Fang bevegelsene – med sakte lukkerhastighet

Til en artikkel i ei bok skulle jeg ta et bilde av ei lita elv som renner gjennom en by. Det ble litt stress.  Deadline for boka var sein vår, og jeg ønsket ideelt sett både grønne trær og ei elv med solid vannføring. Dårlig kombinasjon i min kant av verden.

Jeg tok først en fotorunde mens elva antatt var på sitt største. Det var før trærne hadde fått antydning til blader. Det ble ikke bra.

Ved neste runde var det litt mindre vann, men til gjengjeld mer liv og farger i både gress og trær. Så der sto jeg, kun med mitt lille og hendige Fujifilm X-E3, medbringende to linser i sykkelveska: Standardobjektivet 18-55 mm og en Samyang 12 mm, en fast vidvinkel med andre ord.

Men ikke noe stativ.

Bilde 1: 1/10 sekund

Tips nr. 1: Dra aldri på elvefotografering uten stativ.

Stort sett hjelper det ikke om komposisjonen er flott, for ei elv blir aldri slik hodet og øynene dine ser den hvis du fotograferer med for rask lukker.

Bilde 2. 1/220 sekund.

For å komme ned i ønsket lukkertid måtte jeg skru ISOen ned i 100 og gå ned til blender f:22.  Da først kom lukkerhastigheten ned i ca. 1/10 sekund. Som sagt: Uten stativ.

Det er da man tar frem gammel lærdom fra tiden som aktiv skytter: Pusteteknikk.

Tips nr. 2: Pust dypt inn (og ut) et par ganger. Så stopper du midt i andre utpusting. Du har kamera klart til skudd. Nå fin-komponerer du bildet, og trykker inn utløseren etter maks tre-fire sekunder (for da vil kroppen ønske mer oksygen). Sånn gjorde vi på skytebanen, og sånn kan du – stort sett – klare å eksponere på lange lukkertider selv uten stativ.

Bare husk at mens du kanskje klarer 1/10 sek på en 12 mm, så må du trolig opp i minst 1/100 sek på en 200 mm.

Bilde 1 viser elva tatt med ISO 100, f:22, 1/9 sek, 12 mm. Elva ble bra, og resten ble akkurat skarpt nok. Det beste bildet!

Bilde 2 viser samme, bare ISO 200, f:8, 1/220 sek. Alt skarp. Men pent? Nei.

Bilde 3: 1/120 sekund

Bilde 3 viser samme elv noe lengre ned i landskapet. Når elva som her bare blir en del av hele bildet, kan man trolig si at rask lukkertid fungerer greit nok. ISO 100, f:8, 1/120 sek, 21 mm.

(Som vanlig kan du klikke på bildene for å få de opp i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din)

Hvordan få skarpe bilder?

Opplever du at noen av bildene dine ikke blir helt skarpe? Årsakene kan være mange. Her er en liten gjennomgang av de viktigste årsakene – og med tips til hva du kan gjøre med det.

Kun ett skarpt område
Først litt «teori»: I fotoverdenen er det i prinsippet kun ett område som blir skarpt når vi stiller inn avstanden. Hvis du stiller inn på 5 meter så er det – nok en gang i prinsippet – kun det som er 5 meter fra kamera som er skarpt. Men hvis du blender litt ned (=mindre hull) er det områder foran og bak 5 meter som også blir «mer eller mindre skarpt».  Jo mer du blender ned, jo større område blir skarpere.

Vera Jakobsen, SIL-rytterne, Vårstevne 2014, Narvik rideskole, Skjomdalen.

Bildetekst: Her er skarpheten kun på hesten, hinderet og rytteren, som alle stort sett er i samme avstand fra kamera. Jeg valgte blender 5 for å få både hest og rytter skarp. Ellers Nikon D700, 1/4000 sek, 200 mm, 640 ISO.

Dette avhenger i stor grad av linse og størrelsen på bildebrikken. Et fullformatkamera med en 200 linse på f:2,8 vil kun gi et skarpt bilde på noen centimeter foran og bak 5 meteren (litt mer bak enn foran). På motsatt side vil et lite kompaktkamera på en solskinnsdag (=liten blenderåpning) gi deg et bilde der det meste oppleves skarpt.

Dette er selvsagt noe alle fotografer benytter og utnytter til å skape de bildene de er ute etter.

Okularet
140610_HH_058
Mange kameraer har en eller annen form for søker, altså et lite vindu som du ser gjennom. Hvis du bruker denne må du huske på å stille inn den slik at den passer for dine øyne. Dette gjelder spesielt om du bruker briller. Det sier seg selv at du vil få problemer med å kontrollere skarpheten hvis det bildet du ser i søkeren konstant er uklart. Så begynn her hvis du har et slikt kamera. De fleste kompaktkameraene har ikke egen søker.

Bevegelsesuskarphet
Dette er en hyppig årsak til uskarpe bilder. Noen ganger vises det helt tydelig. Andre ganger må man forstørre bildet for å se dette. Årsaken er at du ikke har kort nok lukkertid til å få stoppet A:Dine bevegelser, eller B: Motivet. Eller begge!

Den gamle regelen er at man minst skal ha samme lukkertid som antall millimeter. Mao: Med ei 200 mm linse skal man ha minst 1/200 sekund lukker.  Med ei 400 mm linse må du bruke minst 1/400 sek. Men legg også merke til at du med ei 10 mm linse teoretisk sett kan klare deg med 1/10 sek. (Men husk nå på at denne «regelen» gjelder for stillestående motiver. Denne regelen fungerer ikke på fotballbanen!)

Selv som gammel skytter (og det betyr at man har lært seg en spesiell pusteteknikk) vil jeg forsøke å ha minimum halvparten, altså 1/400 sek på en 200 mm linse. Men noen er klart mer stødig på hånden enn andre. Derfor vil nok det smarteste være å kjøre en testrunde med de objektivene du har for å finne ut hvor langt ned du klarer å gå i lukkertid før bevegelsesuskarpheten blir merkbar/plagsom. Ta bilde av f.eks. en avisside med stadig lavere hastighet.

Les mer her.

Følg motivet
Anisha Harnang på Dina. Trening 1. juni 2014.
Skal du ta bilder av et friidrettsstevne eller på steder det det går fort i svingene, er det fort gjort å få uskarpe bilder selv med raske lukkertider. Knepet er å følge motivet. Altså: Du står ikke i ro og venter til løperen freser forbi kameraet ditt, og så trykker på knappen. I stedet følger du løperen med linsa di hele veien, og så trykker du av mens du fortsetter bevegelsen. Du skjønner sikkert hvorfor denne teknikken kan fungere.
Bildetekst: Bilde tatt i gallopp på 1/20 sek. Her var formålet å forsøke å fryse nok av hesten og nok av rytteren til at man kunne se hva det var. Og gjøre bakgrunnen så uskarp som mulig. Jeg sto i midten og ryttere galloperte rundt mens jeg hele tiden panorerte.

VR
Mange moderne linser har innebygget vibrasjonsreduksjon, VR hos Nikon. De kalles litt ulikt fra merke til merke. Reklamen lover ofte gull og grønne skoger, men hvorfor ikke gjøre tilsvarende forsøk her som nevnt ovenfor. Denne gang kobler du inn VR og ser hvor langt ned i lukkertid du kommer før det blir uklart.

div-9439

Husk at VR bare skal utligne dine bevegelser, ikke bevegelser i motivet. VR stopper altså ikke verken fotballspillere eller biler i et gatemiljø.

Vær obs på at VR ofte har to innstillinger. En normal og en aktiv. Normal betyr normal fotografering. Aktiv skal du koble inn når du fotograferer fra noe som er i bevegelse, altså om du f.eks. står om bord i en båt i fart, er på safari og står på lasteplanet på en bil, osv. Men ikke stol 100 prosent på dette. Jeg tok nylig en del bilder fra båt i fart, og med VR Activ koblet inn. Det fungerte ikke slik jeg hadde håpet!

Og så har du sikkert fått med deg at du ikke skal bruke VR om du fotograferer med kamera montert på stativ. Med kombinasjonen VR og stativ kan du faktisk risikere å få uskarpe bilder.

Les mer her.

Dårlige linser
Dårlige linser gir dårlige bilder. Hvis du fotograferer på full blenderåpning med ei rimelig linse, kan du oppleve å se uskarpheter spesielt i ytterkantene (her kan det være mange typer linsefeil, også det vi kaller kromatisk avvik, dvs. at man får et fargespekter rundt kontrastrike kanter).zoomlinse, nikon

Bildetekst: Dette er en original Nikon 18-200 som er en av de bedre/beste innenfor denne kategorien linser.

Ofte lønner det seg å blende ned noen hakk. De fleste linsene er skarpest rundt f:5,6-11.

Mine verste erfaringer har vært med såkalte super-zoomer, altså linser som går fra vidvinkel til ganske kraftig tele, eksempelvis 18-300. Selv linser som har fått utmerkelse har jeg opplevd som ubrukbare. Hvis du trenger slike linser (og noen av dem er flotte til f.eks. reisebruk), så sjekk på nett og se etter brukererfaringer. Legg helst noen ekstra kroner i ei slik linse slik at du får den så bra som mulig. Husk også på at verden går fremover, ikke minst med å ta frem gode linser. Det er ikke gitt at mine erfaringer fra tre-fire år tilbake gjelder i dag.

Les mer her.

Stativ
Ønsker du ha helt skarpe bilder, så bør du bruke stativ og noen form for snorutløser. Kjøp det største, tyngste og beste stativet som du orker å dra med deg. Du kan spare noen gram med å kjøpe stativ i kompositt-materialer. Da blir også pengeboka di litt lettere.

130203_HH_061

Et solid stativ med et solid kulehode er et must for fotografer som vil ha skarpe bilder. For det første står nå faktisk kamera bortimot 100 prosent i ro, og for det andre kan du nå blende ned slik at linsene dine kan jobbe med den blenderen som gir skarpest bilder.

Hvis du er et sted uten stativ og uten snorutløser, kan du forsøke å finne andre løsninger. Du kan f.eks. sette kamera på et bord og bruke selvutløser. Du kan også klemme kamera inn mot noe som er fast, f. eks. en vegg, mot et skilt, eller lignende, og så trykke saaakte inn.

Les mer her.

Feil fokuspunkt
Alle kameraer har en eller annen form for avstandsmåling – mer eller mindre intelligent og intuitiv. Hvis du skal ta bilde av to personer, så vil noen kameraer gjenkjenne at det her er to ansikter, markere disse, regne ut om de står langt fra hverandre i dybde, finne beste avstand og stille inn blenderen slik at begge blir skarpe. Ganske intelligent!131218_jul_027_mrammer

Andre kameraer kun vil forholde seg til at fokuspunktet er midt i søkeren, og dermed fokusere akkurat her, hvilket kan bety at fokus kommer på bakgrunnen og ikke på de to personene. Du må altså vite hvordan ditt kamera fungerer og hvordan det kan stilles inn.

Har du et kamera med ett fokuspunkt kan du plassere dette punktet over den ene av de to personene, trykke utløseren svakt ned slik at du låser både fokus, blender og tid. Deretter re-komponerer du bildet slik du vil ha det, og så trykker du helt ned. Nå blir personene skarpe hvis de står noenlunde nær hverandre i forhold til kamera.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Motlysblender
Sterkt lys som kommer inn på skrå og treffer fremre linseelement kan gi det man kaller «flare», og optisk støy inn i linsa. Det kan bli flekker i bildet og det kan bli generelt softet. Mye av dette kan du unngå dersom du konsekvent bruker en tilpasset motlysblender. I tillegg beskytter du linsa di.

Filter
120603_0019_filter
Noen bruker filter foran alle linsene sine for å beskytte dem. Det vanligste er UV-filter. Dårlige/billige filtre vil selvsagt føre til uskarpe bilder. Jeg selv blitt tilbudt et «superfilter» som kunne gjøre allverdens underverker for noen få hundrelapper i en fotobutikk på Gran Canaria. Selvsagt humbug. Man putter ikke billig glass foran dyre linser. UV-filtre av god kvalitet kan beskytte linser og gjør ikke synbar endring i bildet. Pola-filtre og lignende kan være smart.

Vær obs på at det også her er luringer i bransjen som selger billige kloner av kjente merker (=dårlig glass til en rimeligere pris). Som regel henger pris og kvalitet sammen. Betaler du 10.000 kroner for ei linse, så skal du ha råd til å putte et UV-filter til tusenlappen utenpå.

Les mer her.

For høy ISO
iso-1724-2 copyHvis du hele tiden overlater til kamera å velge følsomhet, altså ISO, kan det være at enkelte bilder blir kornete og «uskarpe» ganske enkelt på grunn av høy ISO-verdi. Dette gjelder spesielt med de minste kompaktene under svake lysforhold. Kraftig signalforsterking fra en knøttliten bildesensor, gir som oftest grøtete og kornete bilder.

Bildetekst: Utsnitt av bilde tatt med et Canon G9 på 1600 ISO. Mye korn her.

Det kan være lurt å ta kontrollen over ISO-verdien. Det kan du gjøre med å sette fast verdi, eller f.eks. du lar kamera få bestemme ISO innenfor visse områder, og med en gitt maks-verdi, typisk fra 80 til maks 400 ISO.

Les mer her.

Diffraksjon
Diffraksjon er et optisk/fysisk fenomen som opptrer når man blender ned svært mye, f.eks. f:22 eller mindre. Lyset brytes da over blenderlamellene slik at du får uskarp(ere) bilder. Vær obs på dette dersom du for eksempel blender kraftig ned for å oppnå maksimal dybdeskarphet, altså skarpt fra nærmeste stein til fjellet i det fjerne. Ulempen er at hele bildet kan bli lidende under en generell uskarphet på grunn av diffraksjon. Heller ikke i fotoverdenen får man i pose og sekk.

RAW
Hvis du fotograferer i jpg vil kamera skarpe opp bildene for deg (på godt og vondt). Fotograferer du derimot i RAW-format får du et digitalt negativ som er fullstendig ubehandlet. Med noen unntak må RAW-bilder skarpes opp for å bli perfekte. (På en del nye og dyre kameraer har man fjernet et spesielt filter foran bildebrikken som var satt inn for å unngå moaré, og RAW-bilder fra disse kameraene kan være skarpe nok). Men de som fotograferer i RAW vil nok være fullt klar over dette.

Etterord
I denne artikkelen handler det om å forsøke å ta skarpe bilder, og hva man kan gjøre for å få skarpest mulig bilder.

Men det er ikke alltid at du vil ha skarpe bilder. Noen ganger går du bevisst inn for å lage uskarpe bilder, f. eks. ved å bruke lang lukkertid. Og andre ganger viser seg etterpå at de tilfeldige uskarpe bildene ble de aller stiligste bildene. Det er loven om enhver tings iboende faenskap.

Ha også i mente at jeg nok har en del krav til skarpheten i et bilde som du kanskje verken trenger eller ønsker.

Uskarpe bilder tross vibrasjonsreduksjon (VR)?

Har du ei linse med vibrasjonsreduksjon; på Nikon kalt VR? Da bør du vær obs på at VR kanskje ikke bør stå på hele tiden «sånn for sikkerhets skyld». VR er ment å løse et problem (kamerarystelser), og hvis du ikke har et problem, så kan VR gi deg uskarpe bilder.

div-3940

Bildetekst: Du kan og bør bruke on/off-knappen på ei VR-linse, og så må du være obs når du skal bruke den i Normal og i Active. 

VR finnes i flere utgaver og har ulikt navn avhengig av kameramerke. Det er en mekanisk/elektronisk enhet inne i linsa som reduserer bevegelser. For å redusere kamera-bevegelser brukes VR Normal. Hvis du fotograferer fra eksempelvis en bil eller noe som beveger seg, skal man normalt skru over til VR Aktiv. Da er det altså ikke bare kamera som rister, men grunnen du befinner deg på.

Og så sier det seg selv at VR ikke kan få bevegelige objekter til å stå stille. Da må du bruke en lukkerhastighet som er rask nok til å stoppe bevegelsene. Lille Ole som hopper på trampolina blir altså ikke skarp selv om du bruker allverdens VR.

Les bruksanvisningen
Mens de fleste (muligens) leser bruksanvisninger til sitt kamera, er det trolig færre som gidder å lese bruksanvisningen til ei linse. Dumt. For her kan det i stå noe viktig. Det viktigste er trolig om du bør skru av VR når ditt kamera står på stativ. Gjør du ikke dette, kan du faktisk få nokså uklare bilder! Dette bør du altså sjekke dersom du bruker stativ nå og da. Noen linser med vibrasjonsreduksjon vil imidlertid selv finne ut om de står på stativ eller ikke. Men det vil stå i bruksanvisningen.

Fire-fem blendere
Både Nikon og andre kamera/linse-produsenter sier vel stort sett at VR er Guds gave for fotografer fordi man kan ta bilder med mindre blender og/eller lengre lukkertider. Noen skryter av at du med en moderne VR kan berge opp til fire-fem blendere, eller tilsvarende i tid. Kanskje er det mulig. Uansett er det imponerende å kunne fotografere med lange telelinser i dårlig lys, og oppleve at bildene er skarpe, i all hovedsak takket være VR!

Millimeter – tid
Under normale forhold benytter jeg fortsatt den gamle gode regelen om ikke å bruke lavere lukkertid enn antall millimeter. Med andre ord: på ei 200 mm linser bør man ikke fotografere på lavere lukkertid en 1/200 sek. Da skal du i tillegg være stø på labben. Kobler du inn VR kan du sannsynligvis gå under disse grensene – hvis du må, vel og merke.

Skal, skal ikke
Men så er det altså de som påstår at du ikke bør bruke VR hvis det ikke er nødvendig, og at du bør skru av VR hvis du fotograferer med raskere tid enn 1/500 sek. Det er mulig at dette er et korrekt og betimelig råd, selv om de som produserer VR-linser – ikke minst av kommersielle grunner – sier det motsatte.

Her finner du lenker til to artikler:

Jeg har lest begge. Etter å ha studert den første forstår jeg fortsatt ingen verdens ting, men nå heldigvis på et litt høyere nivå. Den andre var mer begripelig, og her var i tillegg en del greie tips for mange (den er lang, så velg de #-reglene som passer for deg). Men den er altså noe «kontroversiell» i den forstand at den sier noe annet enn det produsentene sier.

Konklusjon
Men min konklusjon er enkel og begripelig:

  • Gjør selv tester med de linsene du bruker mest. Fotografér med ulike lukkerhastigheter  for å kunne se hvor lang ned i tid du kan gå før det begynner å bli uskarpt. Koble så inn VR og gjør det samme. 
  • Neste steg er å fotografere på hurtig lukkertid med innkoblet VR. 
  • Prøv også noen eksponeringer på stativ med og uten VR.
  • Og så studerer du disse bildene på skjermen din.  Da får du en formening om når VR bør være innkoblet – og ikke minst dine egne grenser for ulike linser.

Fotostativ – trenger du det?

Det er en god gammel regel om fotostativer som er om lag slik: Det finnes to typer stativer. Den ene typen er de lette, elegante og smidige som du kan ha med deg over alt. Og den andre typen? Det er de som er brukbare, som holder kamera i ro og som gir deg skarpe bilder! Det er en god porsjon sannhet i dette.

Det første du må spørre deg om, er om du overhode trenger et stativ. Hvis du er ferieknipser med et lite lomme-kamera, så trenger du knapt mer enn tre fleksible bein og en skru på toppen du kan feste kamera i for å få tatt noen bilder der du også kan være med. Den kostet i sin tid typisk 99 kroner. (Men også med et slikt og et lite kompakt på toppen, kan du skape flotte bilder takket være «stativet»)130203_HH_061

Bildetekst, over: Mitt faste stativ, et Manfrotto 055XPROB med et 498RC2 kulehode på toppen. Etter mange år med et annet hode (se bilde nedenfor), skiftet jeg nylig, og har ikke angret et sekund. Et solid kulehode er mye raskere å få stilt inn.

Har du har et større kamera, for eksempel et speilreflekskamera med noen linser, så kan du med et godt stativ ta bilder du aldri vil klare å ta uten.

Ofte nødvendig
Hvilke bilder er det du kan ta med et stativ, som du ikke kan ta uten? Her er noen eksempler: Nordlys kan du bare glemme uten et skikkelig stativ. Du trenger også stativ til bilder der noen av elementene skal være uskarpe (dvs. bilder som krever lang lukkertid), som f eks helt slørete hav mens landskapet er skarpt. Mange vil også oppleve at bilder tatt med lange telelinser blir skarpere ved bruk av stativ, enn uten – uansett moderne vibrasjonsdempemetoder. Og videre: Landskapsbilder der absolutt alt skal være skarpt, fra blomsten som er 10 cm fra linsa, til fjelltoppene i bakgrunnen (her snakker vi om ekstremt liten blender (=«lite hull»), hvilket normalt også betyr lang lukkertid. En del makrofotografering. Reprofotografering. Og det er flere eksempler.

RRS
Landskapsfotografen og Lightroom-eksperten Matt Kloskowski har laget en blogg-artikkel om stativer. Han slår et slag for en type stativ og stativhoder som jeg vet at «Kelby-klanen» sverger til: Really Right Stuff. Dette er meget solide greier og koster deretter. Bare et kulehode av typen RRS koster nok mer enn mange er villig til å betale for et helt kamera.

Pris-kvalitet
Selvsagt trenger ikke alle å plukke fra aller øverste hylle, med mindre man har ekstreme krav (og tilsvarende bankkonto). Selv har jeg svært god erfaring med stativer fra Manfrotto, som jeg har brukt en årrekke og som jeg får kjøpt reservedeler til ved behov. Hvis RRS er Rolls Royce, så ligger vel Manfrotto et sted mellom Mercedes og Volvo. Da forstår du at heller ikke dette er billig, men her får du mye kvalitet for pengene. I denne kvalitets/pris-klassen kjøper man vanligvis stativ for seg, og hode for seg, alt avhengig av hva du foretrekker og hvilket behov du har.130203_HH_057

Må tåle vekt
For et stativ og hode beregnet for en passe engasjert hobbyfotograf med godt utstyr bør en regne med å kunne få noe brukbart i en prisklasse fra om lag 2.000 kroner for stativet og 1.000 kroner for et passe kulehode. Da vil du kunne få et stativ som tåler vekten av et digitalt speilreflekskamera og linser opp til ca. 300 mm, som tåler vær og vind, som kan slås ned i bakkehøyde og som kan strekkes opp til bortimot et par meter. Men, og det sier seg selv: Dette er ikke et stativ som henger fast bakpå fotoryggsekken, eller som man drar med seg milevis ut i ødemarken.  Da får man heller kompromisse den ene eller annen vei: Dyre og solide karbonfiberstativ eller lettere og svakere utgaver.

Her er noe av det du bør du se etter på et stativ:

  • Maks høyde på selve stativet, uten oppdratt midtsøyle (greit å kunne se rett inn i søkeren, uten å stå krumbøyd).
  • Hvor mange kilo er stativet og hodet beregnet for? (Hva veier ditt kamera og ei tung linse? Og så ville jeg ganget med minst 2))
  • Hvor mye veier stativet? (hvor mye og hvordan må du transportere stativet)
  • Hvor raskt er det å få i full lengde?
  • Hvor solid er låsemekanismene på beina?
  • Trenger du å kunne slå beina helt ut for å komme lavest mulig ned mot bakken?
  • Er det viktig å ha en midtsøyle som du kan vende horisontalt for ev. reprofotografering?

Her er noe av det du bør se etter på et hode:130203_HH_058

  • Skal du bruke det til foto eller video? (Kulehode eller panoramahode)
  • Hva liker du helst å jobbe med (et hode du kan stramme med én skrue, eller med tre hendler)
  • Ønsker du hurtig-kobling på kamera, dvs en festebrakett som du skrur fast i kamera eller på linsa, for å kunne ta av og montere på kamera raskt (se bilde til høyre)
  • Trenger du libelle (vaterpass)? Kjekt å ha ved f eks panoramafotografering.

Tips:   «Natur og fritid» har svært godt utvalg av stativer (som for eksempel det jeg selv har). Dette firmaet er av de få som kombinerer netthandel med service fra de «gode gammeldagse krambodenes tid». Her kan du studere utvalget på nett, og så ringe og snakke med et levende menneske, og få praktiske og gode råd før du bestiller.

Og helt til slutt (avdeling for kuriosa), her en liten videosnutt som viser hva man kan få til med et stativ. Det er Joe McNally som jobber med stativer og artister i ørkenen. Og her er selve bloggartikkelen om denne saken. Du kan lære mye om blitsfotografering av Joe. Han er verd å følge!

Hvordan fange mørketidslyset?

I store deler av desember har vinterlyset vært magisk – i alle fall i min kant av verden, dvs. et lite stykke nord for Polarsirkelen: Dagslyset kommer snikende ved 10-tiden med et eiendommelig rødlig lys i sørøst, og forsvinner en gang mellom 14 og 15 med en sørvesthimmel i full fyr. Midt på dagen er lyset sånn passe kjedelig, sett i et mer «kunstnerisk» perspektiv. Hvis man derimot er mer prosaisk, kan vi slå fast at vi i år knapt har hatt mørketid.

Spørsmålet er hvordan man kan klare å fange dette magiske mørketidslyset? 121220_Narvik sentr_047

Balanse
Hvis du kun er ute etter å få med en rød horisont, er det bare å skyte rett på og kanskje eksponerings-kompensere noe den ene eller annen vei, avhengig av styrken på lyset. Men hvis du vil ha med noe annet også, handler om å balansere lyset: det vil her si at man må ta bilder på rett tidspunkt, der det man skal ta bilde av og himmelen har om lag samme lysstyrke. I praksis har du om lag en halv time på deg, morgen og kveld, da det er passe svakt lys på himmelen mens det fortsatt er tegning nok i landskapet, eller at lysene er tent i «det urbane landskapet».

Jo større bildebrikke…
Du trenger ikke ha all verden av kamera, men jo større bildebrikke (=jo dyrere kamera), jo mer detaljer får du med. Jeg vil anbefale et solid stativ og Manuell eksponering. Har du ikke snorutløser (eller kameraet ditt ikke har inngang for slikt) kan du sette kamera på selvutløser. Dette for å unngå rystelser når du skal ta bildet. Lav ISO er også viktig.

Prøv deg frem – i M
Hvis himmelen er passe mørk, lysene i byen er tent og det ligger ei illrød stripe nede i horisonten, så kan du forsøke deg på ISO 100, 5 sek, f:11.  Blir bildet for mørkt, gi på mer lys: Lengre eksponeringstid eller litt lavere blender-verdi. Eller motsatt om bildet blir for lyst.Oversiktsbilde Narvik, mørketid 20. desember 2012 ca kl 1515.

Bildebehandling
Når du kommer hjem vil nok mange erfare at de må innom et eller annet bildebehandlingsprogram for å få bildet akkurat slik de vil ha det. Kanskje må du kjøre et avtonet filter for å få en mørkere himmel. Kanskje må forgrunnen lettes opp ørlite. Også hvitbalansen må trolig korrigeres. Når det gjelder det siste, handler det mye om smak og behag. Jeg liker noe mer nøytrale fargetoner, mens andre ser ut til å være svært glad i å legge på rødt – så det rekker.  RAW-format gjør ting noe enklere, men heller ikke dette er noe «krav».

Og selv om årets mørkeste dag er forbi, har du strengt tatt god tid gjennom deler av vinteren. Du må bare ta bildet senere og senere på kvelden. Fyrlykt ved Ankenes båthavn. 21. desember 2012

121220_Narvik sentr_037Du finner flere mørketidsbilder på mitt fotonettsted
(tips: Klikk på Slideshow oppe til høyre i bildet)

Når proporsjonene og fargene er viktige

Enkelte fotooppdrag kan være litt mer utfordrende enn andre. En kunsthistoriker kontaktet meg forleden: Han skulle fotografere store gjenstander i kirker, både hele gjenstander og detaljer på dem. Det var relativt viktig at både linjene og fargene ble gjengitt korrekt. Og for å si det slik: Han var nok en betydelig mer erfaren kunsthistoriker enn fotograf. Utfordringer i lufta!

Bildetekst: I blandingslys i kirkerom kan det være komplisert å finne rett fargetemperatur-innstiling. Bildet er forøvrig fra Narvik kirke.

Han hadde en Nikon D3100 og ei 18-105 mm Nikon-linse. Pluss trolig godt nok lysutstyr. Greit nok til hverdagsbruk, men litt ugreit når man under noe krevende forhold skal gjengi gjenstander presist, både hva angår form og farge. Etter litt frem og tilbake, endte vi opp med følgende forslag til løsning:

Kamerahus: Helt OK.

Linse: Tvilsomt. Hadde han vært en dreven fotograf ville jeg bedt ham ha noen testbilder og sjekket om den solide puteformen (som jeg regner med er tilstede spesielt i vidvinkel-stilling på en 18-105 mm) lar seg korrigere enten automatisk eller manuelt i et bildebehandlingsprogram som f.eks. Lightroom. Hvertfall i Lightroom som jeg kjenner best kan man legge inn en linse-profil, slik at programmet selv korrigerer for både vignettering og bøyde linjer. Dette er også kurant å gjøre manuelt med stor presisjon. Men ender man opp med mange slike korrigeringer er trolig den beste løsningen å kjøpe ei grei makro-linse, f eks en Micro-Nikkor 40 mm f:2,8, 1:1 (koster ca. 1.800 kroner). Den vil trolig være betydelig mer rett-tegnende. Med fast optikk blir det blir nok mer flytting frem og tilbake, men det er det verd.

Stativ og snorutløser: Et must.

Lys: Kan være ei kjempeutfordring. Med et kraftig nok blitsanlegg kan man slå ut det eksisterende lyset, slik at man bare får en type lys å forholde seg til. Men hvis det er snakk om lampelys, vil det kunne bli et problem å forholde seg til både lyspærene i kirka (antatt 2300 Kelvingrader) og kunstlys, som kanskje ligger på opp mot 5000 Kelvingrader. Her var vi nok for lengst forbi kompetansenivået til vår kunsthistoriker, så i stedet forslo jeg følgende:

Hvis han ser at det blir blanding av ulike lyskilder, kan det være lurt å slukke lyset i kirka, og bare forholde seg til kunstlyset. Videre foreslår jeg følgende løsning (som du garantert aldri finner omtalt i noe fotolitteratur!): Gå innom en fargehandel og be om to-tre helt like papirlapper med fargeprøver som er kun lysegrå (overhode ikke andre farger). 18 % grå er helt ideelt. Denne fargeprøven festes på de gjenstandene som skal fotograferes. Og deretter tas bilder med samme lyssetting uten denne lappen. Slik kan man i prinsippet gjøre på hver nye bildeserie. På denne måten vil den som skal viderebehandle disse bildefilene for eksempelvis trykk, få denne fargeprøven som referanse. Det vil være en bra garanti for at fargene på de fotograferte gjenstandene er optimale. Hadde vår kunsthistoriker vært fotograf, ville jeg nok forslått at han i stedet skaffet seg et skikkelig hvitbalansekort.

Bildetekst: WhiBal er ett eksempel på et greit og kvalitetssikret hvitbalansekort som kan brukes som referanse når du behandler bildene i f eks Adobe Camera Raw eller i Lightroom, og det er viktig at hvitbalansen i bildet er korrekt.