Mye å lære på YouTube

Som ihuga fotograf kjenner du sikkert til video-tilbudet for oss fotografer på YouTube. Her er det mange flinke folk som har mye å lære bort innenfor de fleste områder av foto. Men her er det også en del (spesielt) amerikanere som kjører rene ego-tripper, forsøker å være morsomme, som prater hull i hodet, og som har marginalt faglig innhold.

Fotograf Mark Denney lager en del gode videoer innenfor blant annet landskapsfoto. Via nettstedet PetaPixel har han laget en «liste» over ni andre fotografer innenfor samme sjanger.

Her er for eksempel engelske Nigel Danson (bilde over) som jeg har fortalt om tidligere her. Han er ute og klyver i fjell, tar bilder, filmer fra drone og gjør en god jobb. Han har forresten workshop i Lofoten i sommer, så er du interessert, så fikk jeg nylig melding om at det er noen få ledige plasser 😊

I denne oversikten er det også flere «pratmakere» som står og tar seg ut foran sin GoPro. Du oppdager fort hvem som har innhold og hvem som ikke har. Kjør forbi!

Og i den andre enden av skalaen finner du danske Morten Hilmer (bilde over) som tusler rundt i danske høstskoger i fem minutter uten å si et eneste ord, men som etter hvert på sin sjarmerende dansk-engelsk (like bra, for dansk-dansk kan være en utfordring å forstå) forteller hva han tenker og hvordan han fotograferer. Han er det kanskje verd å abonnere på.

Til sist forteller Mark Denney sin egen historie om å holde fokus – i overført betydning: Solid research, en lang kjøretur, overnatting i en kald bil, opp grytidlig – for ett eneste bilde (topp-bildet).

Her finner du oversikten over de ni fotografene med egne videoprogrammer på YouTube.

Reklame

Gratis fotokurs i sommer?

Hvis det kommer en regnskyll eller du blir lei sola, så kan du kanskje forsøke deg på et fotokurs i sommer. Det kan du gjøre når det måtte passe, foran din egen PC/Mac, og tilbudet er aldeles gratis.

Moderskeppet_logoNå er ikke programvarehuset Moderskeppet «snillere» enn at de med dette gir deg lillefingeren mens det etterpå håper å selge deg et antall kurs til fullpris. Og det har jeg ikke noe i mot å reklamere for. Jeg har selv lært å bruke programmer på denne måten, og kan varmt anbefale Moderskeppets videokurs.

Grunnkurs og forelesninger
Men altså i sommer: På denne siden hos Moderskeppet.se finner du et antall grunnkurs og noen forelesninger fra Fotomässan fra tidligere år. Det handler om kurs i Lightroom, Photoshop, Elements, InDesign og Raw. Og forelesninger om blant annet videoredigering i Premiere Elements, landskapsfotografering, familiefotografering, bedre bilder i svakt lys og bryllupsfotografering.

Kursene/forelesningene varer fra vel to timer og ned til 45 minutter.
Moderskeppet_kurs

 

Din egen lærer
Videokursene til Moderskeppet er fine ved at du får «din egen lærer», aldeles uoppslitelig, ettersom han/hun gladelig vil gjenta og gjenta det du trenger å vite mer om. Du skal bare huske at du neppe kommer til å lære noe som helst før du har gjort øvelsene selv. Jeg bruker å kjøre gjennom et lite kapittel, pause programmet, hente frem et tilsvarende bilde selv og så gjøre det som jeg nettopp har lært: Gang etter gang om nødvendig. En god del bildebehandling må sitte i fingrene.

Svensk/engelsk
Den eneste lille ulempen jeg kan tenke meg er at svenskene stort sett benytter svensk som språk i sine Adobe-programmer, mens du trolig arbeider med en engelskspråklig versjon. Du ser imidlertid fort hva som er hva når læreren viser deg det på skjermen.

Så kan du jo selv ut fra gratiskursene i sommer se om dette er måten å lære på for deg også. Høsten er lang, og da kan det passe å kjøre i gang fullversjonene av de kursene du måtte ønske.

