Borg Mesch – fjellfotografen

Han deltok i og fotodokumenterte oppbyggingen av et helt samfunn fra grunnen av i Nord-Sverige for over 100 år siden. Hans bilder er en unik samfunnsdokumentarisk skatt.

Borg Emil Ragnar Mesch (1869-1956) startet ut som atelier-fotograf i Landskrona og i Gävle.  I 1899 flyttet han til Kiruna, akkurat i dette samfunnet vokste opp rundt LKABs uttak av jernmalm, og i siste fase av byggingen av en jernbane fra Kiruna til isfri havn i Narvik i Norge, slik at man kunne frakte malmen ut til kunder i hele Europa.

Hit til Kiruna i Nord-Sverige kom 5 000 mann og om lag 1 000 kvinner og barn. Hit kom også prester, leger og lykkejegre – som vel egentlig han var det selv: bygdefotografen fra Sundsvall. Takket være en god porsjon stahet, stor grad av sosial intelligens, evnen til i bokstavelig forstand å spille på flere strenger, gode fotokunnskaper og svært gode kontakter i alle samfunnslag – ble Borg Mesch selve Fotografen med stor F i dette samfunnet.

Borg Mesch livnærte seg hovedsakelig som portrettfotograf, men han er nok mest kjent for sine bilder fra byggingen av malmbanen mellom Kiruna og Narvik, for sine naturbilder fra den svenske fjellverdenen, for bildene av samene, og generelt for dokumentasjon av bygging, liv og aktiviteter i Kiruna-samfunnet.

Ved innvielsen av jernbanen mellom Kiruna og Narvik den 14. juli 1903, H M Oscar II, H K H kronprins Gustaf, H K H prinsesse Ingeborg

Han så nok til å begynne med at det her var muligheter for å tjene penger på sine portretter. Etter hvert så også han turismens muligheter. Han fotograferte for den svenske turistforeningen og han var turleder for fjellturister. Her kunne han også fotografere sine medvandrere i samedrakter, og selvsagt både tjene penger på bildene og bidra til ytterligere markedsføring av det eksotiske livet langt nord i Sveariket.

Fjellfotografen med sitt fotoutstyr på ryggen

På samme måte som i bildene til for eksempel Anders B. Wilse, må vi derfor både trekke fra og legge til når vi i ettertid skal vurdere hva bildene egentlig forteller oss, altså ekthetsgehalten i fotografiene.

I sin samtid ble han ansett å være både en eventyrer og en driftig person. Allerede i sin levetid gikk det mange myter om hans person. I tillegg til tallrike reiser i Sverige var han også en tid i USA. Borg Mesch regnes også som en av Sveriges første alpinister.

Han var tilstede ved alle anledninger, han bar sitt tunge utstyr milevis inn i fjellheimen, han fotograferte konfirmasjoner i kirken og Kiruna Atletklubbs sterke menn. Tenk hva hans bilder har betydd for forståelsen av oppbyggingen av dette samfunnet og byggingen av malmbanen. Bildene her, som alle er hentet fra Kiruna kommunes bildearkiv, gir et lite gløtt inn i den skattkisten av fotografier som Borg Mesch etterlot seg.

Kilder:
Kiruna Kommunes nettsider, samt bokomtaler og Wikipedia.

Reklamer

Historien om bildet av Norddalsbrua

Brua i forgrunnen på dette bildet ble bygget som en del av Ofotbanen i år 1900 og var en ingeniørmessig bragd. Men det var også – og ikke minst – et slit av en annen verden å få fraktet bruelementene langs stupbratte fjellsider frem til byggeplass. Det var svensk-norske militære myndigheter som forlangte denne brua bygget for å kunne sprenge den hvis russerne kom. Så her er mye historie samlet.
(Klikk på bildet for å se de i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på «tilbakepila» oppe i venstre hjørne).110919_0085_JBV-2

For noen år siden ble brua pensjonert etter at det ble bygget ny trasé over noen fyllinger og gjennom fjell – om lag der hvor jernbaneingeniørene i 1898 hadde ønsket å legge jernbanelinja.

På bildet står gammelbrua i all sin vakre fremtoning. I bakgrunnen ser vi over 50 fullastede vogner med jernpellets, på vei fra gruvene i Kiruna til Narvik for å skipes ut. Den store bygningen midt på er en gammel banevokterbolig. Dette bildet var et bestillingsverk. Jeg hadde fått et lite bilde med meg, tatt med enkelt utstyr og uten tog. Nå ønsket forfatteren av ei bok om jernbanehistorie et nytt bilde fra eksakt samme sted, men nå i god trykkekvalitet – og altså med et tog i bakgrunnen på den nye jernbanetraseen! Et bilde med mye god symbolikk, med andre ord.

Hyggelige jobber
Noen jobber er hyggeligere enn andre jobber. Og noen tar også litt lengre tid enn andre.

Jobben med dette bildet starter egentlig en drøy måned tidligere. Det var august, blå himmel med litt skyer, det var varmt og jeg hadde verdens beste jobb der jeg trasket av gårde på anleggsveien langs Ofotbanen med noen kilo kamerautstyr på ryggen. Det ble riktignok litt stress, for jeg fant ikke rett standplass. Jeg studerte bildet og travet opp og ned langs veien. Hvor i huleste var stedet? Etter litt frem og tilbake, og med erindringen fra forfatteren om at jeg «måtte ta med ei laaang telelinse» forsto jeg at standplass måtte være flere kilometer nedover dalen. Nå gjaldt det å være på plass når toget kom.

Husk crop-faktor
I en liten sving, flere kilometer unna brua, fant jeg omsider stedet. Opp med stativet. På min Nikon D300 satte jeg på en 70-200 mm f:2,8 og en 1,4 telekonverter. Det blir om lag 300 mm. Men med en DX-cropfaktor på 1,5 utgjør dette 450 mm i 35-mm-ekvivalent.

Forholdene var perfekte, muligens med unntatt at varmen i dalen kunne få luften til å bevege seg, og skape litt «uklare» bilder. Noe som etter hvert også viste seg å medføre riktighet.

Fra toget skulle komme ut av tunnelen i bakgrunnen til det ville forsvinne ut til høyre ville det bare gå noen få sekunder. Her var det altså ikke snakk om hvilende vakt. Skulle jeg få bildet, måtte jeg stå klar med kikkert og med tommelen på snorutløseren.

Forgjeves
Jeg ventet. Og ventet… Etter 20 minutter måtte jeg ringe togekspedisjonen i Narvik: –Nei, det hadde seg slik at det var en avsporing på svensk side. Det ville ikke komme noen tog i dag.

Hva gjør man da? Det ble å ta noen reservebilder, dvs. hele denne scenen, uten tog. Og deretter rusle tilbake mens jeg tok alle de andre bildene som også sto på bestillingslista. Jeg var fornøyd med en hel flott dag på fjellet, men var slett ikke fornøyd med avsporingen.

Bilder og faktura ble sendt til oppdragsgiver, og med en klar melding om at jeg mer enn gjerne ville gjøre denne jobben på nytt, og denne gang med tog.

Ny runde
En måneds tid etter første forsøk fikk jeg klarsignal til nytt opptak. Høsten hadde kommet i fjellet med flotte høstfarger, litt klarere luft, men også med lavere sol og hardere kontraster i landskapet. Jeg fikk også denne gang med meg en togtabell. Alt så ut til å være i rute.

Jeg gikk rett til standplass, rigget meg til med samme utstyr, og ventet på nytt. Da toget kom var det bare å holde knappen mer eller mindre inne hele tiden mens malmtoget var å se. Så ventet jeg litt for å få med meg noen andre togsett i samme posisjon, før jeg fornøyd kunne vende nesa hjemover.140928_x10_040-Edit

Boka kom nylig ut. Hvis du har interesse for norsk jernbanehistorie, så er dette boka for deg. Og bildet «mitt» finner du på side 142-143, riktignok med et persontog på den nye jernbanetraseen i bakgrunnen.