Litt om kaffe og blenderåpninger

Denne gangen skal det handle om blendere og dybdeskarphet. Og litt om kaffe.

For litt siden var jeg en ukes tid på en slags ferietur på ei lita øy midt ute i Atlanterhavet. Når jeg farter rundt alene med kamera, slik jeg denne gangen kunne gjøre store deler av dagene, hender det jeg faller for fristelsen å kjøpe meg en kopp espresso. Og kanskje en ørliten kake. Man kan slå seg løs på så mange slags vis.

Jeg har latt meg fortelle at dette med blendere og dybdeskarphet ikke er aldeles enkelt å begripe. Mens jeg satt der med min espresso, slo det meg at en kaffekopp muligens kunne bli et greit eksempel på dybdeskarphet.

Hvis du fotograferer på auto, altså lar kamera bestemme alt, kan et bilde komme til å se ut omlag som det nedenfor: Pent og greit – og der alt er skarpt. Det er fordi kamera vet at det er mye lys, og velger en liten blenderåpning (= lite hull) for å gi deg et skarpt og fint bilde.

Blender 18

Men hva gjør du hvis du i stedet ønsker å legge et slikt bilde ut på Facebook, og skryte av hvor hyggelig du og espressoen har det på ferieturen? Du ønsker altså å fokusere (i dobbelt forstand) på kaffen gjennom å gjøre denne skarp, og så legge det andre i bildet uskarpt.

Det er da du tar over kontrollen, velger blenderforvalg, og skrur blenderen til maks åpning (= størst mulig hull). Nå må du være nøye med å fokusere på koppen, slik at den nærmeste delen av koppen og logoen blir skarp. Det meste andre i dybderetningen vil nemlig bli uskarpt. Legg merke til at uskarpheten på bildet under begynner med bakerste del av sukkerpakken. Slik uskarphet på bakgrunnen kalles ofte for bokeh.

Blender 3,2

Mye kunne sies om dette, blant annet om hvordan dybdeskarpheten avhenger av små og store bildesensorer, vidvinkler og telelinser, med mere. Men den aldeles korte versjonen er at:

  • store blenderåpninger (= stort hull) gir liten dybdeskarphet.
  • liten blenderåpning (= lite hull) gir stor dybdeskarphet.

Så nå vet du hvordan du kan lage de stilige bildene da bare en liten del av bildet er skarpt, og det gjelder enten du strikker, baker, lager øl, snekrer, syr, mm.

(c) Illustrasjon: Cbuckley, CC BY, Wikimedia. Du kan ofte finne linser med blendere videre på f:11, f:18, f:22 og helt ned i f:32

 

 

 

 

Hvordan få liten dybdeskarphet

Ønsker du i et bilde å fremheve hovedmotivet ved å ha dette skarpt mens både bakgrunn og forgrunn er uskarp, så må du sørge for liten dybdeskarphet.  Liten dybdeskarphet er normalt slett ikke vanskelig. Men det er som regel dyrt! Synd, men slik er det bare.Andreas, Kaja, Thea og Tiril på besøk. Narvik rideskole, Skjomen.  Alle rir.

Bildet du ser over her er tatt med et fullformatkamera, Nikon D700, og med ei 70-200 mm linse med maks lysstyrke 2,8. Den koster ca. 16.000 kroner.  Bildet er tatt med full blender, dvs. f2,8 på full tele, dvs. 200 mm, på 1/1000 sek, ISO 800 – og jeg vil tippe kontinuerlig fokus. (Klikk på bildet for å se det litt større).

Stor blender
Du kan bare glemme å få slike bilder med et kompaktkamera. Du er ikke i nærheten av å få slike bilder med ei rimelig kit-linse, som normalt er på 18-55 mm og med minste blender ofte ikke mer enn 3,5-4,5. Derimot er du muligens i nærheten hvis du skaffer deg en superzoom som f.eks. 18-270 med minste blender 3,5 eller bedre.  En slik kan du få til en pris av ca. 3000 kroner. Men da kan det nok hende du må krype et par hakk oppover, dvs. til f.eks. 6,3 for å få noenlunde skarpe bilder, så plutselig mister du litt av effekten med uskarp bakgrunn.

Det er først når du skaffer deg en «superglugge» som Nikons 70-200 at du kan jobbe med full blender og få bilder som er skarpe nok.  Det samme gjelder eksempelvis «portrett»-objektiver som 85 mm med blender 1,4 eller for den del en 55 mm med blender 1,2. Men alle disse ligger om lag i samme prisleie.

Prøv selv
Jeg skal ikke plage deg med masse teori om hvorfor bilder får mindre dybdeskarphet med større blender, men bare slå fast at slik er det. Prøv selv: Sett kamera på stativ og fokuser manuelt på en skigard eller gjerde eller tilsvarende (om lag slik som på bildet her). Så setter du kamera i A-forvalg (Aperture=blender), og deretter tar du en serie bilder med alt fra maks blender til minimum blender. På skjermen din etterpå kan du studere hvor mange meter skarphet du har på de ulike blenderne. Det er en fin demonstrasjon, og kjekt å vite når du skal bestemme blender for ulike motiver.

Noen ganger vil man ha det meste skarpt. Andre ganger er det om å gjøre å få skarpheten plassert akkurat på interessepunktet og la alt annet være uskarp.

Tommelfingerregelen er grei: Jo større bildebrikke (sensor), jo større linse (målt i antall mm) og jo mindre blender-verdi (dvs. jo større hull): jo mindre område i lengderetningen blir skarpt.

Kontroll over dybdeskarpheten

Noen ganger vil man ha skarphet fra skotuppen til bakerste fjelltopp, altså stor dybdeskarphet. Andre ganger ønsker man skarpheten begrenset til øynene og nesa på modellen. Og atter andre ganger gjelder det å få fokus på kun på noen få vanndråper på et gress-strå, med andre ord svært liten dybdeskarphet.

 

Dybdeskarpheten bestemmes av flere forhold, men i hovedsak av hvor stor bildebrikke kameraet ditt har, antall millimeter på linsa (vidvinkel, «normal» eller tele) og blenderåpningen. Blenderen er det hullet som slipper inn lys. Øynene våre har automatisk «blender»-justering: Mye lys=liten åpning. Lite lys=stor åpning. Slik fungerer også et kamera. Det er ganske logisk. Det som ikke er like logisk er tallene på kameraet som angir blenderen: Lite tall=stor åpning. Stort tall=liten åpning.  Men sånn er det altså.

For å få kontroll med blenderen i kameraet ditt kan det være smart å bruke innstilling for blenderforvalg. Hos Nikon heter det A (for Aperture, dvs. blender) og hos Canon heter det Av. Ved å bruke blenderforvalg lar du kameraet selv bestemmer lukkerhastigheten slik at du får et korrekt eksponert bilde. 

Bildetekst: Til venstre ser du innstilling for blenderforvalg på et Canon-kamera. I dette valget kan jeg stille inn hvor stor/liten blender jeg ønsker, mens kamera selv velger korrekt innstilling av eksponeringshastighet.

Når det gjelder dybdeskarphet gjelder den enkle regelen: Jo mindre hull, jo større dybdeskarphet. Og tilsvarende: Jo større hull, jo mindre dybdeskarphet. Men hvordan dette fungerer i praksis er svært avhengig av om du fotograferer med en vidvinkel eller et teleobjektiv.

Skal du ta et portrett, kan du med et speilreflekskamera med stor bildebrikke og ei lyssterk linse (f eks 85 mm og største blender 1,8), kunne legge skarpheten kun på øynene til modellen. Både nesa og ørene er svakt uskarpe, for ikke å snakke om bakgrunnen.

Enda mer dramatisk er det for makrofoto. Bildet øverst har en dybdeskarphet på under en millimeter. Det er små vanndråper på et lite gress-strå fotografert med ei 60 mm makrolinse på full blenderåpning. Og det er nettopp denne lille dybdeskarpheten som gjør det til et bra bilde – synes nå jeg da.

I bildet fra Svolvær under her, var det viktig å få alt skarpt. Bildet er tatt med en 18 mm vidvinkel på blender 11. Med vidvinkel og liten blender (stort tall) blir det meste skarpt. Men for å være helt sikker på å få med alt skarpt på denne type bilder, er det lurt å legge fokuspunktet ca. 1/3 inn i motivet, låse dette fast med å trykke utløseren halvveis ned, og så re-komponere bildet og trykke utløseren helt ned. Dybdeskarpheten er vanligvis større bak fokuspunktet enn foran, i en faktor på 1/3. Derfor dette tipset.

Skarpe bilder før – nå et problem
Vidvinkel-linser har mye større dybdeskarphet enn teleobjektiver. Videre har kompaktkameraer med liten bildebrikke større dybdeskarphet enn speilreflekskameraer med stor bildebrikke. Dette er årsaken til at enkelte kompaktkamera-eiere som tar spranget opp til speilrefleks med større brikke, klager si nød over at mens man tidligere fikk skarpe fine bilder, får man ikke dette til: Enten blir forgrunn skarp og bakgrunn uskarp, eller omvendt. Poenget er at man med et kompaktkamera får skarpe bilder fra forgrunn til bakgrunn «nærmest av seg selv». Nå må den (u)lykkelige speilreflekseieren forstå hvordan blenderen fungerer, og/eller velge linser etter hva man ønsker å oppnå. (Les for øvrig min blogg-artikkel om «problemet» med å oppgradere til speilrefleks).

Lukkertiden
Er nå alt i skjønneste orden? Ikke helt. Det er nemlig minst ett lite problem som oppstår når du skrur blenderen til f eks f:16 eller f:22 for å få så mye skarpt som mulig. Kamera må nå velge lengre lukkertid. Du vinner altså dybdeskarphet men taper tid. Muligens er dette greit hvis det er lys nok, men hvis ikke, kan bildet bli uskarpt. Her må du følge grundig med at ikke eksponeringen kommer under det nivået at det blir rystelesuskarphet. Du klarer muligens 1/30 på en vidvinkel, men selv med full VR innkoblet på en 200 mm tele bør du opp i minst 1/200 for å få et skarpt bilde. Helst mer. Det er to løsninger på problemet: A: Stativ. B: Øke ISO-verdien. Eller begge deler.

Mye nytt (og bra)
Og helt til sist: Mitt gode gamle Nikon D300 begynner å dra på årene, og utviklingen går sin gang. Spesielt for de noe rimeligere speilreflekskameraene (beregnet på amatører som vil ha litt bedre utstyr) er det kommet mange kamera-innebyggede hjelpemidler som gjør denne jobben for deg, bare du stiller inn korrekt. Så på enkelte områder kan det se ut som om utviklingen i all hovedsak går fremover.