PS: Jeg er ikke sponset av Moderskeppet for å skryte av deres programmer.

Gjør deg kjent med kameraet ditt

Jeg vet ikke om du kjenner mange jegere, men om de er ulike på mange måter har de en ting felles: De sørger for å skyte inn geværet sitt og trene så mye, at når rypa letter, da skal alt gå på autopilot: I en kontinuerlig bevegelse: Avsikring, opp med børsa, godt klemt mot skuldra og mot kinnet, sikte, legge litt foran rypa, og så PANG. Uten å tenke, ofte uten å høre. De har en klar målsetting om ikke å ødelegge en god jakttur (eller noen gode rypemiddager) med en serie bomskudd.
Også en god del fotografer bør «skyte inn» kameraet sitt. Hvordan er det med deg?

Bildetekster: I ettermiddag ruslet jeg rundt nede på kaia i Brønnøysund da Hurtigruta la til kai kl. 16 (avgang kl. 17). Som vanlig ramlet det ut et antall godt voksne mennesker med kameraer. Nesten alle tar bilder av hverandre etter tur. Noen smartinger tar også bilder av skilt og symboler (kjekt å ha når man kommer hjem og skal finne ut hvilken havn dette bildet er tatt i). Jeg tok bilder av de som tok bilder. Her gjaldt det å få kamera raskt på plass, og benytte liten blender for å få motivene frem fra bakgrunnen. Pluss ofte også å korrigere for lyse og mørke flater. Måken som landet på stolpen (med hurtigruten diffust i bakgrunnen) er også en krabat man ikke får bruke lang tid å sikte på. Kjenn ditt kamera.

Visste du at mange jegere svir av ufattelig mye tid og mange penger på å øve på en leirduebane. Å øve med kamera koster ingenting.

I 1970 kjøpte jeg mitt første proffkamera, et Nikon F1, og det har blitt noen kameraer etter det. For hvert nytt proffkamera jeg kjøper, har jeg en helt klar målsetting om å lære alle viktige funksjoner. Jeg skal kjenne mitt kamera så godt at jeg skal kunne operere det i mørke. Sett at du er i en konsertsal: du må endre ISO, hvitbalanse og tid og du må kanskje fryse fokus. Og skifte linse. Fort. Klarer du det, eller må du plundre så lenge at motivet forsvinner før du får stilt inn alt? I tillegg til det rent kameratekniske handler det kanskje også om å øve og øve, som skytteren, på å hive kamera opp, finne komposisjonen i full fart – og trykke på utløseren.

Et proffkamera har de fleste menyene lett tilgjengelig på «utsiden,» dvs. som hjul eller knapper. Det er dette som er fordelen med et proffkamera: Lett å komme til, lett å stille inn. På et amatørkamera vil derimot mange av innstillingene ligge langt ned i en eller annen meny. Derfor står da også mange slike kameraer innstilt på Auto eller «intelligent Auto» (fantastisk begrep!).
Hvis du er bekvem med A eller iA, og ikke har ambisjoner om å komme videre, så er det selvsagt greit nok. Men hvis du har skaffet deg et litt mer avansert kamera og har lyst å komme videre, så anbefales å tenke som alle jegere gjør to-tre måneder før jakta. Og din «jakt» foregår jo hele året, så sett i gang.

Jeg har tidligere skrevet om verdien av å lese bruksanvisningen, eller i det minste lære deg kameraets funksjoner hos noen som kan. Det er basis. Det å lære seg å håndtere kamera «i blinde» er å ta det noen skritt videre. Lykke til!

Nytt speilrefleks – dårligere bilder?

Det er et kjent fenomen at mange hobby-fotografer som går over fra kompaktkameraer til speilrefleks opplever en periode der de plutselig tar «dårligere» bilder enn de gjorde før. Hva kommer det av, og hva kan man gjøre med det?

