryse nok av hesten og nok av rytteren til at man kunne se hva det var. Og gjøre bakgrunnen så uskarp som mulig. Jeg sto i midten og ryttere galloperte rundt mens jeg hele tiden panorerte.
VR
Mange moderne linser har innebygget vibrasjonsreduksjon, VR hos Nikon. De kalles litt ulikt fra merke til merke. Reklamen lover ofte gull og grønne skoger, men hvorfor ikke gjøre tilsvarende forsøk her som nevnt ovenfor. Denne gang kobler du inn VR og ser hvor langt ned i lukkertid du kommer før det blir uklart.
Husk at VR bare skal utligne dine bevegelser, ikke bevegelser i motivet. VR stopper altså ikke verken fotballspillere eller biler i et gatemiljø.
Vær obs på at VR ofte har to innstillinger. En normal og en aktiv. Normal betyr normal fotografering. Aktiv skal du koble inn når du fotograferer fra noe som er i bevegelse, altså om du f.eks. står om bord i en båt i fart, er på safari og står på lasteplanet på en bil, osv. Men ikke stol 100 prosent på dette. Jeg tok nylig en del bilder fra båt i fart, og med VR Activ koblet inn. Det fungerte ikke slik jeg hadde håpet!
Og så har du sikkert fått med deg at du ikke skal bruke VR om du fotograferer med kamera montert på stativ. Med kombinasjonen VR og stativ kan du faktisk risikere å få uskarpe bilder.
Dårlige linser
Dårlige linser gir dårlige bilder. Hvis du fotograferer på full blenderåpning med ei rimelig linse, kan du oppleve å se uskarpheter spesielt i ytterkantene (her kan det være mange typer linsefeil, også det vi kaller kromatisk avvik, dvs. at man får et fargespekter rundt kontrastrike kanter).
Bildetekst: Dette er en original Nikon 18-200 som er en av de bedre/beste innenfor denne kategorien linser.
Ofte lønner det seg å blende ned noen hakk. De fleste linsene er skarpest rundt f:5,6-11.
Mine verste erfaringer har vært med såkalte super-zoomer, altså linser som går fra vidvinkel til ganske kraftig tele, eksempelvis 18-300. Selv linser som har fått utmerkelse har jeg opplevd som ubrukbare. Hvis du trenger slike linser (og noen av dem er flotte til f.eks. reisebruk), så sjekk på nett og se etter brukererfaringer. Legg helst noen ekstra kroner i ei slik linse slik at du får den så bra som mulig. Husk også på at verden går fremover, ikke minst med å ta frem gode linser. Det er ikke gitt at mine erfaringer fra tre-fire år tilbake gjelder i dag.
Stativ
Ønsker du ha helt skarpe bilder, så bør du bruke stativ og noen form for snorutløser. Kjøp det største, tyngste og beste stativet som du orker å dra med deg. Du kan spare noen gram med å kjøpe stativ i kompositt-materialer. Da blir også pengeboka di litt lettere.
Et solid stativ med et solid kulehode er et must for fotografer som vil ha skarpe bilder. For det første står nå faktisk kamera bortimot 100 prosent i ro, og for det andre kan du nå blende ned slik at linsene dine kan jobbe med den blenderen som gir skarpest bilder.
Hvis du er et sted uten stativ og uten snorutløser, kan du forsøke å finne andre løsninger. Du kan f.eks. sette kamera på et bord og bruke selvutløser. Du kan også klemme kamera inn mot noe som er fast, f. eks. en vegg, mot et skilt, eller lignende, og så trykke saaakte inn.
Feil fokuspunkt
Alle kameraer har en eller annen form for avstandsmåling – mer eller mindre intelligent og intuitiv. Hvis du skal ta bilde av to personer, så vil noen kameraer gjenkjenne at det her er to ansikter, markere disse, regne ut om de står langt fra hverandre i dybde, finne beste avstand og stille inn blenderen slik at begge blir skarpe. Ganske intelligent!
Andre kameraer kun vil forholde seg til at fokuspunktet er midt i søkeren, og dermed fokusere akkurat her, hvilket kan bety at fokus kommer på bakgrunnen og ikke på de to personene. Du må altså vite hvordan ditt kamera fungerer og hvordan det kan stilles inn.
Har du et kamera med ett fokuspunkt kan du plassere dette punktet over den ene av de to personene, trykke utløseren svakt ned slik at du låser både fokus, blender og tid. Deretter re-komponerer du bildet slik du vil ha det, og så trykker du helt ned. Nå blir personene skarpe hvis de står noenlunde nær hverandre i forhold til kamera.
Motlysblender
Sterkt lys som kommer inn på skrå og treffer fremre linseelement kan gi det man kaller «flare», og optisk støy inn i linsa. Det kan bli flekker i bildet og det kan bli generelt softet. Mye av dette kan du unngå dersom du konsekvent bruker en tilpasset motlysblender. I tillegg beskytter du linsa di.
Filter
Noen bruker filter foran alle linsene sine for å beskytte dem. Det vanligste er UV-filter. Dårlige/billige filtre vil selvsagt føre til uskarpe bilder. Jeg selv blitt tilbudt et «superfilter» som kunne gjøre allverdens underverker for noen få hundrelapper i en fotobutikk på Gran Canaria. Selvsagt humbug. Man putter ikke billig glass foran dyre linser. UV-filtre av god kvalitet kan beskytte linser og gjør ikke synbar endring i bildet. Pola-filtre og lignende kan være smart.
Vær obs på at det også her er luringer i bransjen som selger billige kloner av kjente merker (=dårlig glass til en rimeligere pris). Som regel henger pris og kvalitet sammen. Betaler du 10.000 kroner for ei linse, så skal du ha råd til å putte et UV-filter til tusenlappen utenpå.
For høy ISO
Hvis du hele tiden overlater til kamera å velge følsomhet, altså ISO, kan det være at enkelte bilder blir kornete og «uskarpe» ganske enkelt på grunn av høy ISO-verdi. Dette gjelder spesielt med de minste kompaktene under svake lysforhold. Kraftig signalforsterking fra en knøttliten bildesensor, gir som oftest grøtete og kornete bilder.
Bildetekst: Utsnitt av bilde tatt med et Canon G9 på 1600 ISO. Mye korn her.
Det kan være lurt å ta kontrollen over ISO-verdien. Det kan du gjøre med å sette fast verdi, eller f.eks. du lar kamera få bestemme ISO innenfor visse områder, og med en gitt maks-verdi, typisk fra 80 til maks 400 ISO.
Diffraksjon
Diffraksjon er et optisk/fysisk fenomen som opptrer når man blender ned svært mye, f.eks. f:22 eller mindre. Lyset brytes da over blenderlamellene slik at du får uskarp(ere) bilder. Vær obs på dette dersom du for eksempel blender kraftig ned for å oppnå maksimal dybdeskarphet, altså skarpt fra nærmeste stein til fjellet i det fjerne. Ulempen er at hele bildet kan bli lidende under en generell uskarphet på grunn av diffraksjon. Heller ikke i fotoverdenen får man i pose og sekk.
RAW
Hvis du fotograferer i jpg vil kamera skarpe opp bildene for deg (på godt og vondt). Fotograferer du derimot i RAW-format får du et digitalt negativ som er fullstendig ubehandlet. Med noen unntak må RAW-bilder skarpes opp for å bli perfekte. (På en del nye og dyre kameraer har man fjernet et spesielt filter foran bildebrikken som var satt inn for å unngå moaré, og RAW-bilder fra disse kameraene kan være skarpe nok). Men de som fotograferer i RAW vil nok være fullt klar over dette.
Etterord
I denne artikkelen handler det om å forsøke å ta skarpe bilder, og hva man kan gjøre for å få skarpest mulig bilder.
Men det er ikke alltid at du vil ha skarpe bilder. Noen ganger går du bevisst inn for å lage uskarpe bilder, f. eks. ved å bruke lang lukkertid. Og andre ganger viser seg etterpå at de tilfeldige uskarpe bildene ble de aller stiligste bildene. Det er loven om enhver tings iboende faenskap.
Ha også i mente at jeg nok har en del krav til skarpheten i et bilde som du kanskje verken trenger eller ønsker.
infotobloggen 