Normaloptikk – «den kjekke 50 mm»

For litt siden falt jeg for fristelsen, og kjøpte ei fastlinse på 35 mm f:1,4. På mine Fuji-kameraer med 1,5x cropfaktor tilsvarer dette 52,5 mm. Det betyr i klart språk «normaloptikk».

Dette er ei linse jeg vet at flere av mine nerdvenner går og sikler etter. Noen har selvsagt kjøpt. Et par av de jeg kjenner har kun denne ene linsa. I England går denne under kjælenavnet «Nifty Fifty», altså den «kjekke» 50-millimeteren. Morsomt ordspill, og en god beskrivelse.  

Hvorfor navnet «normaloptikk». Store Norske Leksikon har en bra definisjon: «Normalobjektiv er et objektiv med en bildevinkel som tilsvarer menneskeøyets. Et normalobjektiv gir følgelig verken vidvinkeleffekter (overdrevet perspektiv) eller teleeffekter (komprimert perspektiv). Brennvidden tilsvarer diagonalen i kameraets bildeformat, hvilket tilsvarer 43 millimeter på et 35 mm fullformatkamera. I praksis betraktes 50 millimeter som normalobjektiv for et 35-mm kamera.»

Jeg har ikke eid en 50 mm på år og dag, så det var litt spennende å gå ut med denne som eneste objektiv. Noe av fordelen med en 50 mm og med f:1,4 er å kunne skape en herlig bokeh. Det får jeg forsøke å demonstrere en annen gang. På denne fototuren gjaldt det bare å finne vinklinger, zoome med beina (=gå litt frem og tilbake) og ikke minst bruke knærne for å fjerne bakgrunner.  Bildet under her er et bra eksempel. Hvis jeg ikke hadde gått ned i knærne, ville jeg fått med en hel by bak steinene.

Som omtalt (til kjedsommelighet) er det en fantastisk fin øvelse å gå ut med kun ett fast objektiv på kamera. Ingen zooming. Ingen fumling med vidvikel eller tele. Det er deg og kamera og ei linse. Og selvsagt kjører du i en modus der det er du som bestemmer blenderen. Bildene her er eksempler på denne  typen fotografering.

Og som vanlig kan du se bildene i stort format ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila i øvre venstre hjørne på nettleseren.

Et kamerahus. Ei linse. Punktum.

For mange fotografer som skal ut på større eller mindre «ekspedisjoner» kan valg av utstyr være en betydelig stressfaktor. Hvor mange hus trenger man? Hvor mange linser? Pluss alt det andre som stativ, blits, fjernkontroll og batterier – ikke minst.

Noen tar med alt. Og vel så det. Andre forsøker å minimalisere behovet. Jeg har en viss erfaring på området.

Nylig kom jeg over en OK video på YouTube. Det er jo greit å være enig i saker man er enig i. Fotografen hadde parkert sine to Leica kamerahus, og konvertert til Fujifilm. Så hadde på sett og vis – etter flere års dårlig erfaring – lært seg å jobbe med normaloptikk, i dette tilfelle en Fuji 35 mm som med en cropfaktor på 1,5 tilsvarer 53 mm.

(Jeg vet mange som sverger til «normalen». Selv heller jeg nok til 23 mm Fuji-optikk, som tilsvarer 35 mm i fullformat).

Men dette var altså hans foretrukne kombo. Her er de viktigste grunnene til dette:

  • Med slikt utstyr ser du ikke ut som en FOTOGRAF. Du kommer til og får tatt bilder som du trolig ikke hadde fått som tungt lastet fotograf med kameraer og svære linser.
  • Det blir konsistens i bildene. Fotografen her bildebehandler underveis, og starter publiseringsjobben med en gang, slik at han ved hjemkomst bare foretar de siste justeringene og så går publikasjonen i produksjon. Han mer enn antyder at det er meningsløst å bare fotografere, uten at det skal bli et produkt ut av dette.
  • Med ei linse/et kamerahus kan du bruke all tid til å observere og fotografere, og null tid går med til å spekulere på valg av linser og stadige skifting av optikk.

Her er hans konklusjon: Ta med deg et lite og diskre kamerahus, fast normaloptikk og masse batterier.

Alle bilder her er fra YouTube-videoen

Jeg har også tidligere skrevet om dette temaet:

Den glemte «normaloptikken»

Mellom vidvinkelen og teleobjektivene finner du «normalen». På et fullformatkamera er den på 50-55 mm. På et kamera med APS-C-brikke er normalen om lag 35 mm. (Cropfaktor 1,5: 35 x 1,5 = 52,5). Navnet «normal» stammer visstnok fra det faktum (?) at linsa får med seg om lag det vi ser skarpt når vi ser rett frem. «Normalt gangsyn» med andre ord.

I skikkelig gamle dager var det vanlig å selge kameraer med en 50 mm f:1,8 eller der omkring. I dag selges mange kameraer med en kitlinse som ofte ligger på 18-55 mm.

Jeg kjenner noen som elsker normalen, og som kun har én lyssterk normal-linse. Det er ofte folk som publiserer bilder på for eksempel Instagram og tilsvarende. Forbausende mange av dem har et Leica kamerahus til 50 000 kroner, så det har kanskje noe med penger å gjøre. 🙂

En lyssterk normal, for eksempel 55 F:1,4 eller bedre, er fenomenal på flere måter:

Detaljer: Du kan fotografere tett og nært, og få med de detaljene som en del brukere av sosiale medier er så himla flinke på. Jeg lar meg stadig vekk imponere spesielt av ungdom. Mange har et bildesyn jeg bare kan drømme om.

Uskarp bakgrunn: En «normal» med stor blenderåpning gir også flott bokeh. Du kan få skarphet og oppmerksomhet på akkurat det elementet i bildet som du ønsker, og så legge både forgrunn og bakgrunn behagelig uskarp. Se for deg et nærbilde av en hånd som holder rundt et kaffebeger. Kun den rødmalte neglen er sylskarp.  

Miljøportrett: Og så er det noen som mener at en 55 mm er fin til portrett, noe jeg stort sett er uenig i. Til miljøportrett, der du kan holde deg litt på avstand for å få med elementer rundt ansiktet, er den derimot midt i blinken. Men forsøker du å ta tette portretter, synes jeg oftest at det blir potetnese og små ører av det.

Dyrere: Jo større blenderåpning, jo større og tyngre blir linsa. Men først og fremst blir den dyrere. Et eksempel: For Nikkor-optikk til  speilreflekskameraer, er en 50 mm f:1,4 dobbelt så dyr som samme linse med blenderåpning f:1,8. Det du stort sett kjøper deg ekstra er bedre bokeh.

«Jukse-normal»: Hva om du kunne tenke deg å teste ut normal-optikk, men slett ikke ønsker å bruke penger på ei fast normallinse? Løsningen er (relativt) enkel. Skru kitlinsa di på om lag 50 mm og fest den her med en liten bit gaffatape. Så velger du blender-prioritert fotografering og skrur blenderen på maks åpning. Nå er du i nærheten av å fotografere med normaloptikk, enten nå resultatet skal henge på veggen eller brukes på Insta.

Bildene som er vedlagt her er pene og pyntelige detaljbilder tatt med ei kitlinse skrudd om lag på 50-55 mm. Helt greie bilder, vil man kunne si, men drepende kjedelige hvis du måler opp mot hvordan en fjortis ser på verden. Sving innom Instagram. Finn noen av de flinkeste. Se og lær.