De 100 mest innflytelsesrike bildene i historien

50- og 60-tallet var glansperioden for illustrerte magasiner. Da TV kom inn i godtfolks stuer gikk opplaget raskt nedover. Det kanskje mest kjente og renommerte magasinet var amerikanske Life. Her ble bildene gitt størst plass. Bladet hadde en stab egne fotografer og magasinet kjøpte i tillegg bilder fra kjente fotografer og bildebyråer verden over.

D-dag. Foto: Robert Capa
D-dag. Foto: Robert Capa

Life kommer i disse dager ut med en bok og en multimedieforestilling på nett der du kan se og lese om de 100 mest innflytelsesrike bildene i historien (sett med amerikanske øyne). Her kan du studere bildene i stort format, du kan lese om bildene, hvordan de ble tatt, og selvsagt også om fotografene som tok dem. I nettutgaven er flere av bildene ledsaget av små videofilmer. For eksempel forteller John G. Morris en kortversjon om Robert Capa’s bilder fra D-dagen. Et annet eksempel er historien om de utrolige bildene fra byggingen av Rockefeller Tower på Manhattan, NY.

Her er hva Wikipedia blant annet skriver om Life: Blant Lifes berømte reportasjer var Robert Capa’s bildereportasje fra den allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944.

Andre verdenskrig er over. Foto: Alfred Eisenstaedt
Andre verdenskrig er over. Foto: Alfred Eisenstaedt

Et av de mest kjente bildene som ble publisert i magasinet var av en sjømann som feiret amerikanernes seier over Japan med å kysse en sykepleier på Times Square 14. august 1945. Bildet ble tatt av Alfred Eisenstaedt og publisert i Life en uke senere.

Life var et suksessfullt magasin i to generasjoner og hadde på et tidspunkt mer enn 13,5 millioner eksemplarer i ukentlig opplag. I 1960-årene begynte interessen for magasinet å dale, og i 1972 var Lifes æra som ukemagasin forbi. Life ble ført videreført som månedsmagasin og senere som bilag til aviser. 20. april 2007 ble Life avviklet som papirpublikasjon.

I en av videofilmene får du historien om dette bildet. Det var flere fotografer som tok bilder denne dagen i Rockefeller-tårnet.
I en av videofilmene får du historien om dette bildet. Det var flere fotografer som tok bilder denne dagen i Rockefeller-tårnet.

Her finner du multimedieshowet: Det er profesjonelt så det rekker fra den kanten. Det enste som irriterer er reklamen før videoene, men det må vi kunne leve med for å få noe så bra presentert så elegant og aldeles gratis.

Du kan også skaffe deg boka med disse bildene. Pris vel 300 NOK levert i postkassa di. Pr dd ser det ut som om bok er utsolgt fra Life. Også Amazon har leveringsproblemer.

Enjoy.

Berlin: En østtysk soldat tar spranget inn til friheten.
Berlin: En østtysk soldat tar spranget inn til friheten. Også et av bildene i samlingen.
Reklame

D-dag-fotografen Robert Capa

Du har sett disse bildene før. De er høyaktuelle i våre dager da man minnes den store allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944. Fotografen som sto til midjen i bølgene og fotograferte, skjult bak et vrak for å beskytte seg mot kuleregnet, var Robert Capa. Han var allerede da en legende som krigsfotograf.Robert Capa 937

Robert Capa het egentlig Endre Ernő Friedmann. Han var av jødisk herkomst, født 22. oktober 1913 i Budapest i daværende Østerrike-Ungarn. 19 år gammel forlot han Ungarn og dro til Berlin etter å ha blitt arrestert for politisk virksomhet i hjemlandet. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og med det åpent jødehets i Tyskland, flyttet han i 1933 til Paris.

Her levde han som frilans fotograf, etter hvert sammen med sin fotografkjæreste Gerda Taro. En av de to må åpenbart ha hatt et visst økonomisk og markedsmessig talent, for historien vil ha det til at Endre fotograferte mens Gerda solgte bildene til magasiner og aviser. For å skille seg ut fra mengden av frilansfotografer, og ikke minst for å kunne forlange mye høyere honorar enn alle andre fotografene, fortalte hun at bilden var tatt av den kjente amerikanske fotografen Robert Capa, altså alias Endre Friedman. Trikset lykkes. Ikke bare ble det mer penger i kassa, men han skaffet seg også et solid navn som fotograf og omgikkes etter hvert både kjente kunstnere i Paris og andre kjente fotografer fra denne tiden, blant andre David ‘Chim’ Seymour og Henri Cartier-Bresson (førøvrig to av med-stifterne i fotobyrået Magnum mange år senere). Og, forresten, ser du på bildene til Robert Capa, så ser du fort at det nok var langt var mer enn bare snedige markedstriks som lå bak hans berømmelse.

spansk soldatFra 1936 dukket hans bilder fra den spanske borgerkrigen regelmessig opp i mediene. Mest berømt er nok bildet av en spansk soldat akkurat i det han blir skutt. Det har vært en del spekulasjoner opp gjennom årene hvorvidt dette bildet er autentisk. Men forskning har slått fast ikke bare at og når dette skjedde, men hvilket regiment soldaten tilhørte, og faktisk også hans navn.

Etter at Gerda Taro ble drept i Spania, dro Capa til Kina i 1938, og emigrerte til USA et år senere. Han ble amerikansk statsborger i 1946.

normandie2Som europeisk korrespondent for Life, dekket han blant annet landingen av de amerikanske troppene på Omaha på selve D-dagen, 6. juni 1944. Bildene herfra er også legendariske. Han var med i første pulje sammen med soldatene ute i vannet, fotograferte så tett han bare kunne, og kom seg deretter tilbake med et marinefartøy og til London for å få fremkalt filmrullene sine. Assistenten på labben hadde det travelt og ble for voldsom under tørkeprosessen. Emulsjonen rant av. Kun 11 negativer overlevde, til dels kraftig preget av prosessen de hadde vært gjennom. Men kanskje fremstiller disse negativene tross alt krigens inferno og helvete på en enda bedre måte enn om de hadde vært perfekte sorthvitt-kopier.

Robert Capa tillegges munnhellet om at «hvis bildene ikke er gode nok, så har du ikke vært nær nok». Bildene fra D-dagen viser dette med all mulig tydelighet.

I dagene som fulgte var Capa i land flere ganger i Normandie for å dokumentere landgangen. Det sies at de amerikanske soldatene «slåss» om å få ha Capa om bord, ikke bare fordi han var en likanes og trivelig fyr, men fordi de mente at han bragte hell med seg. En mann som hadde opplevd så mye gjennom mange kriger uten å bli skutt eller skadet, måtte være velsignet med en skytsengel.

robert-capaI 1947 etablerte Capa, blant annet sammen med noen av sine gamle fotovenner fra Paris og noen nye fotografer, bildebyrået Magnum – et byrå i særstilling når det gjelder foto og fotojournalistikk. Det ble Capas oppgave å dekke et utall kriger og konflikter etter dette som Magnum-fotograf.

Robert Capa (bilde til venstre) beholdt flaksen helt til han 25. mai 1954, i et oppdrag for bildemagasinet Life, tråkket på en landmine i Thai Binh i Vietnam, og forlot denne verden, 40 år gammel.

 

 

 

 

Robert Capa har fem år yngre og noe mindre kjent bror, Cornell Capa. Han jobbet i mørkerommet for storebror frem til 1937, og dro senere til New York, også her med jobb mørkerommet i bildemagasinet Life. Snart startet han å få bilder publisert, og i 1946, da han var ferdig i Luftforsvaret, fikk han jobb som «staffer» i Life, dvs. en av de faste fotografene.
Cornell sa at mens Robert fotograferte krig, så ville han konsentrere seg om å fotografere fred. Både han og ledelsen i Life var enige om at det var nok med en krigsfotograf i denne familien.
Da storebror døde ble Cornell tatt inn i Magnum, og var senere president i bildebyrået en årrekke. Cornell Capa døde i 2008.

Lenker:

Kilde:
Wikipedia, Magnum, o.a.

%d bloggere liker dette: