Fotografering av dyr: Hester

Å fotografere dyr kan være utrolig morsomt. Og like utrolig vanskelig. Dyr er mildt sagt forskjellige. Noen er flukt-dyr og vi stikke av. Andre kan stå eller sitte hvor lenge som helst. Det er også forskjell på en hest og en hamster, og da tenker jeg ikke bare på størrelsen.

I tiden fremover har jeg en slags idé om å vise noen dyrebilder, og fortelle litt om dem – slik at du muligens kan få noen tips.

Det har seg slik at jeg gjennom en årrekke har fått med meg en del ulike hestestevner. Her skal jeg kun snakke om sprangridning. Det er noe til og med folk flest forstår: Den som hopper høyest, på kortest mulig tid, uten å rive noen av bommene han/hun vinner. Logisk nok.

Fotomessig er dette også strengt tatt det enkleste. Klassikeren er å fotografere hest og rytter om lag rett forfra.

Her er én oppskrift.

Det ideelle er et kamera med stor sensor, og som takler høye ISO-verdier uten å gi for mye støy. Da snakker vi vanligvis om litt dyrere kameraer, enten speilrefleks eller speilløse kameraer.

Foran her skrur du på ei lyssterk telelinse, gjerne telezoom, som for eksempel 55-200 mm, og med så stor blenderåpning som mulig, gjerne 2,8 eller 3,5.

Sett kamera i blenderprioritert modus. Hos Nikon heter det A (Aperture) og hos Canon (Av).

Forsøk i utgangspunktet å stille ISOen på 800.

Hvis mulig setter du deg på huk eller legger deg ned på bakken med perfekt sikt rett mot et hopp der hesten naturlig nok skal komme rett mot deg. Ideelt sett bør du sørge for en nøytral bakgrunn (som i eksemplene her). Men med komboen stor sensor og kraftig lyssterk tele på stor blenderåpning, vil du kunne legge mange bakgrunner noenlunde uskarpe: også kalt bokeh

Nå tester du utsnittet på bildet, slik at du verken kapper beina av hesten eller hodet av rytteren.

Neste er fokus. La kamera fokusere på den nærmeste stolpen og lås fokus her. Vi kan kalle dette fokuspunktet. Det enkleste er å vri knappen over fra Autofokus (ofte via Kontinuerlig fokus) til Manuell.

Nå vet du at alt som er parallelt med denne bommen blir fokusskarpt. Men for å sikre deg at mer enn bare værhårene til hesten blir skarpe, bør du nok blende ned et par hakk, for eksempel til f:5,6. Med dette vil du trolig ha skarphet om lag en halv meter foran og kanskje vel 1 meter bak fokuspunktet. Nå vil både hodet på hesten og hodet på rytteren være skarpt.

Så kommer vi til lukkeren. Hva ønsker kamera som lukkertid? Hvis kamera foreslår for eksempel 1/500 sekund, kan du starte jobben. Hvis kamera derimot foreslår en lukkertid som er saktere enn dette, må du gjøre noe for å unngå å uskarpe bilder fordi hest og rytter jo er i bevegelse. Da er løsningen å skru opp ISO-verdien til for eksempel 1250 ISO. Og motsatt: Hvis kamera foreslår 1/4000 sekund er det så mye lys at du gjerne må skru ned ISOen fra de foreslåtte 800 til for eksempel 200.

Nå er du endelig klar til å ta bildene. Det skal ganske mye trening til for å treffe ekvipasjen der du ønsker mest: Med beina litt over bommen, med hodet til rytteren klar og tydelig, med et konsentrert blikk. En måte å sikre deg på er å la kamera ta flere bilder pr. sekund mens du holder utløserknappen nede. På den måten kan du etterpå plukke ut det/de beste bildene fra seriene dine.

Som du forstår: Bildene her er fra en slik serie med 8 bilder. 

Bildene her er tatt med en Fuji X-E3 og en 55-200 mm Fujinon Super EBC XF (hva det nå måtte bety) @200 mm (tilsvarer 300 mm på fullformatkamera), f:5,6, 1/500 sek, ISO 1250. 8 bilder pr sekund.

Dette var én type hestebilder. Bare for ordens skyld: Det finnes mange andre måte å fotografere hester på…

Og helt til sist: Lag en vane der du tilbakesetter kamera til «normalmodus» (slik du vanligvis fotograferer) nå stevnet er over.

 

Reklamer

Gode bilder av spreke hester

Nylig hadde jeg gleden av å overvære et spangrytterstevne: Et sånt et distriktsstevne med innlagt kretsmesterskap, oppe i en dal, og et godt stykke unna Oslo Horse Show og tilsvarende. Men altså: Her var hester i alle størrelser, hindre i alle høyder, flinke ryttere og alt som skal til. Men herremindag så vanskelig det var å få Det Perfekte Bildet!Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Lyset
Jeg spurte banebyggeren, en ytterst profesjonell hesteekspert og banebygger, litt diskret om han ikke hadde den minste omtanke for de problemene han påførte en fotograf ved å legge alle hoppene «feil vei» i forhold til sola og lyset.

Han visste godt hva jeg snakket om for han var en flink fotograf selv, og hadde fotografert på flere baner enn jeg kan drømme om. Ikke aldeles uventet var det nok ganske andre prinsipper han jobbet etter når han skulle bygge baner 🙂 Men han innrømmet det gjerne: På enkelte baner var det svært vanskelig å få gode bilder, og av høyst forskjellige grunner.140830_Hest-1_246


Bildetekst: En alt for tydelig bakgrunn ødelegger mange gode bilder.

Alt som er i veien
De som har sett en hinderbane på nært hold vet at dette er et tilsynelatende kaos av liggende og stående treverk som har en tendens til å stå i veien det meste av tiden. I tillegg må også innrømmes at det som er utenfor banen kan være enda verre: En gul traktor på skrå og store hvite «tårn» av flispakker og høyballer kan være ytterst distraherende når målet er å få fokus på rytter og hest. En mørk brun hest mot en mørk bakgrunn av trær i skygge er heller ikke ideelt.

Sjekk kartet
Hva gjør man da under de rådende omstendighetene? Man gjør hjemmeleksa si: Først studerer man selve banen, hva som er på den og ikke minst hva som er utenfor denne og hvordan hovedlyset ligger i forhold til banen. Deretter sjekker man banekartet nøye for på den måten får en formening om hvilken vei hestene hopper over hvilke hindre, samt hvor det er mulig å stå for å få et så bra bilde av rytter og hest som mulig. Samtidig må man sørge for at bakgrunnen er ren nok eller langt nok unna til at mulig for forstyrrende elementer kommer nok ut av fokus.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Bildetekst: Med 8 bilder pr. sek. får man med seg det meste. Uhell skjer hele tiden. Ulykker er gudskjelov sjelden.

Plassering
Trodde du at en hest bare ble styrt med tømmene? Bom. For få en hest dit man vil må rytteren ta i bruk mange og ulike metoder. En av dem er hodebevegelser. Omtrent før hesten er over bommen ser rytteren i retning av neste hinder, og det er signalet til hesten om å ta sikte på dette.
Hva betyr dette for deg som fotograf? At det ikke er likegyldig på hvilken side av et hinder du plasserer deg. Hvis du vil at rytter og hest skal se inn i bildet og ha vinkel mot deg, plasserer du deg der dette er best. Øvelse gjør mester, men det er heller ikke dumt å be om gode råd fra folk som kan dette.

Lang linse
Det finnes mange måter å ta spenstige og gode hestebilder, men her er én av mange: Sett på ei lyssterk og passe lang telelinse, men du må blende ned så langt det er tilrådelig slik at du får fokus både på hest og rytter mens du samtidig forsøker å legge bakgrunnen behagelig uskarp.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Bildetekst: Det er fornuftig med gule sikkerhetsvester, men spesielt fotogene er det ikke.

Avstandsmåling
Hvis du er i tvil om kamera takler kontinuerlig avstandsmåling godt nok, så kan du gå over til manuell fokus. Du må legge fokuspunktet på ønsket sted forhold til bommen. Så må du fyre av i det ekvipasjen nærmer seg fokusfeltet. Med f. eks. f:4,5 eller der omkring bør du ha dybdeskarphet nok til at både hestehodet og på rytteren blir skarpe. Samtidig.

Full fart
Jeg vil tro at du som et minimum bør jobbe med 1/1250 sekund for å få et skarpt bilde – hvis målet da er et skarpt bilde. Det betyr ofte at du må øke ISO-verdien noe. Et moderne DX eller fullformat-kamera takler høye ISO-verdier godt.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

Bildetekst: Prøv å få med noe av det som skjer utenfor banen også. Som en pappa som lager hestehale på sin datter.

Prikken over i-en
Og så har vi lovens om alle tings iboende faenskap: Det er nemlig ikke nok at bildet er skarpt, at rytter og hest er i fokus og at bakgrunnen er perfekt. I tillegg skal både hest og rytter se fine ut, beina skal være perfekt plassert, osv, osv. Jeg har en del bilder der «alt» stemmer, bortsett fra at rytteren har munnen åpen og ser vettskremt ut, eller at hesten blinker eller har beina i feil posisjon. Kast!

Konklusjon:

  • Hestefotografering er slett ikke enkelt.
  • For å bli en god hestefotograf må du sette deg godt inn i hva sporten dreier seg om og hvordan den utføres. Og: Dette gjelder enten vi nå snakker om hest, svømming, fotball eller hva det nå skulle være.Distriktsstevne i sprangridning, Narvik Ridesenter, Skjomen, 30-

**

Info 1:
Jeg tok denne gang bilder for egen fornøyelses skyld og med formål å forsøke å få noen flere gode og spenstige hestebilder. Hvis dette hadde vært oppdragsfoto for en avis eller lignende, dvs: der jeg måtte levere bilder f.eks. av alle premierte mens de konkurrerte, ville jeg nok jobbet på en helt annen måte. En løsning er å få lov til å stå inne på banen og jobbe med tilnærmet normaloptikk, mindre blender og høy hastighet, for på den måten å sikre bilder, og heller blåse i om bakgrunnene blir så som så.

Info 2:
Jeg kunne tenkt meg å få jobbe med flere kameraer, f.eks. sette et kamera med en kraftig vidvinkel helt nede ved et hinder og så fjernstyre dette. Men hester er nokså skvetne greier, og man vil nødig skape problemer for verken hest eller rytter. Under en øvelse, ja. På konkurranser, mest trolig ikke. De som kan dette sier at hestene er så gira under en konkurranse at de ikke lar seg hefte med en D700 som fyrer løs med 8 bilder pr sekund. Det er mulig. Men spør gjerne de ansvarlige om hva du får lov til. Det verste du får er et nei.

Og, bare for å ha sagt det også: Mine kunnskaper om hest og hestefotografering er ikke mer enn man kan klore ned på de første sidene av ei notisbok. Eller skrive ned på et par sider i en blogg.

Fakta: Utendørs, sol fra skyfri himmel. Nikon D700 (fullformat), Nikon 70-200 f:2,8. B-kamera: Nikon D300 (DX), Nikon 18-200.

Og hvis du har lyst å se enda flere bilder fra dette stevnet, så finner du mange av dem her.