Hele historien i ett bilde

Som tidligere fotojournalist har jeg stort sett alltid hatt muligheten til å fortelle historier gjennom flere bilder og gjerne også med tekst. Jeg beundrer sterkt de som klarer å fortelle tilnærmet komplette historier i ett eneste bilde.

Jeg har tidligere skrevet litt om bildet «The Migrant Mother» (bilde ovenfor), fotografert av Dorothea Lange under den amerikanske depresjonen på 30-tallet. Det er et bilde som etter min mening klarer å uttrykke depresjonens komplette fortvilelse, sult og håpløshet. Alt i ett bilde.

Tilbake i velstands-Norge og i en ganske annen setting finner vi mange av bildene til Rune Johansen. På en god og ærlig måte klarer Rune Johansen å si temmelig mye om den/de personene som bor og lever i et hus, bare ved å vise interiørbilder: Sofaen, salongbordet og noen bilder på en tapetsert vegg. Mange bilder er uten folk. Noen med. Begge like sterke. Etter hvert har vi også fått bilder av eksteriør. Like spennende. Bøkene til Rune har velfortjent blitt publikumssuksesser og har fått gjeve priser. Hvis du vil lese mer om ham, finnes en etter hvert ganske gammel men desto bedre artikkel om ham fra nettstedet foto.no. Og bøkene hans bør finnes i enhver god bokhandel og på biblioteket.

For et par år siden var jeg på en ukelang fotosafari i flotte Lofoten. Denne dagen var det Sankthansaften. Det var mildt, nesten ikke et vindpust og selvsagt lyst døgnet rundt til tross for at havskodda lå som et lokk over det meste av yttersi’a.

Store deler av året er dette ikke normalsituasjonen i Lofoten. I Lofoten hengsler de ytterdørene slik at sørvesten ikke river døra av husene i første og beste orkan. Folk flest er vant til å sette sjøbein når de beveger seg utendørs, og mange er familiær med å tjore fast både traktoren og annet løsøre når værmelderne på TV senker stemmeleiet og ser bekymringsfulle ut.

For mange mennesker langs vår ville kyst vil bildet ovenfor neppe være spesielt unormalt på noen måte. Men for en som er flasket opp innerst i en fjord, og for mange andre i kongeriket, vil jeg tro at dette bildet kan fortelle noe om både vær, vind, folk og fe. Altså ett slikt bilde som forteller en historie om et folk og en kultur og ikke minst om klimatiske forhold.

Jeg har i fantasien mange «tolkninger» av bildet uten å kjenne historien bak: Her er verken ringmur eller sokkel som man kan forankre plankene i. Redskapsboden er derimot forsøkt holdt på plass med stein på alle sider, og hele huset er solid (?) stroppet over tak, med fester som er boret ned i store, men like fullt runde steiner. Hele prosjektet virker meningsløst. Det er til og med ikke mulig å komme seg inn i boden. Kanskje er dette likevel godt planlagt? Kanskje er det improvisert i full fart for å unngå å måtte hente ned redskapsboden i sine enkelte faktorer fra fjellsiden bak. Hvem vet?

Jeg ser for meg mange historier bak dette bildet. Du får kanskje dine assosiasjoner. Nå er ikke virkeligheten så viktig her. Det viktigste for meg var å forsøke å fortelle en historie i ett eneste bilde.

(Som vanlig kan du klikke på bildet og se det i større format. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne på nettleseren din)

Reklamer

Bilder fra Lofoten – omsider

Det tok altså ni måneder – et helt svangerskap – før jeg ga meg i kast med bildene fra Lofoten. I slutten av juni i 2013 fartet jeg og en foto-kollega rundt i deler av Lofoten og fotograferte. På innersiden og på yttersiden, i allslags vær, og nærmest natt og dag siden det er lyst døgnet rundt.Lofoten, juni 2013: Unstad

Bare noen få dager etter hjemkomst laget min fotografkompis ei stor og utrolig flott fotobok. Kanskje var han fortsatt sterkt preget av et fenomenalt landskap, og bare måtte lage noe for å vise frem bildene, «søring» som han er, og barnefødt på flatbygdene på Hedemarken.Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Selv har jeg i ulike settinger og gjennom mange år tilbragt dager og uker i Lofoten – alltid med et tilstedeværende fotoapparat, og hadde vel på sett og vis sett det aller meste før. Men den som blir «fotoblind» i Lofoten bør alvorlig vurdere å selge sitt kamerautstyr og satse på sjakk eller frimerker eller noe slikt i stedet.Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Det var mange og ulike grunner tok det noe tid før jeg fant frem mine RAW-filer i Lightroom og startet jobben med å velge ut, og siden bearbeide utvalgte bilder.

Fordelen med å få ting på avstand er – nettopp distansen. Nå kunne seg se på bildene med en solid avstand i tid og rom, som om jeg skulle vurdert andres arbeider. Om jeg var fornøyd med bildene? Strengt tatt sånn passe. Jeg syntes det var langt mellom blinkskuddene og alt for mange nesten like bilder. Her var også mye som kunne og burde vært tatt om igjen med små endringer, og ikke minst tatt litt senere, eller tidligere, eller på onsdag da det blåste mer, eller…Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Jeg trakk en slags foreløpig konklusjon, som trolig temmelig mange fotografer selvsagt har funnet ut lenge før meg: Landskapsfotografering krever tid. Tid til å vente på det rette været, de rette skyene… Tid til å komme tilbake senere – tid til å være der når morgenlyset kommer eller når skodda kommer inn fra havet.

Nylig leste jeg i Kamera & Bild (feb.2014) et intervju med en proff landskapsfotograf. Han var sjelden fornøyd med sine bilder etter første gangs fotografering: -Det krever ofte at man kommer tilbake, sa han. (Magnus Lindbom, www.magnuslindbom.com). Jeg legger meg det på minne. Nok en gang.

Men var det lurt å vente så lenge med å behandle bildene? Jeg tror ikke det, tross «objektiviteten» som kom i forhold til å vurdere bildene med nye øyne. Mye av gløden var borte og det ble på mange måter et slags pliktløp. Så etter sommerens fotosafari (til et helt annet sted) skal det sette av tid til å ta denne oppgaven med en gang.Lofoten, juni 2013: Unstad

Her kan du se noen av mine bilder fra Lofoten. De første er de ferskeste. Etter hvert kommer noen fra en del år tilbake. Hvis du vil se bildene i stort format, klikk på et av dem og bla deg frem/tilbake med piltastene.

Finn gode landskapsmotiver på nett

Skal du reise til et nytt sted og ønsker å ta gode bilder? Tips: Sjekk på forhånd hvor de gode motivene er. Sjansen er svært stor for at noen har funnet spektakulære steder før deg, har tatt bilder og lagt noen på nett.

Lofoten3-2098

Bildetekst: Motiv fra ei strand i Lofoten. Gjett hvor mange som har tatt bilder av denne steinen før meg?

Jeg blir av og til påminnet dette av landskaps- og Lightroom-ekspert Matt Kloskowski. Han har nevnt dette tidligere i flere blogginnlegg, men nå på nytt.

500px_comMatt skal reise til New York og siden han er svak for skumringsbilder «med noe i forgrunnen, en sløret mellomgrunn og et spektakulært hovedmotiv i bakgrunnen», så sjekket han på nettstedet 500 px.com (bilde til høyre).

Det er her du finner de råe bildene. På Google Earth, Flickr og tilsvarende kan du også finne en del gode bilder koblet til konkrete steder. Mange av disse bildene er imidlertid lagt inn av amatører med GPS på sine kameraer. Kvaliteten kan variere, for å si det forsiktig.

Men poenget er altså å sjekke hvilke motiver som andre fotografer har funnet før deg på den plassen du tenker å besøke. Og så regner jeg med at du er kreativ nok til å gjøre din egen vri på disse motivene. Poenget er at du, uten å bruke opp all tiden til å lete, raske kan finne et fint sted der du kan skape dine bilder. Og når en proff kan gjøre det på denne måten, så kan jamen ta meg du også.

Jeg var nylig en tur i Lofoten, og på de strendene jeg vandret skal jeg si deg at det har stått mange stativbein før mitt Manfrotto-stativ ble plassert nennsomt i sanden. Det gjelder «bare» å forsøke å finne sin stil, vente på det rette lyset, bruke tilleggslys eller reflektor, konvertere til sorthvitt, legge til nye elementer i bildet – og/eller bruke ulike programmer på din PC/Mac til å lage ditt spesielle bilde.

Ellers er Matts blogginnlegg interessant nok når han forteller hvordan han tok og senere behandlet bildet. Men i denne sammenheng er det viktigste: Sjekk på forhånd hvor du kan finne gode, spektakulære motiver. Dra dit. Gjør din egen vri på disse motivene.

Hvordan få bevegelsesuskarphet

Å få deler av et bilde til å være sløret, dvs. bevegelsesuskarpt, er svært enkelt. Det du trenger er et kamera, et godt stativ, en fjernutløser (snor, IR eller tilsvarende) – og som regel også et gråfilter. Og litt fantasi.

Tenk at du skal ta bilde av et landskap med ei elv i forgrunnen. Du vil at landskapet skal være skarpt, men la elva være sånn passe uskarp.Lofoten3-2119

Bildetekster: Eksemplene her er fra ei strand i Lofoten. Graden av uskarphet i havet skyldes eksponeringstiden som ligger fra ca. 1 sekund til 1/13 sekund. Blender 11-22. ISO 100 og et ND8-filter. Og selvsagt stativ.

Her er oppskriften: Sett kamera på stativ og komponer bildet. Gå over til S (for Shutter) og skru lukkeren ned til f.eks. 1/10 sekund. Du må ha så pass lav lukkertid for å få elva til å bli uskarp. Bruk laveste ISO. Med kamera i S-modus vil blenderen nå stille seg selv inn. Hvis det er (for) mye lys vil du ofte ikke klare å få et korrekte eksponert bilde, tross minste blender. Da vil det være nødvendig å stenge noe av lyset ute. Det gjør du enklest med et gråfilter, f.eks. ND8. Det er kort og godt ei glass-skive som er nøytralt grå. Det finnes nå også gråfilter som kan justeres trinnløst fra f.eks. ND 2-8. Har du et pola-filter kan dette også i noen grad gjøre nytten med å stenge ute lys. Men min erfaring er at du egentlig bare trenger et 8-filter. Med dette foran vil du kunne fotografere med lukkertider på litt under ett sekund.Lofoten3-2107

Hvis det er stille og rolig, og trær og blomster står i ro, vil du få et bilde der elva blir «flytende» i dobbelt forstand, mens resten blir skarp. Gjort på en nennsom måte kan dette bli stilig.

Graden av uskarphet avgjør du med lukkertiden. Med eksponeringstid på f.eks. 1-3 sekunder blir alt som rører på seg utflytende. Elva kan bli melkeaktig og diffus. Går du opp til f.eks. 1/25 sekund vil du kunne se deler av elva ganske tydelig, mens den først blir utydelig der den går over til foss og stryk.

Det samme gjelder også om du ønsker havet og bølgene uklare. Prøv de samme lukkerverdiene som foreslått ovenfor.

Noen synes dette er råstilig. Andre ikke. Gjør det du liker.Lofoten3-2098

Her et tips: Når du har kamera på stativ, så hvorfor ikke to helt identiske bilder: ett bilde på 1/10 sek eller saktere og ett på 1/500 sek. Hvis du nå importerer begge bildene i Photoshop og legger det skarpe bildet nederst og det uskarpe øverst (Layers), så kan du eksperimentere litt med gjenomskinneligheten til det øverste bildet, slik at du får et bilde som i hovedsak er uskarpt, men der du ser skarpe elementer inn i det uskarpe.

Som sagt: Litt fantasi er ikke av veien.

Vakre bilder – i totalt mørke

Noen bilder glemmer man aldri. Men det er også noen historier som gjør inntrykk og som brenner seg fast i minnet. Dette er en slik historie.

For noen dager siden spiste jeg lunsj på en kafé sammen med min gode venn, naturfotograf Per Martin Jæger. Ikke aldeles uventet snakket vi om foto hele tiden. Jeg hadde nylig vært på en fototur i Lofoten der selvsagt også Per Martin har vært med sine kameraer. Vi snakket om ulike steder, om lyset, om strendene og om fargene. Det var slik han kom inn på sin spesielle opplevelse under en fotoutstilling i Harstad. Det er denne historien jeg vil fortelle videre til deg, selvsagt med hans godkjenning.

PerMJ_strand_liten

Bildetekst: Bilde fra Lofoten: «Det gryr en dag». Foto: Per Martin Jæger.

Per Martin hadde i februar 2013 en fotoutstilling i Harstad i regi av Harstad Kunstforening. «Naturen et skattkammer» var tema. Flotte naturbilder hang på veggene. Det var en del mennesker i lokalet. Pluss en skoleklasse som svimet rundt.

Så går døra opp, og inn kommer først en hvit stav med den karakteristiske søkende bevegelsen fra side til side for å avdekke hindre i veien. Det var en dame som holdt staven. Så kom de en mann. Også han med hvit stav. Det var et ektepar, begge 100 % blinde.

De kom for å se på en fotoutstilling.

Hva i allverden sier man da?

Per Martin hilste og ønsket begge velkommen.

De hadde på ingen måte gått feil. De var kommet til fotoutstillingen for å kjøpe et bilde, sa de. Det måtte være et stort bilde. Et som de kunne se. Det var slik de uttrykte det. De hadde ikke mange bilder på veggene hjemme. Nå ville de ha et bilde som kunne pynte opp i stua.

De hadde begge en klar formening om hvordan bildet burde se ut. De beskrev ønske om form og farger og at det måtte ha noe med hav og sjø å gjøre.

Per Martin mente han hadde fire bilder som kunne være aktuelle. Han beskrev disse fire bildene i forhold til motiv, innhold, plassering av elementer, farger, form, osv.

Ut fra beskrivelse ble de spesielt interessert i bildet «Det gryr en dag»: en tidlig morgenstemning fra ei strand i Lofoten i det havtåka letter.

Etter en litt nærmere beskrivelse av dette bildet, tok Per Martin hånda til kona i familien og førte det over bildet mens han nå beskrev plasseringen av elementene og fargene. Først høyre del: Øverst den blå himmelen og nedenfor havet. Så venstre del: Fjellet, havdisen som var i ferd med å bli oppløst, og så stranda – mørk nederst mot havet, så lys og tørr ovenfor.  I tillegg fortalte fotografen om hva han hadde sett og opplevd da han tok bildet den tidlige morgenen på stranda i Lofoten.

Jo, hun «så» bildet, og var fornøyd. Hun spurte sin bedre halvdel. Han var enig. Det var så stille i lokalet at man kunne høre den mye omtalte knappenåla. Til og med skoleelevene sto musestille og fulgte med i det som skjedde. Et svært, svært spesielt øyeblikk, minnes Per Martin._92A2762 - Version 2

Stine, som hun het, hadde syn til ca. 12 års-alderen, så ble alt svart.  Mannen, Bjørn, ble helt blind etter en alvorlig bilulykke for mange år siden. Nå har de et flott bilde på veggen i stua. Et som de kan se.

Bildetekst: Stine ved bildet i galleriet. Senere fikk hun og Bjørn bistand av fotografen til å få plassert bildet på veggen over sofaen i deres hjem (Foto: Per Martin Jæger)

Vil du se flere av Per Martins bilder, så finner du dem her.

Fotoshoot i Lofoten

Så var man vel tilbake i heimen etter fem dager i vakre og ville Lofoten: Fotoshoot på noen av de mer spektakulære stedene for naturfotografering. 1.600 bilder tatt fra kl 0545 om morgenen til seint på kvelden og i vekslende vær. Nå gjenstår den hyggelige jobben å sortere og redigere bilder. Og deretter å printe ut bilder til eget bruk og som gaver til venner.130623_Lofoten3_231

Fakta
Lofoten er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for Polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1.226 km². Innbyggertallet i Lofoten er ca. 24.500. Til sammenligning er Lofoten i areal litt mer enn halvparten av Vestfold fylke, mens innbyggertallet bare er om lag 10 prosent i forhold til Vestfold. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10. Avstandene er korte.

Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Kyststrekningen mot Vestfjorden kalles for «inner-si’a». Kyststrekningen mot storhavet i vest kalles ikke aldeles uventet for «ytter-si’a». Det kan være store forskjeller på vær og klima, bare med få kilometers avstand.130623_Lofoten4_014

Verd et besøk
Med noen ytterst få forbehold er Lofoten verd et besøk, uansett årstid og uansett vær. Man skal være en solid blasert National Geographic-fotograf for ikke å la seg trollbinde av naturen: Små fiskevær plassert helt nede i fjæra, enslige gårder med plass til en liten åkerlapp og noen sauer rett under fjellet bak, noen større steder. Havet – stort og allmektig – og fjell som stiger rett til himmels. Og så fargene, irrgrønne fjellsider, og et hav og en himmel som varerer fra pastell til knallfarger, avhengig av vær og tidspunkt på døgnet.

Her er bratte fjell som stuper rett ned mot kilometerlange kritthvite strender som er oversanselig vakre enten nå bølgene dvasker som små krusninger inn mot land, eller ville helvete er løs der ute med meterhøye bølger og skumsprøyt over alt.

Du får hva du oppsøker
Hva du vil oppleve kommer an på hvor du befinner deg og hva du oppsøker. Lofoten anno 2013 er alt fra en turistmaskin og et bobil-mareritt til et sted der du kan ferdes uten å treffe på et levende menneske. Ennå så lenge. Skynd deg mens det ennå er slik. Kommersielle interesser teller først og fremst penger. Men som alt her i verden er profesjonalisering et tveegget sverd: Noen fordeler, noen ulemper.130623_Lofoten3_309

Mange fotografer og gallerier
Mange fotografer har oppdaget Lofoten: fra «turistfotografene» Knudsen og Wilse som reiste rundt her for langt over 100 år siden, til de mange kommersielle portrettfotografene som kom reisende hit under de årlige fiskeriene tidlig i det forrige århundre.

Fortsatt er det mange livnærer seg som fotograf i Lofoten. Antallet gallerier (av høyst ulike størrelser og kvalitet) er stort. Noen er rene salgsutstillinger beregnet på turister som kommer i stadig større mengder, enten pr. bobil eller eksempelvis med de mange turistskipene som årlig frekventerer øygruppa i vest. Andre tar inngangspenger på et nivå som om man befant seg på Aker brygge og ikke i Henningsvær.130623_Lofoten3_196

Reise
Det arbeides med å legge en ny storflyplass i Lofoten, men ennå så lenge er nærmeste større flyplass Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes, ca. 2,5 timers biltur fra Svolvær. Alternativet er å stoppe i Bodø og ta Widerøe over til Svolvær. Det går også ferge fra Bodø til Moskenes eller du kan ta hurtigruta fra samme sted til Stamsund og Svolvær.

I Lofoten bor du i rorbuer som nok har solide hotellpriser, uten at alle har hotellkvalitet. Men sånn er det bare. Ta det på kontoen for kulturopplevelser.

God tur og velkommen etter.

Hvor jeg tok mine bilder? Hvis du spør skal jeg kanskje hviske deg det i øret, men rope det ut, det gjør jeg ikke. Og ennå har jeg en del områder igjen som jeg ikke fikk besøkt denne gangen. Men de får du ikke vite om.

Kameraregntrekk til våte (og salte) dager

Jeg skal på en liten fotosafari til vakre Lofoten i sommer. Det er ingen værmessig risikosport.  Hvis du ikke visste det: Lofoten er fotogen i all slags vær. Men det gjelder å være kledt for anledningen. Både shorts og støvler skal med. Og så skal jeg kjøpe regnfrakk til mitt kamera.HH senja2-5435

Bildetekst: Paraply kan faktisk være en ganske snedig løsning på regn-problemet – hvis regnet vel og merke kommer stille og fredelig rett ovenfra. Paraplyen kan holdes manuelt, eller man kan feste den til stativet for eksempel med en Manfrotto superclamp.

Det hender nemlig at Lofoten ikke akkurat ser ut som postkortene, med blå himmel og lettkledte turister på bryggekanten. Det påstås at man noen steder i Lofoten må spikre malingen fast til husene. Nå er vind isolert sett ikke noe problem. Men med hav på alle kanter blir lufta ganske snart fylt av ørsmå saltvannsdråper.  Og det hender at regnet ikke faller nennsomt fra oven, men kommer både vannrett og loddrett. Også rett nedenfra.

Kompromiss
Hva gjør man da for å skjerme sitt dyrebare fotoutstyr? Man vurderer å kjøpe en tilpasset regnfrakk til kamerahus og linser. Her er mine krav: Passe dyrt, passe lett, anvendelig og likevel godt nok til å skjerme hus og linser under «normale»(Lofoten)-forhold.

Erfaringer
Det er da man spør fotovenner og kjente om erfaringer med den slags utstyr. Det gjorde jeg. Først min gode fotovenn Jan som for flere år siden hadde kjøpt verdens beste regnbeskyttelse.  Erfaringer? Tja. Den var så solid og så tung at den krevde en helt liten ryggsekk for seg. Og resultatet: Han orket stort sett ikke å ha den med seg på tur. Og ikke var det plass til den i fotoryggsekken heller.

Foto.no
Så legger man ut et spørsmål på nettstedet foto-dot-no. Gode kollegers erfaringer er gull verd. I løpet av noen få dager kom det flere innspill, alt fra de som foreslo «brødpose»-metoden til de som nok var i klasse med «den ultimate beskyttelsen».  Å begi seg ut i drivende saltvann i 15 sekundmeter med en brødpose på kamera ansees relativt risikabelt. Det kan nok holde til mildt duskregn i Trøgstad, men ikke i ville Lofoten. Og, «den ultimate løsningen» fristet heller ikke.

Her er forslagene som kom:

1. Brødposemetoden
UV/glassfilter til objektivet. Tape (til å feste/tette posen til objektivet). Strikk (kjekt å ha). Brødposer (tres utenpå kamera+objektiv). Og litt fantasi, så har du en billig løsning.
Kjøp: Rema

2. Lenscoatlenscoat
Lenscoat har noen som kanskje er det du er på jakt etter. Lenscoat kan du handle direkte av, men de har en del forhandlere i Norge også hvis du vil kjøpe lokalt.
Kjøp: Natur og fritid.

3. Ewa-Marineewa-marine
Ewa-Marine burde ha noe som passer.
Kjøp: Skandiafilm.

4. Thinktankthinktank
Anbefaler Thinktank. (Forslaget støttes av en annen som startet med et Kata regntrekk. Thinktank var imidlertid «uendelig» mye bedre, og til samme pris).
Kjøp: Thinktank.

5. Ukjent merkekaffebrus
Tipser brukte dette på Svalbard med sin D700 og 70-200. Han mener det er en «helt grei beskyttelse til en helt grei pris. Men tviler ikke på at kvaliteten stiger med prisen.»
Kjøp: Kaffebrus.

Valget er gjort
Nå har jeg sendt inn min bestilling. Hva jeg valgte? Ikke det dyreste, og brødposene får ligge i fred i skuffen. Hvis jeg er fornøyd får du høre når jeg kommer tilbake fra Lofoten.


Erfaring:
Så har jeg endelig (og til gangs) fått testet mitt regntrekk. Noen vil ha gjettet at jeg kjøpte det rimeligste regntrekket – fra Kaffebrus. Korrekt.

På en fotoworkshop på Senja i september 2013 hadde vi to dager med regn. De fleste deltakerne klarte seg med plastbærenett og litt gaffa-tape, men jeg vil påstå at min løsning var langt bedre og mer hensiktsmessig. Ikke minst det å ha hendene beskyttet, og at regnet ikke kommer inn i ermene men renner over. Og konklusjonen er at dette regntrekket fungerer godt nok til hverdagsbruk. I tillegg er det svært enkelt å få tørket opp.

Men selv ikke regntrekk er «idiotsikkert». Nesten uansett hvor forsiktig du er, så er det fort gjort å få dråper på linsa. Og pass også på at ikke «kragen» på regntrekket kommer for langt frem. Se to bildeeksempler på dette nedenfor her.  Løsning: Bruk UV-filter foran linsa og tørk av dråpene med dertil egnet papir (soft dopapir i verste fall). Og mhp. trekket som vises i bildet, så gir svaret seg selv.