Hvordan lyve med optikk

Hvis du trodde på utsagnet om at «et bilde aldri lyver», så er det på høy tid å tro om igjen. Bildet her er et godt bevis på juks og bedrag, og nå på grunn av optikk.

På samme måte som en kraftig vidvinkel kan forvrenge et motiv og for eksempel gjøre høye fjell til små knatter, så vil et kraftig teleobjektiv sørge for at perspektivet blir solid sammenklemt, og med det forstørret. Det er 22 kilometer mellom båten på bildet og fjellet bak. Tvers over en fjord. Det ser ut som om det store fjellet dukker opp like bak husene. Sånn kan man lyve med (relativt) god samvittighet.

Som du forstår: Denne bloggartikkelen handler om løgn og bedrag på flere måter…

«Ragnar» og Novafjell

Skal bildet publiseres, kan det faktisk være greit å ha med i bildeteksten at bildet er tatt med en kraftig telelinse. Jeg har opplevd at folk ha blitt forb… fordi de «aldri har sett dette fjellet før». Det har selvsagt alltid vært der, men ikke så voldsomt og så nærme.

Fjellet heter forresten Novafjell og er 1 200 meter høyt. Om lag år 1930 ramlet store deler av fjellet ned på baksiden, og etterlot en snodig «nese» som stikker rett opp. Folk som har greie på slikt, sier at det er tilnærmet umulig å klatre opp på nesen.

Men nok om det. Kamera her var et Fuji XE3 med en telezoom, XF 55-200 mm @172 mm (tilsvarende 259 mm på et 35 mm kamera). En relativt solid tele, med andre ord. Innstilling ellers er f:7,1, 1/600 sek og ISO 200.  

Forresten så er ikke fjellet det eneste snodige på bildet. Båten i forgrunnen er en ombygget supplybåt, nå stylet opp med all verdens luksus og tilbehør – alt fra helikopter til miniubåt. Båten heter «Ragnar» og er eid av en russisk oligark, og nå klør man seg i hodet og undres om båten kan beslaglegges. «Ragnar» kom sigende inn på Narvik havn et par dager før en stor Natoøvelse i dette området. Både hær, marine og luftstyrker deltar. Tilfeldig?

Stupetårnet med isroser. Novafjell midt på.

Hvis du forresten til sist lurer på hvordan Novafjell kan ta seg ut med et annet objektiv, så kan du se fjellet midt på bildet her, nå tatt med en 23 mm (tilsvarende 35 mm i fullformat). Det er strengt tatt fortsatt løgn og bedrag, men nå i motsatt retning.

Reklame

Måne 1 og måne 2

Samme motiv, samme fjell, samme måne, litt ulik tid på døgnet, litt ulik kamerasetting – og to fullstendig forskjellige bilder.

Det er under slike omstendigheter at jeg ikke savner den analoge tiden. Den gang du måtte vente en ukes tid før dias-filmen kom tilbake fra labben, og du så realitetene midt i hvitøyet: Hadde du truffet med all din erfaring og litt snedige innstillinger – eller hadde du bommet.

Fortsatt er månefotografering mye erfaring, men med digitale kameraer har du tilnærmet 100 % kontroll over hvilke bilder du får. Legg merke til at jeg sa «tilnærmet». For fortsatt er det opp til deg å bestemme hvilket utrykk du ønsker deg, og det er i stor grad erfaringsbasert kunnskap.

1. januar 2021, månen går ned ved siden av Novatind.

Begge bildene er tatt med mitt favorittkamera, et Fuji X-E3 og med en 55-200 mm. Bildene er lett behandlet i Lightroom 6.

Det øverste bildet er tatt 1. januar 2021 kl 12:00. 200 mm, 1/250, ISO 400.

Det nederste bildet er tatt 12. desember 2019 kl 10:30. 128 mm, 1/15 sek, ISO 3200.

Om du skulle lure: Den litt spesielle fjellformasjonen til høyre på bildet over her heter Novafjell (1205, ifølge Norgeskart, andre steder er den oppgitt til 1281). Den spisse monolitten heter Novatind (1211). Fjellmassivet ligger i Tjeldsund kommune i Sør-Troms.
Ei nov er et utvendig hjørne på et hus, derav uttrykket «springe attom nova», eller «søke skjul». Den nesten ubestigelige Novatinden er resultat av et stort steinras i 1936. Store steinblokker raste helt ned på Novasletta, noe som førte til at bosettinga der opphørte. Orohačohkka er det samiske navnet på Novatinden, mens Orus er det samiske navnet på hele Nova

%d bloggere liker dette: