Joe McNally – en storyteller

maxresdefaultHer får du et tips for helga: Sett deg en stille stund foran PCen din og nyt en inspirasjons-video med og om Joe McNally og hans bilder. Joe forteller på 10 minutter hva som inspirerer ham og hva som trigger han til å ta det ekstra steget for å få gode bilder. Kanskje kan det inspirere deg også.

Joe er trolig mest kjent for å ta bilder i blandingslys, gjerne når sola går ned. På de to bildene nedenfor her ser du hvordan han kan jobbe. Som nevnt: En god bildeidé, en modell, en solnedgang, en assistent og en stor softbox, oftest bare med en eller flere SB900 Nikon-blitser.lucia2

jm47516-e1335542916158Jeg har skrevet flere bloggartikler om Joe McNally. Søker du på navnet hans her i bloggen finner du dem. Nå sist for få dager siden skrev jeg om da han fotograferte skiftingen av lyspæra øverst i Empire State Building.joemcnally

Jeg har også kjøpt flere av hans bøker om blitsfotografering. De anbefales. På YouTube finner du også mange små og større filmer fra workshops og tilsvarende.

imagesNår du har sett denne inspirasjonsfilmen, så se den gjerne en gang til, og da med tanke på å forsøke å se hvordan han har tatt noen av bildene og hvilken lyssetting han har brukt. Ta for eksempel bildet av «flymekanikeren» ved siden av den enorme jetmotoren. Prøv å gjette hvor mange små blitser som er plasser her og der, med og uten farget filter.

Oppdatert januar 2017: Her er en 8-minutters liten video som forteller litt om hans bakgrunn, og ikke minst hvordan små og større hendelser i livet endrer en karrierevei for en fotograf.

Reklame

Blits «Through the lens»

Kanskje litt sånn paradoksalt i forhold til lyse sommernetter: Her kommer en bloggartikkel om TTL og blits: Lysmåling «Through the lens» og blitsfotografering. Falt du av lasset allerede her?

Joe McNally, screendump fra videofilmen.
Joe McNally, screendump fra videofilmen.

Blits-ekspert Joe McNally forklarer i denne videoen* hvordan man kan forenkle blitsfotografering ved å benytte TTL. Joe bruker her proff-utstyr fra Profoto, og strengt tatt er vel det nye her at Profoto sitt utstyr nå lar seg styre TTL.

Men det er ingen ting i veien for at du benytter Nikons egne blitser. I tillegg har du da mulighet for å bruke Nikons eget system, kalt CLS: Creative Lighting System, som igjen – strengt tatt – er akkurat det samme.

Nikon SB 900.
Nikon SB 900.

Vi snakker om et intelligent kamera og et intelligent blits-system som snakker sammen. Resultatet er at du ikke trenger være like «intelligent»: Du sparer mye tid til innstillinger og justeringer siden du kan la kamera/blits gjøre det meste selv. Men jeg innrømmer villig at man skal ha både iver, interesse og litt «intelligens» for å gi seg i kast med dette.

Jeg vet at blitsfotografering generelt, og litt mer avansert styring av blitser, for mange oppleves som et minefelt. Og jeg kan være litt enig: Blitsfoto er ikke umiddelbart enkelt, spesielt ikke siden Nikon systematisk har laget verdens beste blitser – og bortimot verdens dårligste bruksanvisninger.

Jeg har skrevet litt om dette tidligere. I tillegg kan du søke på CLS i denne bloggen, og her få tips om gode lærebøker og lenker til små videofilmer som forklarer dette og som er langt bedre enn Nikons egne bruksanvisninger.

Jeg håper du kan ta steget, skaffe deg én (eller helst to) kraftige Nikonblitser, spe på med litt utstyr i form av paraplyer og/eller softbokser – for så å oppleve en ny verden der det er du som styrer lyset og skaper bildene.

Litt fakta:

Nikons blitser er ikke billige. Toppmodellen koster 4.400 kroner. Men de er robuste, lett transportable og gode, og du kan jobbe helt uavhengig av 220V. De største har nesten like mye power som de rimeligste studioanleggene. I tillegg må du selvsagt ha stativer, paraplyer/softboxer, mm.

Hvis du i stedet har lyst å rigge et studio, så får du i dag vanvittig mye for pengene med eksempelvis et anlegg som dette fra Elinchrom, pris ca. 5.800. Her må du riktignok frem og justere lysstyrken på lampene, mens du fotograferer trådløst, dvs. med radiosender. Alternativet er å grave en god del dypere ned i pengeboka, og kjøpe lamper fra Profoto. Med TTL.

Og hvis du har lyst å se hva man kan skape med blitser, så anbefales noen av bøkene til Joe McNally.  Jeg har tidligere omtalt noen av dem her på bloggen, så bare søk på navnet hans.

*Joe bruker mye slang. Vær obs på at en «okta» er en åttekantet softbox.

PS: Jeg er ikke sponset fra Scandinavian Photo.

Kunsten å ta bilder med wow-effekt

Kobbvika, sola under horisonten. Efjord, 18. januar 2014

For noen dager siden endret jeg mitt fotonettsted, www.infoto.no og la samtidig ut en del ferske bilder fra mitt geografiske nærområde – og noen bilder tatt i fjor sommer, blant annet fra en fotoshoot i Lofoten.

En av tilbakemeldingene lød: «Hei, flotte bilder, og nok en god grunn for å ta en tur nordover til sommeren.»

Det var morsomt å høre. Det betyr altså at jeg på noen av mine bilder har vært i stand til å skape en interesse hos et annet menneske til å komme for å se det samme som jeg så da jeg tok bildet.Henningsvær. Lofoten, juni 2013.

Hvordan ta gode bilder
For kort tid siden ramlet jeg over en liten videosnutt, der en klok eldre herre ved navn Marc Silber intervjuer en annen både klok og ekstremt flink fotograf ved navn Joe McNally, og temaet var både generelt «å ta gode bilder» og spesielt hvordan bruke lyset til å skape dette.

Joe, som har hengt med i bransjen en god del år, er ydmyk og forteller hvor ofte og hvor mye han bommer: «You are going to fail more than you succeed; but you have to embrace that». Og hvorfor? Fordi dette er læring som bringer deg fremover og oppover som fotograf. Gode bilder er Hard Work, kort og godt. Han harselerer med «ukebladhistoriene» om de suksessfulle fotografene som reiser verden rundt og tjener seg rike. Han tror ikke spesielt mye på dem.Skarstad, Efjord. Januar 2014.

Og så nevner han som et eksempel de som står i Gran Canyon og får hakeslepp over det fantastiske de ser, som tar et bilde, som kommer hjem og viser det frem – og der tilskueren slett ikke blir imponert over «en haug med stein». Spørsmålet er nå: Hvordan skape et bilde som er så godt at tilskueren sier «wow – dit må jeg også dra».

Ta en titt på denne lille videosnutten. Intervjuet med Joe varer (dessverre) bare 3:30 min. Her er usedvanlig mye konsentrert kunnskap og erfaring.

Og hvis du lurer på hvem denne Joe McNally er, så har jeg skrevet litt om han og hans bøker tidligere:

Kunsten å se fotomotiver

Det er ingen kunst å ta bilder. Det handler kun om å trykke på knappen. Men det er en kunst å ta gode bilder. Det er det ikke alle som kan.

Jeg leser en del fotolitteratur og følger noen blogger. Det er både inspirerende og lærerikt. Det finnes så mange ulike typer fotografering og tilsvarende fotografer. Det finnes for eksempel fotografer som har fått den Gudegave at de bare ser motivet (ofte før det egentlig skjer), reagerer kjapt og får Bildet (altså det med stor B).

To mestre
Jeg har flere forbilder blant disse. To ikoner her er franskmannen Henri Cartier-Bresson og amerikaneren Elliott Erwitt. Førstnevnte forlot denne verden for ikke så alt for mange årene siden mens sistnevnte fortsatt er blant oss. Det var/er to nokså ulike personer og fotografer, men begge hadde altså fått den gaven fra oven at de langt utover det som kunne tilskrives flaks befant seg med kamera foran øyet og fingeren på avtrekkeren – akkurat idet interessante hendelser fant sted. Ser du på noen av bildene til disse to, vil du forstå hva jeg mener.

Bildetekst: Bildet av han som hopper er klassisk på alle mulige måter. Cartier-Bresson anvender her samme dramaturgiske grep som Michelangelo i maleriet Skapelsen av Adam, i scenen der Gud gir liv til Adam: Personen er ikke oppe i lufta, og han har heller ikke plasket ned i vanndammen. Han skal umiddelbart berøre vannflaten. Vi aner plasket, men vi ser det ikke. Legg i tillegg merke til at det i bakgrunnen på veggen også er en illustrasjon av en hoppende person. Et mesterstykke!

Bilde av hunden som hopper er en Erwitt-klassiker, fra serien Dogs.

Jobber og sliter
En annen kategori fotografer er de som jobber og sliter for sine bilder. De har en bildeidé og de gjør stundom det mest utrolige for å ta det fotografiske bildet de allerede har skapt i hodet sitt. Disse er på svært mange måter like langt unna mitt ringe fotografiske ståsted som de to førstnevnte, men jeg oppfatter dem noe mindre guddommelig i betydningen av at det kan hende jeg tenker «joda, dette kunne jeg i prinsippet også fått til hvis jeg bare hadde leid helikopter i tre dager, eller noe i den retning».
En av dem jeg har svært stor sans for er amerikaneren Joe McNally. Han har skrevet flere bøker, spesielt om blitsfotografering. I disse får du et gløtt inn i anstrengelsene og forberedelsene for å få de beste bildene. Ett godt eksempel på aldri å godta det neste beste, men gå for det Ultimate er beskrevet i bloggen til McNally: I oppdrag for et sportsmagasin skulle han ta bilder av et amerikansk vannpololag. Og hva trodde du: Nøyde han seg med et greit gruppebilde på basseng-kanten? Ikke Joe. Derimot fikk han snekret ei enorm ramme der han spente opp hvitt tøy. Denne kjempestore «softboxen» festet han like over vannflaten. Over her masse blits-lys. Også under vann var det en god del blitslys. Så dykket hele laget ned i vannet sammen med et enormt amerikansk flagg. Pluss Joe og et undervannskamera. Se bildet og les bloggen her. Makeløst. Hovedbildet ble slått opp som dobbeltside i Sports Illustrated.

Øve, øve
Overført til min (og din?) verden handler dette kanskje om to saker: Det ene å forsøke å øve opp observasjonsevnen. Og det andre å forsøke å ikke velge enkleste løsning, men jobbe med ulike alternativer før man trykker på utløseren.

Bildetekster (Klikk på bildene for å se i stort format. Du kan nå bla deg frem med piltastene):

To av bildene vil jeg kreditere min sønn, Morten, som er en meget dyktig fotograf med et fint bildesyn. Under en liten biltur havnet vi på Walters kro i Kjøpsvik. Plutselig grep Morten kameraet mitt og tok bilde av en person som sto utenfor døra og røyket. Kombinasjonen av respateksbord, kunstige blomster?, glorete gardiner og han med Los Angeles på ryggen er makeløs.

Bildet av trappa på et hus i Lofoten er også utrolig flott. Jeg tok bildet, men det var Morten som så det hele. Huseieren hadde trolig murt igjen inngangsdøra, men ikke tatt seg bryet med å fjerne den gamle trappa. Jeg har stor sans for dette bildet.

Jeg har mange versjoner av denne stranden på yttersiden av Senja. Da vi var der var det 20 varmegrader i lufta, sola skinte og det var tilnærmet havblikk. Det er neppe normalsituasjonen her med Nordishavet som nærmeste nabo. Jeg plasserte et par joggesko på stranden, og plutselig ble det en hel historie av bildet.

Det var friidrettsstevne, og småen på bildet ville herme etter løperne som nettopp hadde tatt av. Jeg hadde en Sigma 10-20 mm på, og senket kamera lavt mens jeg trykket på utløseren. Heldigvis ser småen rett inn i kamera slik at det blir blikk-kontakt.

Det siste bildet handler bare om å velge utsnitt og vinkel. Et moderne hotell, en fjelltopp med TV-tårn på og en nymåne. Plutselig ble det et OK bilde med disse tre elementene.

Ta blitsen bort fra kamera

Hvis du har muligheten for det: Sørg for å ta blitsen bort fra kamera. Litt mer påkostede kompaktkameraer og svært mange speilreflekskameraer har blits-sko på toppen.
Tips 1: Kjøp et adapter med en meter ledning eller skaff deg noen form for fjernstyring.
Tips 2: Kjøp en liten softboks for å tre over blitsen.
Resultatet blir så utrolig mye bedre.

Selv lar jeg den innebyggede blitsen på min Nikon D300 trigge den eksterne blitsen (Nikon SB 900 – en kraftplugg). Den håndholdte blitsen styres i «Commander Mode» eksakt på samme måte som om den sto på toppen av kamera, og jeg kan velge å kjøre i TTL eller Manuelt.

Med en eller annen form for fjernkontroll og med en liten softboks utpå blitsen kan du legge lyset akkurat der DU vil. Du kan holde blitsen i hånda, sette den fra deg eller be noen holde blitsen for deg, slik at du kan legge inn blitslyset der det passer best. Du kan selvsagt velge å sende lyset rett på motivet, eller bruke vegger (pass på fargestikk) eller tak (som regel hvitt) som reflektor for å få et enda mykere lys.

Ofte blir det beste bildene til i en kombinasjon av blitslys og eksisterende lys. Her kan det hende du må jobbe i M eller S. Mange kameraer går automatisk over i 1/60 sek når blitsen kommer på. Skal du få med deg lys i rommet, må du ofte velge en lavere lukkerhastighet. Det er ikke noe problem. Så lenge du opererer med lukkerhastigheter under maks synkronisering, kan du velge tid helt fritt.

Det finnes ikke mange virkelig gode bøker om litt avansert lyssetting. Her er en av dem jeg kan anbefale: Joe McNally: The Moment It Clicks, (forlag Voices that matter). Boka er et funn for den som har jobbet en stund med lyssetting og blitsfotografering, og vil ta dette hakket videre. Ut fra tilbakemeldingene som ligger ute på Amazon, kan det virke det som om amatører sliter litt med å få fullt utbytte av innholdet. Boka er egentlig ei eneste eksempelsamling: bilder og beskrivelser på løsninger. Og ikke minst morsomme, interessante og illustrerende historier.

En av historiene handler om begrepet available light, hvilket normalt sett betyr «eksisterende lys», dvs det lyset som måtte være tilstede, uten bruk av kunstig lys som blits og fotolamper. I studietiden til McNally var W. Eugene Smith et stort fotografisk forbilde. Han var allerede en legende som Life-fotograf og fotojournalist, og – som det står i boka – «he was also kinda crazy». Han var invitert til å holde forelesning for fotostudentene på Syracuse Universitet, og satt foran på kateteret med ett glass melk og ett glass vodka. Begge glassene var tomme da forelesningen var over.

Studentene stilte spørsmål og sugde inn hvert ord fra Mesterens munn.
-Mr. Smith, er det eneste «skikkelige» lyset eksisterende lys? (is the only good light available light?)
Han lente seg frem mot mikrofonen og sa med barytonrøst: -Ja!
Studentene tok signalet med en gang. Yess! Heretter: Ikke noe mer blitsfotografering. Guds lys eller ingenting!!
Så bøyde han seg over mikrofonen igjen: -Og med det mener jeg hvilket ¤§&%@$$ lys som måtte være tilgjengelig.
Point taken. Historie slutt.

Min konklusjon: Bruk hvilket som helst lys som måtte være tilgjengelig, men sørg for å fjerne blitsen fra kamera.

Boka kan du kjøpe her.
Bilder av W. Eugene Smith ser du her.

%d bloggere liker dette: