Fotografering i mørke

Å fotografere i mørke kan gi deg de spesielle bildene som få andre tar. Det er forholdsvis enkelt, men du må ha et bra kamera, et solid stativ – og du må kunne kjøre kamera manuelt.

Her får du noen eksempler. De kan være et bra utgangspunkt for eksponeringer når du selv skal gå i gang.

Du må vanligvis gå ut lenge før det blir mørkt, og så vente til det magiske øyeblikket da himmel, siste rest av dagslys og kunstlyset er perfekt balanse. Tekniske data: NIKON D700, AF-S Zoom-Nikkor 24-70mm f/2.8G ED, 70.0 mm, f/8, 0.6 sekunder, ISO 200.

Jeg tar ikke mye bilder i mørke. Det skyldes i hovedsak ren og skjær latskap. Men jeg har også en «god» geografisk grunn: I min kant av verden er det sol hele døgnet store deler av sommeren og mørke store deler av vinteren. For å få mørketidsbilder må man normalt sett utruste seg med varme klær, hansker som både er varme og som tillater innstillinger på kamera, ekstra varme sko, ekstra batterier, mmm. En hel liten ekspedisjon altså.

Du kan forhåpentligvis arbeide under andre geografiske og temperaturmessige forhold.

Som forsiktig antydet: Du må ha utstyret i orden.

(Som vanlig kan du se bildene i fullformat ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.)

Dagen bruker lang tid på å bli til kveld og natt, derfor kan det være en møysommelig øvelse å finne akkurat det punktet der det fortsatt er tegning i landskapet, der lysene begynner å tennes i «de tusen hjem» og der kveldshimmelen er i balanse.  Tekniske data: NIKON D700, AF-S Zoom-Nikkor 24-70mm f/2.8G ED, 38.0 mm, f/14, 10 sekunder, ISO 250.

Kamera: Jeg foretrekker min gode gamle Nikon D700 med fullformatbrikke. Den har det meste av innstillinger i form av hjul og spaker, og ikke som litt plundrete menyer som det kan være ugreit å stille inn med tykke hansker.

Stativ: Jo kraftigere, jo bedre. Mitt Manfrotto 055XPROB med 498RC2 kulehode er godt nok, mener jeg.

Målsettingen var å få sørvesthimmelen, og resten som siluett. Jeg tok flere bilder, og så at det manglet «noe»: Det lille ekstra i bildet. Dermed tok jeg med en fjernutløser og gikk selv ned i fjæra. Tekniske data: NIKON D700, AF-S Zoom-Nikkor 24-70mm f/2.8G ED, 32.0 mm, f/8, 1/30 sekund, ISO 250.

Ekstra: Lange eksponeringstider betyr ofte høyt batteriforbruk, så ett ekstra batteri er et minimum. En eller annen form for «snorutløser» er bra å ha. Selvutløser kan også gå greit. Hodelykt som kan dimmes ned er uunnværlig. Du må fotografere manuelt, dvs. stille inn både lukker, blenderåpning og avstand selv. Bruk lav ISO. Bruk skikkelig refleksvest hvis forholdene tilsier det. Og så kunne man sikkert si mye om mangt, som for eksempel å bruke MirrorUp på speilrefleks, men det tar jeg ikke med her.

Se på eksemplene og bildetekstene. Her får du (forhåpentligvis) en viss peiling på ISO og eksponeringstid som du kan prøve deg på når du skal ut og fotografere i høstmørket.

OBS: Mørketidsfoto er prøve-og-feile. Det kan være vanskelig å fastslå den beste eksponeringen fordi alt rundt deg er så mørkt. Se på bildet på skjermen bak, og forstørr for å sjekke høylys og mørke områder.

Fullmåne, og ikke langt unna den mørkeste dagen i året. Foto tatt tidlig ettermiddag. Tekniske data: NIKON D700, AF-S Zoom-Nikkor 24-70mm f/2.8G ED, 55.0 mm, f/16, 13 sekunder, ISO 200.

 

 

 

Michael Kenna – mer sorthvitt

For kort tid siden skrev jeg om den svenske sorthvitt-mesteren Håkan Strand. Denne gang fortsetter jeg i samme kulør: En engelsk sorthvitt-fotokunstner som har temmelig mye til felles med Strand, nemlig Michael Kenna. De jobber begge analogt med Hasselblad og de er begge mest kjent for sine langtidseksponeringer tatt ved tidlig soloppgang, sen solnedgang eller på natta og de er begge minimalister.torii_study2_biwalake_honshujapan_2007_bymichaelkenna

Bildene blir deretter: Lang eksponering, opp til 10 timer. Alt som beveger seg, som himmel og hav, blir sløret. Du ser det på bildene jeg har plukket frem.michael-kenna-11

I motsetning til Strand finner du intervjuer med Kenna i bøtter og spann på Internett: michael-kenna-bioBåde tekstlige og visuelle, f. eks. på YouTube. Jeg foretrekker de skriftlige intervjuene, ettersom jeg alltid irriterer meg grønn over intervjuere som liksom skal forsøke å vise sin egen genialitet ved å ta minst like mye plass som intervjuobjektet. Se hva du foretrekker.

I lenken her finner du et greit intervju med Kenna, der du får vite litt om hans bakgrunn og litt snodige vei til en fotografkarriere. Jeg har klippet ut et lite avsnitt med gode råd til andre fotografer, og legger det nederst.

En morsom passus, midt i, er når intervjueren spør om han har opplevd noe skummelt på sine nattlige fotorunder. Kenna forteller det hender han blir tiltalt av sikkerhetsvakter og den slags som lurer på hva denne fremtoningen driver på med. Løsningen er da som regel å starte å dosere fototeknikk med dem, for eksempel sonesystemet til Ansel Adams. Det orker de ikke høre på lenge. Det forstår jeg godt, for det orker ikke jeg heller.ad8a434

Ta en titt på bildene til Michael Kenna og les gjerne mer om ham.

Du finner bøker på Amazon. Og har du lomma full av penger kan du jo kjøpe bilder på Kennas nettsted.

Noter deg de gode rådene hans nedenfor her. Ikke kopiér, men finn din stil. Og: Practice 🙂

michael-kenna-13

Q: What advice would you like to pass on to those wanting to get started in the field today, given the new levels of competition and market saturation?

A: Photography is such a broad area. The fact that we all use cameras doesn’t mean that much. I think it is important to look inside oneself to see where the interest is – fashion, documentary, fine art, still life, weddings, landscape, sports, there are so many areas which don’t have too much in common. The technique of photography becomes easier and easier. More and more becomes automatic. So what will materially differentiate one photographer from another? Why is one musician different from another? How does one writer become popular and most don’t? What makes a dancer stand out above the rest? Nobody really knows.

I have few words of wisdom for up and coming photographers except general advice. Practice. Try to tap into what makes you unique. Be passionate about what you do, and do it to the best of your ability. Work extremely hard. Practice. Be positive and open. And don’t try to be like somebody else, another photographer. You may need to copy other photographers to get going and find your own voice. But, ultimately, there is always something that separates you from the others. Practice. Learn from other photographers by all means, but think about what YOU enjoy and connect with, follow your own muse, find your own vision, and have fun in the process. Practice. Optimism, patience and openness help. A degree of curiosity also goes a long way. An acknowledgement that the process is about collaboration – rather than ego – has served me well. I could go on an on… oh, and practice!