Sorthvit fotostafett på Facebook

For litt siden ble jeg utfordret av ikke mindre enn to foto-kjenning om å legge ut fem sorthvitt bilder på Facebook, ett pr. dag, og samtidig utfordre en ny fotograf hver dag til å gjøre det samme. Det er noe av det mest fornuftige jeg har vært med på i Facebook-sammenheng.

Dag 1

Utfordringen kom midt oppe i en hektisk måned med reiser hit og dit og med svært mange aktiviteter. Det medførte blant annet at jeg ikke fikk tid til å lage De Ultimate Sort-Hvitt-Bildene (om du forstår). Jeg måtte nøyde meg med det som mer eller mindre lå fremfor nesa og enkelt kunne bearbeides. Det fikk duge.

Dag 2

Anbefales
Men selve konseptet var inspirerende og morsomt. Man kan si hva man vil om Facebook, og det er det mange som gjør, men dette var en så grei og uforpliktende arena, at den trygt kan anbefales. Det var også morsomt og interessant å få hyggelige tilbakemeldinger og «likes» fra både fotografer og ikke-fotografer og se hva de la vekt på. 

Dag 3

Fem bilder totalt
Av de fem valgte jeg tre bilder som ble tatt i Finnmark sommeren 2014 (bildene overfor her). Jeg var sammen med en annen fotograf på fotoshoot lengst nord i landet ei uke i juli. Vi hadde gjort en slags avtale om i hovedsak å fotografere sorthvitt denne gang. Derfor.

Ett bilde er tatt innendørs med fine solstriper og ei lampe i et speil (helt nederst).  Det pinligste av alt er at det ikke var jeg som oppdaget motivet. Men det var jeg som hadde skuddklart kamera. Skjerpings! En av Facebook-kommentarene var at bildet lignet på det amerikanske flagget, dvs. «stars and stripes». Morsomt.

Dag 4

Og ett bilde (over her) er om lag 40 år gammelt, tatt på Rodeløkka i Oslo. Den gang var Rodeløkka en bydel som var preget av forfall – på mange mulige måter, og med en del problemer. Dette er et «ekte» sorthvitt-bilde, tatt med min trofaste gamle Nikon F, 28 mm, på Tri-X sorthvitt-film. Det er vel nok et lite bevis på at «hvis et bilde ikke er godt nok, har du ikke vært nær nok».

***

Finnmarksbildene er tatt med Nikon D700, litt ymse objektiver, alle pre-justert i Lightroom og gjort helt ferdig i Silver Efex Pro. I bildet av «månelandskapet» la jeg på litt ekstra lys på høyresiden ved å benytte fjernstyrt blits. Innendørsbildet er knipset (!) med mitt alltid nærværende Fujifilm X10, og det har også vært innom Lightroom og Efex Pro.

Dag 5

Reklame

Kongen av Sverige

Bilder fra mitt arkiv: Året er ca. 1980 og stedet er Stenbacken, en holdeplass på togstrekningen mellom Narvik og Kiruna. På svensk side av grensen var man i full gang med å bygge vei og bruer til det som skulle bli E10, mellomriksveien mellom Kiruna – Narvik – og senere til Å i Lofoten, og nettopp her var det en stor anleggsbrakkerigg og diverse andre fasiliteter for anleggbusene.

Den svenske kongen var på besøk i Kiruna i forbindelse med et eller annet sportsarrangement, og Svenska Vägverket ville så gjerne vise frem hvordan man bygget vei i en iskald ødemark vinterstid. Også avisen Fremover i Narvik ble invitert til å være med på en pressetur. Det var her jeg kom inn i bildet.

Med buss på isen
Jeg tok toget til Kiruna, entret en buss, og så vi dro langs den nybygde men ennå ikke åpnede veien fra Kiruna og frem til den syv mil lange innsjøen Torneträsk. Her kjørte vi ned på isen og tok det man kalte «vintervägen» i retning mot Abisko. Det var selvsagt ikke noe annet enn en brøytet trase et stykke ute på isen. Det knaket i isen da vi kjørte…

Helikopter – förstås!
Kongen, Länshøvdingen og øvrige prominenser kjørte ikke buss, men ankom med svenska luftforsvarets helikoptre. Etter omvisning på et bruprosjekt var det lunsj i ei kantine, der alle som en måtte hente mat på egne brett. Også Kongen. Jeg kan ikke huske at vi var noe særlig mer enn 3-4 fotografer på turen. Kongen var selvsagt mer enn vant til å bli fotografert, og vi hadde frie tøyler. All PR er god PR, tenkte man vel. Den gang i alle fall. Senere skulle det jo bli litt verre for kongen.

Rene ungdommen
Kong Carl XVI Gustaf, eller mer korrekt Carl Gustaf Folke Hubertus Bernadotte er født 30. april 1946 og ble konge av Sverige i 1973. Veien mellom Narvik og Kiruna – den gang kalt Nordkalottvegen – ble åpnet 27. september 1984. Jeg vil tro at bildene fra denne befaringen ble tatt om lag fire år tidligere ettersom den norske traseen var en del forsinket. Hvis dette stemmer er kongen her 34 år gammel, men ser uforskammet ung ut.

Utstyr
Kamera: Mest sannsynlig brukte jeg et Nikon F med Photomic lysmåler, og som linser kan jeg ha brukt 28, 50 og 105 mm. Dette helmanuelle kameraet var min «arbeidshest» gjennom en årrekke. Det eneste som hadde behov for batterier var lysmåleren, og den var man strengt tatt ikke avhengig av. Alt annet var mekanisk. Og det er jo greit når gradestokken kryper langt under null og man beveger seg inn i varme busser og dampende kantiner – og så ut igjen i det Lapplandske isødet. Og som vanlig handlet det om Tri-X på 400 ISO.

Fra mitt album: Sangeren Nordsjø og Nikon F

Som tidligere fotojournalist har jeg intervjuet og fotografert mange mennesker. De fleste er nok glemt for lenge siden – på godt og vondt. Men noen sitter igjen. Dette er en av dem. Strengt tatt handler denne bloggen om to bautaer.

Det kan ha vært i 1979 jeg ruslet opp de ekkofylte gangene i et leilighetskompleks på Frogner i Oslo, og ringte på døra til Egil Nordsjø og hans kone. Jeg skulle lage en reportasje om ham til avisen Fremover i Narvik. Den da vel 70 år gamle bass-sangeren og sangpedagogen hadde sin oppvekst i byen, og han var senere en av grunnene til at Narvik i en lang periode hadde årlige operaoppsetninger. Hans far, Peter Nordsjø, var også en drivkraft i byens musikkliv og spesielt innenfor korsang. Han er udødeliggjort med en statue i kirkeparken, reist av korvenner.

Varmt møte
Det ble et svært hyggelig møte med to stillferdige, fine og varme mennesker. Etter at artikkelen sto på trykk fikk jeg et brev fra Egil Nordsjø der han takket for en fin artikkel, og la til at jeg alltid var velkommen tilbake. Noen tid senere fikk jeg et brev fra hans kone der hun fortalte at han var død, men hvis jeg var på de kanter var jeg velkommen innom på besøk.

Jeg husker selvsagt de to. Jeg husker også i noen grad leiligheten, selvsagt preget av to eldre mennesker. Men den var ikke som hos de fleste andre. Veggene i entré og stue var dekket fra tak til gulv av bilder, malerier og trykk. De aller fleste var fra kunstnervenner. Kunstneriske opptredener på vernissasjer og lignende ble tydeligvis ofte honorert in naturalia, og det må ha vært en del slike. Svært mange bilder hadde en påtegnelse, som for eksempel: «Til Egil fra NN med takk for vakker sang».

Intervjuet ble gjort ett års tid før han vandret. Han hadde flott hvitt hår, og jeg plasserte ham ved flygelet som fylte store deler av inngangspartiet i leiligheten. Det var motlys inn fra vinduet som jeg brukte for å skape liv i håret. Jeg brukte en blits som ble kjørt i taket bak til venstre. Ansiktet og den grå jakken fikk nok lys, mens gulvpartiet ble noe undereksponert, med desto mer jobbing i mørkerommet som resultat. Han satt rak i ryggen, som en bauta, og var åpenbart vant til å bli fotografert. Han valgte selv å se litt opp og ut av bildet, og ikke rett inn i linsa. Med lav kameravinkel ble det akkurat det bildet jeg ville ha.

Nikon F
Tidlig i 1970 kjøpte jeg mitt aller første Nikon med den klassiske lysmåleren på toppen. Like etter kjøpte jeg en brukt 28 mm, også den fra Rude Foto i Oslo. Blitsen var trolig en Metz stavblits. Bildet av Nordsjø ser ut til å være tatt med denne kombinasjonen. Dette huset fulgte meg i mange, mange år, helt til jeg kjøpte neste kamerahus, et Nikon FE i ca. 1982. Den gamle F-en har hedersplassen i et glass-skap på kontoret mitt. Og hvis jeg vil kan jeg bruke den over 40 år gamle 28 mm-linsa på mine digitale kameraer.

Bildetekst: Nikon F med lysmåler og 28 mm linse.

• Fakta: Nikon F ble introdusert i 1959 og ble produsert fortløpende til 1973 da det ble erstattet av F2. Fotomic FTn lysmåleren kom i 1968. Du kan lese mer om F-modellen her.
• Og vil du vite mer om Egil Nordsjø kan du lese litt her.