Gamle linser vs nye linser*

Gamle børser bommer mest, synger Øystein Sunde. Jeg tenkte å finne ut av om «alt var så meget bedre før i tiden», men da ikke med skytevåpen, men med linser. Jeg børstet støv av min gamle «gode» Nikkor 300 mm, f:4,5 og bega meg ut i mørketiden.

Jeg tipper denne linsa er fra midt på 80-tallet, den gang linser var laget av glass og stål: Den er 23 cm lang (pluss konverter på 4 cm mellom F mount og X på mine Fuji-kameraer), filterdiameter 72 mm, 1 345 gram inklusive stativfeste, fast blender 4,5. Et utmerket selvforsvarsvåpen, med andre ord.

Jeg tenkte å foreta en høyst uvitenskapelig sammenlignende test mellom den gamle Nikon-linsa og min betydelig nyere Fujinon 55-200 mm, f: 1,35-4,8. Jeg benyttet et solid stativ og snorutløser.

Først tok jeg en prøverunde med den 35 år gamle linsa, så en ny runde som er betydelig nyere. Bildene ser du her. Klikk på bildene for å se dem i maks størrelse. For å komme tilbake til bloggen må du klikke på returpila øverst i venstre hjørne på nettleseren din.

Første bilde under her er tatt med Nikon-linsa. 300 mm tilsvarer 450 i 35 mm-ekvivalens. Blender 8, 1,7 sek, 200 ISO. Jeg oppfatter nok at denne linsa er dårligere enn Fujinon-linsa. Det gjelder ikke minst for kromatisk avvik. Det er helt tydelige røde sirkler rundt mange lyspunkter. Jeg har alltid trodd at denne 300 mm var usedvanlig skarp og klar, men den ble altså kjørt i grøfta av ungdommen.

Bilder av bygninger i Narvik, fotografert fra Asbjørnstua i slalombakken. Sykehus og skoler

Bilde 2 under er tatt med min Fuji 55-200@200, f:7,1, 2,1 sek, 200 ISO. En 200 mm med cropfaktor 1,5 tilsvarer 300 mm i 35 mm ekvivalens. Når jeg gjør forsøk på å forstørre dette bildet, begynner vi å nærme oss tilsvarende skarphet (eller mangel på skarphet). Men jeg mener at linsa både er skarpere og har mindre kromatisk avvik. Sånn er det bare.

Konklusjon: Gamle børser bommer mest.     

* Linser og objektiver: I en kommentar til denne blogg-artikkelen fremheves at det heter objektiver og ikke linser. Objektiver er en samling av linser, og det er det vi snakker om her. Dette er jeg selvsagt helt enig i. Men i min enkle verden brukes de to begrepene ofte om hverandre. Av og til også benevnt som «glass» eller «rør».. så jeg satser på at du får med deg budskapet. Men også at det skal hete objektiver, så neste gang jeg skriver om denslags, skal jeg forsøke å bruke rett betegnelse. 🙂

Reklame

Kitlinser – prøv å unngå dem

Rimelige amatør-speilrefleks-kameraer selges ofte sammen med et objektiv, som en «pakkeløsning». Disse linsene som følger med kalles oftest for «kitlinser». Typisk for et DX-kamera er en zoom på 18-55 mm. Lysstyrken er ikke mye å skryte av. Det er heller ikke de andre egenskapene som f eks fortegning* og kromatisk avvik**. Det er strengt tatt ikke annet å vente siden dette er ekstremt rimelige linser.

Bildetekst: Typisk tilbud – her fra nettsidene til Elkjøp. Jeg vil tro at disse er tilpasset amatørsegmentet.

Hvis vi regner med en DX-cropfaktor på ca. 1,5, betyr dette at ei 18-55 mm linse i 35-mm-ekvivalent er på ca. 24-80 cm. Det er ei typisk allroundlinse som nok dekker en del behov, men strengt tatt er det en ganske dårlig vidvinkel og helt i ytterkant av å være ei brukbar portrett-telelinse.

Amatørsegmentet
Så hvorfor i all verden leveres kameraene med disse linsene? Jeg kjenner ikke markeds-logikken, men trolig handler det vel om penger – på kort og lang sikt: Det gjelder å ha et bra produkt til lavest mulig pris slik at man får solgt kameraer til «low-end-markedet». På godt norsk: Førstegangskjøperne/amatørene. Og kanskje er logikken slik at når man så starter å kjøpe mer utstyr og flere linser, så vil man mest sannsynlig bygge videre på det kameramerket man har. Det er også en annen fornuftig forklaring: Med et slikt «kit» kan konfirmanten – eller hvem det nå måtte være – pakke opp 3500-kronersgaven og starte og ta bilder med en gang. All-in-one.

Det blir fort kjedelig
Men, og her er mitt viktigste argument for å unngå kitlinsene: De spennende telebildene fra billøpet eller sprangridningen, de tette portrettene med softet bakgrunn, de spenstige bildene av venner og kjærester – de blir det kanskje ikke så mange av med «kitobjektivet». Noen vil også reagere på at horisonten aldri blir ei rett linje eller at firkantede gjenstander alltid blir tønneformet. Enda verre er det at bildene liksom aldri blir skikkelig skarpe, også på grunn av kromatisk avvik. Siden lysstyrken ikke er all verden og et rimelig kamerahus neppe klarer mer enn 1600 ISO, så blir en del innendørsbilder umulig uten blits – og den innebyggede blitsen er stort sett en katastrofe. Så kanskje dabber fotointeressen av etter noen tid. Synd, og bortkastede penger.

Rimelig hus – dyrere linse
Det hender jeg får spørsmål om kjøp av kamera til en passe fotointeressert ungdom eller typisk førstegangskjøper som har ambisjoner ut over å kjøpe et kompaktkamera. Her er svaret jeg gir de fleste gangene:

• Kjøp et rimelig Canon eller Nikon-kamerahus (altså uten medfølgende linse).
• Kjøp ei linse med mye større zoom-omfang, f. eks. 18-270. (På et DX-kamera blir dette ca. 24-400 mm i 35-mm-ekvivalent).

Da har han/hun ei linse som er anvendbar på en helt annen måte enn ei «kitlinse». Dette er ei linse man kan vokse med (og nå tenker jeg ikke minst i fotografisk forstand), og som kan gi spennende og gode bilder. Heller ikke disse såkalte super-zoomene er superskarpe eller har all verden av lysstyrke, men trolig er de mer enn god nok – og de er utrolig anvendelige. Det er ikke uten grunn slike linser kalles «turist-teler», ettersom man strengt tatt kan reise på en seks-måneders rundtur i Asia kun med dette ene objektivet på.

Bildetekst: Her er alternativene til de rimelige kitlinsene. Skjermdump fra nettstedet til FotoVideo.

Litt dyrere – mer anvendelig
Men så var det dette med prisen da. Mens du knapt får kjøpt de rimelige «kitlinsene» i løs vekt (og i så fall for noen få hundrelapper), så vil min anbefalte linse trolig koste minst like mye som kamerahuset. Men med tanke på anvendelse og etterbruk, vil dette etter min mening være en fornuftig investering.

Deretter vidvinkel
Så kan den fotointeresserte ungdommen heller sommerjobbe litt og tjene nok til å kjøpe seg en kraftig vidvinkel (f.eks. 10-20 mm) for å få tatt «imponatorbildene» i den andre enden av zoom-skalaen.

Konklusjon: Forsøk å unngå «kitlinsene».

PS: Jeg har ikke noe mot 18-55 (for DX) eller 24-70 (for FX), for jeg har slike linser selv. Men jeg har profesjonelle, lyssterke, tunge glugger med finstemt optikk og som koster mange penger. Til allround/reportasjebruk er de utmerket – i tillegg til vidvinkler og teleobjektiver.

*Fortegning: Opptrer oftest i vidvinkelmodus. Horisonten blir buet og et nærbilde av en firkant (dør, vindu) blir tønneformet.

**Kromatisk avvik: En linsefeil som medfører at du får et fargespekter, oftest i overgangen mellom helt lyse og helt mørke gjenstander. Sees best ved kraftig forstørring.

Uskarpe bilder tross vibrasjonsreduksjon (VR)?

Har du ei linse med vibrasjonsreduksjon; på Nikon kalt VR? Da bør du vær obs på at VR kanskje ikke bør stå på hele tiden «sånn for sikkerhets skyld». VR er ment å løse et problem (kamerarystelser), og hvis du ikke har et problem, så kan VR gi deg uskarpe bilder.

Bildetekst: Du kan og bør bruke on/off-knappen på ei VR-linse, og så må du være obs når du skal bruke den i Normal og i Active. 

VR finnes i flere utgaver og har ulikt navn avhengig av kameramerke. Det er en mekanisk/elektronisk enhet inne i linsa som reduserer bevegelser. For å redusere kamera-bevegelser brukes VR Normal. Hvis du fotograferer fra eksempelvis en bil eller noe som beveger seg, skal man normalt skru over til VR Aktiv. Da er det altså ikke bare kamera som rister, men grunnen du befinner deg på.

Og så sier det seg selv at VR ikke kan få bevegelige objekter til å stå stille. Da må du bruke en lukkerhastighet som er rask nok til å stoppe bevegelsene. Lille Ole som hopper på trampolina blir altså ikke skarp selv om du bruker allverdens VR.

Les bruksanvisningen
Mens de fleste (muligens) leser bruksanvisninger til sitt kamera, er det trolig færre som gidder å lese bruksanvisningen til ei linse. Dumt. For her kan det i stå noe viktig. Det viktigste er trolig om du bør skru av VR når ditt kamera står på stativ. Gjør du ikke dette, kan du faktisk få nokså uklare bilder! Dette bør du altså sjekke dersom du bruker stativ nå og da. Noen linser med vibrasjonsreduksjon vil imidlertid selv finne ut om de står på stativ eller ikke. Men det vil stå i bruksanvisningen.

Fire-fem blendere
Både Nikon og andre kamera/linse-produsenter sier vel stort sett at VR er Guds gave for fotografer fordi man kan ta bilder med mindre blender og/eller lengre lukkertider. Noen skryter av at du med en moderne VR kan berge opp til fire-fem blendere, eller tilsvarende i tid. Kanskje er det mulig. Uansett er det imponerende å kunne fotografere med lange telelinser i dårlig lys, og oppleve at bildene er skarpe, i all hovedsak takket være VR!

Millimeter – tid
Under normale forhold benytter jeg fortsatt den gamle gode regelen om ikke å bruke lavere lukkertid enn antall millimeter. Med andre ord: på ei 200 mm linser bør man ikke fotografere på lavere lukkertid en 1/200 sek. Da skal du i tillegg være stø på labben. Kobler du inn VR kan du sannsynligvis gå under disse grensene – hvis du må, vel og merke.

Skal, skal ikke
Men så er det altså de som påstår at du ikke bør bruke VR hvis det ikke er nødvendig, og at du bør skru av VR hvis du fotograferer med raskere tid enn 1/500 sek. Det er mulig at dette er et korrekt og betimelig råd, selv om de som produserer VR-linser – ikke minst av kommersielle grunner – sier det motsatte.

Her finner du lenker til to artikler:

• Nikons egen forklaring av hva VR er.
• En bloggartikkel som har litt andre synspunkter.

Jeg har lest begge. Etter å ha studert den første forstår jeg fortsatt ingen verdens ting, men nå heldigvis på et litt høyere nivå. Den andre var mer begripelig, og her var i tillegg en del greie tips for mange (den er lang, så velg de #-reglene som passer for deg). Men den er altså noe «kontroversiell» i den forstand at den sier noe annet enn det produsentene sier.

Konklusjon
Men min konklusjon er enkel og begripelig:

• Gjør selv tester med de linsene du bruker mest. Fotografér med ulike lukkerhastigheter  for å kunne se hvor lang ned i tid du kan gå før det begynner å bli uskarpt. Koble så inn VR og gjør det samme. 
• Neste steg er å fotografere på hurtig lukkertid med innkoblet VR. 
• Prøv også noen eksponeringer på stativ med og uten VR.
• Og så studerer du disse bildene på skjermen din.  Da får du en formening om når VR bør være innkoblet – og ikke minst dine egne grenser for ulike linser.