Jeg bruker å dra en sammenligning som muligens ikke er helt korrekt, men som i det minste er illustrerende. Vi går til heste-verdenen: Man kan sammenligne et enkelt kompaktkamera med en bunnsolid og godslig fjording. Den går og går og er som regel enkel å håndtere. Men med et litt avansert speilreflekskamera har du plutselig fått en varmblodshest på stallen. Den springer fortere og hopper høyere, men det kreves nå at du er en dyktigere rytter for å mestre den fullt ut.

Hvor god rytter er du og hvordan skal du lære deg å bli det? (Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildetekst: Hvis du virkelig vil lære å ri en sprek hest, tror du da det bare er å sette seg på den og si hypp, hypp. Hvis du virkelig vil lære deg å ta gode bilder med et avansert kamera, tror du at det kommer av seg selv?

Vi er forskjellige. Selv leser jeg bruksanvisninger fra A til Å. Andre har aversjon mot den slags. Dumt, spør du meg, for på noen timer kan du skaffe deg nødvendige kunnskaper for å håndtere denne villstyringen.

For å spare penger (?) er mange medfølgende bruksanvisningene ofte tynne og upresise, dvs. av typen «komme i gang». Til mitt Nikon D300 fulgte det den gang ei lita tykk bok på norsk. Men den var ikke god nok etter mine begreper, så jeg kjøpte ei bok skrevet av David Busch om mitt kamera på vel 430 sider fra Amazon.co.uk. (Se det lille bildet). 
Den ga svar på alt! Tenker du å skaffe deg tilsvarende til ditt kamera? Les i så fall grundig brukeranbefalingene, for noen av bøkene sier knapt mer enn den bruksanvisningen som fulgte med kamera. Mens andre altså er meget gode.

Og når du har anskaffet deg rett bok: Les!! Men ha kamera på fanget. Les, stopp og test, parallelt. Ting må sitte i fingrene. Dette er ikke en roman.

For noen år siden ga amerikaneren Scott Kelby ut ei lita bok for folk som opplevde at de med sitt nye speilreflekskamera ikke lengre var så god fotograf som før. Kelby har en litt spesiell pedagogisk tilnærming (på godt og vondt), men den norske versjonen av boka var helt to-the-point og meget bra. Bind 1 anbefales. De øvrige opplevde ikke jeg personlig som like bra.
Kelby bruker ikke en halvtime på å forklare sammenhengen mellom blender og tid, men sier hvordan man skal gjøre det. Punktum. Det kan være greit nok for øyeblikket (men sørg for guds skyld å lære deg litt av teorien bak, ellers blir du aldri en god fotograf). Du kan kjøpe norsk versjon av boka her. (PS: den 13.2.2012 leser jeg denne omtalen av boka.)

En annen enkel måte å komme raskt i gang på er å få hjelp hos noen som kan mer enn deg.  Du kjenner sikkert noen. Spør! (Men jeg blir sur hvis noen stiller helt uforberedt til time. Sørg for at du kan det mest elementære). Hvis du ikke kjenner noen, kan det være et bra tips å spørre fotonerder for eksempel på medlemsmøtene til din lokale fotoklubb. Du får neppe spesialundervisning på møtene, men du kan avtale med noen om hjelp, og eventuell hva man skal ha for jobben.

På biblioteket vil du normalt også finne litteratur om foto, pluss kanskje fotomagasiner. Og hos Narvesen er tilbudet av fotomagasin meget stort, og for enhver smak og ethvert kunnskapsnivå. Bla gjennom og se om du finner et magasin som passer for deg. Mange er på engelsk. Noen på svensk. Det lønner prismessig seg å abonnere.

Og ellers gjelder regelen om at øvelse gjør mester. Og i dag koster det ingen verdens ting å øve, i motsetning til i en filmbasert tid da hvert trykk på utløseren kostet mange kroner. Men det er dumt å øve inn gale vaner, så sørg for at du kan det meste elementære først. Og gled deg over å vite at når du har lært deg å ri denne villstyringen, åpner deg seg en helt ny verden for deg.

%d bloggere liker dette: