Bruk variabel ISO

Her kommer et rett-på-sak-tips: Velg automatisk ISO, så sparer du deg for en mengde bekymringer (og uklare bilder).

Det er tre forhold som bestemmer om du får et korrekt eksponert bilde: Blender, tid og ISO. Her tar jeg kun for meg ISO.

Fast optikk på 23 mm. Her valgte jeg stor blender for å få minimal dybdeskarphet. X-E3, 1/420 sek, ISO 640, 23 mm.

I moderne kameraer er ISO strengt tatt ikke noe annet enn signalforsterking. Lav ISO gir bilder med minimal støy i form av prikker og «korn» i bildet. Med høy ISO forsterkes signalet fra bildebrikken, noe som gir mer eller mindre støy, mye avhengig av hvilken bildebrikke (egentlig: størrelse og prosessor) du har i kameraet ditt.

Et noe påkostet moderne kamera er i dag så bra at ISO er det du bør bekymre deg minst over.

Norsk statsminister på kinesisk TV. Bildet er fra ei bruåpning. Her var en del gatelys, og lys fra filmkameraer. Dermed kunne ISO holdes på et passe nivå. X-E3, 1/13 sek, ISO 8 000, 10 mm.

I de fleste situasjoner der lyset kan være en kritisk faktor, bruker jeg en innstilling på mitt Fuji X-E3 der jeg selv velger blender, og så lar jeg kamera velge hastighet. Men: Samtidig har jeg satt ISO slik at jeg fotograferer med 200 ISO helt til hastigheten kommer ned til 1/60 sekund. Når den grensen underskrides, øker kamera automatisk ISO-verdien – helt til den kommer opp i 3200 ISO. Blir det svakere lys, går jeg inn manuelt og velger ISO-verdier til jeg ser at jeg får akseptable verdier i blender og tid.

På noen av bildene her, vil du kunne se hvilke valg jeg har gjort.

Som vanlig kan du se bilder i maks format ved å klikke på bildene.

Åpning av utendørs fotoutstilling. Her var det kveld og nesten ikke lys annet enn litt fra vinduer i bakkant. X-E3, 1/18 sek, ISO 12 800, 10 mm.
Reklamer

To fotopåsketips

150326_paaske_011

Så er det tid for appelsiner, Kvikklunsj og solkrem. Her får du få to tips med deg ut i sola og snøen:

1: Snø er kritthvit, og sol på snø er utrolig lyst. Da får lysmåleren din beskjed om å blende kraftig ned, fordi lysmåleren alltid forsøker å lage et gjennomsnittlig grått bilde. Nå gjelder det at du tar styringen. Løsningen er eksponerings-kompensasjon. På bildet nedenfor her har jeg skrudd denne opp en hel blender (+1). Da skulle man være bra rustet for å ta bilder ute i snøen. Prøv deg frem, og sjekk histogrammet.150401_HH_021

 

2: Hvis du har en enøyd speilrefleks, så må du være obs på at lyset som kommer inn i søkeren (der du ser) kan påvirke eksponeringen. Hvis du f.eks. skal ta et bilde der du også er med, setter kamera på stativ og beinfly bort til resten av gjengen, så kan bildet bli feileksponert dersom du ikke henger votten din over søkeren, eller som på bildet nedenfor der jeg på min Nikon D700 kan vri en hendel over og stenge for baklys.150401_HH_003

 

Utover dette skal du ikke få andre tips enn at du følger de ni fjellvettreglene, og gjerne sper på med det tiende: Å ta med deg en refleksvest i sekken, til bruk hvis du er ute på langtur, slik at du lettere kan bli funnet hvis uværet og uhellet er ute.

God fotopåske 🙂

Manuell innstilling av tid og blender

Hvis du selv vil ha full kontroll med eksponering og blender, kan du stille kameraet ditt på M for manuelt. Jeg skal ikke si så mye om dette. Med stor sannsynlighet er det kun proffene som bruker denne innstillingen, og de kan nok det meste fra før. Men av og til kan det hende at også litt mindre profesjonelle fotografer havner i situasjoner der det kan være greit å bruke M-en.

Bildetekst: To bilder tatt med Manuell innstilling er her koblet sammen i Photoshop.

Som du helt sikkert vet er det kombinasjonen av tid og blender som sørger for at et bilde blir korrekt eksponert, dvs. at bildebrikken får akkurat passe mye lys. Dette kan du sammenligne med å fylle ei bøtte med vann. Vi kan si at ei helt full bøtte representerer en bildebrikke som har fått akkurat nok lys: Hvis du skrur kranen bare ørlite opp (=liten blenderåpning) tar det lang tid før bøtta er full. Men skrur du kranen fullt opp (=stor blenderåpning) går det selvsagt mye raskere. Alt derimellom gjør at bøtta enten ikke blir full nok eller at det renner over, dvs. for å holde oss til analogien: At bildet blir henholdsvis undereksponert eller overeksponert.

Noen virkelige fotografiske fundamentalister jobber konsekvent med M. De ønsker full kontroll. Personlig ser jeg ikke vitsen med det når vi har fått så mye fin elektronikk som kan hjelpe oss, enten 50 % eller 100 % på vei. Men av og til er det lurt å bruke M, og av og til vi simpelthen bruke det for å få gode nok bilder.

Eksempel 1: Måne
Skal du ta bilder av månen på en mørk himmel bør du nok stille både blender og tid inn manuelt (se bilde øverst). Alt annet er å be om problemer. Legg merke til at jeg sier mørk himmel. Hvis du tar bilde av månen mens det ennå er dagslys, kan kamera klare dette selv.
Jeg har skrevet en egen artikkel om dette som forteller hvordan du kan ta ekte månebilder og hvordan du kan jukse en sylskarp og stor måne inn på et natt-bilde.

Eksempel 2: Makro
Ved makrofoto og bruk av blits er det vanligvis best å stille inn på M. Bildet av de vårlige bjørkekvistene ovenfor er tatt innendørs og med to eksterne små makroblitser. I dette tilfellet er det lyset som lager bildet, og eksponeringstiden er strengt tatt ikke viktig. Du må bare vite maks-grensen for blits-synkronisering på ditt kamera, og stille inn på denne eller litt lavere. Også her har jeg tidligere skrevet en artikkel om makrofotografering som kanskje kan ha interesse for deg.

Eksperimentering?
Utover disse to klare eksemplene ser jeg liten grunn til at folk flest trenger å bruke Manuell innstilling på et moderne, avansert digitalkamera med mindre man for eksempel er ute etter å eksperimentere. Skal du ta bilder med bevegelsesuskarphet, så er det etter min mening greiest å benytte tids-forvalg, og skal du ta landskapsbilder med uendelig skarphet er det enklest å bruke blenderforvalg.