Den viktige bakgrunnen

En god bakgrunn fremhever hovedmotivet. Glem aldri det.

Der jeg holder til i verden er det fjell på alle kanter. Nesten. Selv fjorden vrir seg utover og sørger for at du aldri har en flat horisont som bakgrunn. Det hender jeg virkelig misunner folk som bor ytterst ved kysten.

Når det kommer til vakre og nøytrale bakgrunner så sier det seg selv at en rolig horisont kan være langt å foretrekke.

I min verden må jeg ofte vente på kombinasjonen av det vakre ettermiddagslyset i mørketiden, kombinert med solide snøbyger på nordsiden av fjorden. Det blir en «backdrop» av himmelske dimensjoner. Endelig er det mulig å få fokus (i overført betydning) på forgrunnen: En enslig lykt på en kaikant. Eller en skarv som tørker vingene sine på en stolpe.

Du kan ikke unngå å se hovedmotivet, selv med solid «tomrom» rundt hovedmotivet.

Ferske fotografer har det meste av sin oppmerksomhet på hovedmotivet. Med tid og erfaring kommer blikket for bakgrunnen inn for fullt. Det er nemlig verdens enkleste sak å ødelegge for hovedmotivet med en lurvete bakgrunn som stjeler mye av oppmerksomheten.

Det er mange måter å fremheve hovedmotivet på. Med lys, med bokeh, med farger. Snøbyger i mørketiden er bare én av mulighetene.

(Som vanlig kan du se bildene i full størrelse ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din)

Litt fakta: Bildene er tatt med et Fujifilm X-E3 (med APS-C-brikke) med et 18-55 zoom-objektiv kl. 12-12:30 den 24. desember 2017 – altså midt på dagen. Så hvis du lurer på hva mørketid innebærer i form av blender, tid og ISO, så ser du det her.

  • Lysstolpe på kai: ISO 3200, f:5,6, 1/60 sek, 18 mm, frihånd.
  • Skarv på stolpe: ISO 4000, f:4,5, 1/60 sek, 55 mm, frihånd.
Reklamer

Vannrett horisont? Ikke helt enkelt!

Om lag 75 prosent av mine bilder har skjev horisont, og det er ikke kameraet sin feil. Jeg har etter hvert sluttet å irritere meg over det. Det nytter ikke. Skjev horisont er altså ikke «bare» en nybegynnerfeil.

Det enkleste er selvsagt å forsøke å unngå dette når du tar bildene. Selv har jeg lagt inn et rutemønster i søkerbildet, og så prøver jeg etter beste evne å legge horisonten parallell med en av disse linjene. Det hjelper, men det blir sjelden helt perfekt. Og hvis horisonten skal være rett i et bilde, så vil jeg ha den 100 prosent rett!

De to bildene under her illustrerer dette. Det øverste bildet er ikke justert mhp. rett horisont. Reagerer du på det? Det gjør jeg! Bildet nedenfor er justert for å få rett horisont. Pluss litt til. Du ser forskjellen?

Skjev horisont
Skjev horisont
Rett horisont
Rett horisont

horisont_kameraEn mulighet er å hente frem vateren i kameraet. Den funksjonen synes jeg er litt plundrete. Da må kamera uansett stå på stativ, jeg må ha goood tid og da skal det også være viktig å få det så rett som mulig i utgangspunktet.

Selvsagt kan man kjøpe seg en liten vater å plassere i blitskontakten på toppen av kameraet, men jeg ser for meg at den ikke ville bli mye brukt. Jeg er også noe skeptisk til hvor nøyaktig den er. En slik koster om lag 300 kroner.

Postprosessing

Dermed er resultatet gitt: Jeg må rette opp skjev horisont i bildebehandlingsprogrammet etterpå. Det er enkelt og har for meg blitt en rutine når jeg likevel beskjærer bildene.

Jeg importerer og bearbeider alle mine bilder i Lightroom. Her er den enkle formelen: Aktivér Crop tool. Trykk deretter ned Ctrl-tasten (på PC). Dermed hopper en vater frem, og du drar ei linje over din skjeve horisont. Slipp – og så er horisonten rett.
Men ellers er det (nesten) like enkelt å rette opp horisonten etter de mange hjelpelinjene som kommer frem når man klikker på hjørnet i bildet for å kunne justere bildet.

horisont_rett_PSHvis du jobber med Photoshop fullversjon, så er det om lag samme prosedyre som ved LR: Aktiver Crop tool, og klikk deretter på vateren i menyen øverst. Se piler.

Horisont_rett_elementsOg sist hvis du jobber med Adobe Elements, så finner du vateren i Modify-menyen til venstre, i Expert Modus.

Vannrett og loddrett
Og så vil jeg tro at bortimot alle andre bildebehandlingsprogrammer har en eller annen funksjon som enkelt lar deg rette opp skjeve linjer, enten de nå er vannrett eller loddrett. For det kan jo være at det ikke er en horisont som ligger mer eller mindre på skrå, men at «noe» på høykant trenger å rettes opp, som for eksempel en bygning, ei seilskutemast eller lignende.

Hvordan fange mørketidslyset?

I store deler av desember har vinterlyset vært magisk – i alle fall i min kant av verden, dvs. et lite stykke nord for Polarsirkelen: Dagslyset kommer snikende ved 10-tiden med et eiendommelig rødlig lys i sørøst, og forsvinner en gang mellom 14 og 15 med en sørvesthimmel i full fyr. Midt på dagen er lyset sånn passe kjedelig, sett i et mer «kunstnerisk» perspektiv. Hvis man derimot er mer prosaisk, kan vi slå fast at vi i år knapt har hatt mørketid.

Spørsmålet er hvordan man kan klare å fange dette magiske mørketidslyset? 121220_Narvik sentr_047

Balanse
Hvis du kun er ute etter å få med en rød horisont, er det bare å skyte rett på og kanskje eksponerings-kompensere noe den ene eller annen vei, avhengig av styrken på lyset. Men hvis du vil ha med noe annet også, handler om å balansere lyset: det vil her si at man må ta bilder på rett tidspunkt, der det man skal ta bilde av og himmelen har om lag samme lysstyrke. I praksis har du om lag en halv time på deg, morgen og kveld, da det er passe svakt lys på himmelen mens det fortsatt er tegning nok i landskapet, eller at lysene er tent i «det urbane landskapet».

Jo større bildebrikke…
Du trenger ikke ha all verden av kamera, men jo større bildebrikke (=jo dyrere kamera), jo mer detaljer får du med. Jeg vil anbefale et solid stativ og Manuell eksponering. Har du ikke snorutløser (eller kameraet ditt ikke har inngang for slikt) kan du sette kamera på selvutløser. Dette for å unngå rystelser når du skal ta bildet. Lav ISO er også viktig.

Prøv deg frem – i M
Hvis himmelen er passe mørk, lysene i byen er tent og det ligger ei illrød stripe nede i horisonten, så kan du forsøke deg på ISO 100, 5 sek, f:11.  Blir bildet for mørkt, gi på mer lys: Lengre eksponeringstid eller litt lavere blender-verdi. Eller motsatt om bildet blir for lyst.Oversiktsbilde Narvik, mørketid 20. desember 2012 ca kl 1515.

Bildebehandling
Når du kommer hjem vil nok mange erfare at de må innom et eller annet bildebehandlingsprogram for å få bildet akkurat slik de vil ha det. Kanskje må du kjøre et avtonet filter for å få en mørkere himmel. Kanskje må forgrunnen lettes opp ørlite. Også hvitbalansen må trolig korrigeres. Når det gjelder det siste, handler det mye om smak og behag. Jeg liker noe mer nøytrale fargetoner, mens andre ser ut til å være svært glad i å legge på rødt – så det rekker.  RAW-format gjør ting noe enklere, men heller ikke dette er noe «krav».

Og selv om årets mørkeste dag er forbi, har du strengt tatt god tid gjennom deler av vinteren. Du må bare ta bildet senere og senere på kvelden. Fyrlykt ved Ankenes båthavn. 21. desember 2012

121220_Narvik sentr_037Du finner flere mørketidsbilder på mitt fotonettsted
(tips: Klikk på Slideshow oppe til høyre i bildet)

Å vente på det avgjørende øyeblikket

Det hender at jeg gir meg selv tid til å stå og vente på «det avgjørende øyeblikket». Og så, i små lykkelige øyeblikk, kan det være at jeg får jeg lønn for strevet.

Tidligere i høst vandret jeg rundt et par ettermiddager i Brønnøysund med mitt alltid medbringende Canon G9 – et ærverdig og gammelt kompaktkamera som imidlertid fortsatt gjør nytten sin. Det var noen varme septemberdager, av den typen som har fått sin lyriske betegnelse «indian summer». Men på lur etter slike dager ligger det ofte uvær. Jeg hadde lest på yr.no og var forberedt. Ifølge prognosen skulle helvete bryte løs kl 1800 med temperaturer i fritt fall, med regn i bøtter og spann, alt fra sør. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Der jeg kommer fra i verden kommer uværet stort sett bare fykende over en eller annen fjelltopp, og så er det der. På den vakre, flate Helgelandskysten kan man se djevelskapen komme mange timer i forveien. Og for meg som er vant til å se skyer stort sett nedenfra og opp, er det en hel opplevelse og se skyer bortover og langt utover i havet. Det blir mer dramatiske bilder med lav horisont og høy, mørk himmel med skyer i alle blågrå nyanser, fra det lyse til det nesten sorte.

Ventet på lys og skyer
Jeg sto nede på kaia og ventet. Og det er det som er hovedpoenget i denne enkle historien: Jeg ventet. Sto rett opp og ned og ventet på en sørhimmel som sakte ble mer og mer blygrå. Sola lå i vest, og stundom kom det solstreif ned på det nære landskapet. Det gjaldt bare at sola kunne sende sine spot-lys ned på «noe» passende som var nært nok, mens himmelen i sør skulle danne det dramatiske bakteppet. Dette for å få et interessepunkt i forgrunnen og med en mørk himmel som bakvegg i bildet.

Det er ikke ofte jeg venter på bilder. Til det har jeg det nok dessverre for travelt, tror jeg. Men jeg har gudskjelov noen slike gode øyeblikk som jeg sørger for å spare i minnet, altså det minnet som befinner seg mellom ørene.

Så skjedde det
I firetiden hver ettermiddag skjer det en del i en ellers nokså rolig kystby: Hurtigruta kommer sigende til kai kl. 16. Hun drar en time senere. I tillegg er Widerøe ute og flakser både hit og dit.

Jeg hadde håpet at sola ville skinne på ei flott, hvit havnelagerbygning ganske nært. I stedet la solstreifene la seg stabilt på og rundt brua sør i sundet. Hvorfor kunne det ikke dukke opp en hvit snekke som perfekt motiv? Ingen båt kom. Men etter en tid kom det en stor hvit tankbil kjørende over brua. Det fikk holde. Knips. Det ble med ett bilde. Man kan si mye om en gammel G9, men den er ikke rask. Da kamera var klar igjen, var bilen helt over på den andre siden av brua og delvis skjult.

Plutselig hørte jeg Widerøe i lufta, og svingte rundt 180 grader. Hurtigruteskipet Richard With lå til kai, og over skipet var det en forholdvis lys sky omkranset av langt mørkere skyer. Jeg ventet litt for å få flyet i rett posisjon, så knips. Det ble ett bilde her også. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Fornøyd
I forhold til fotografer som ligger i ukesvis i trange telt og venter på at en eller annen liten skapning skal dukke opp, er ikke dette mer enn en liten parentes å regne. Men i forhold til meg, var det bra. Så bra at jeg hadde lyst å fortelle deg om det.

Himmelsk lys
Og i samme slengen hadde jeg lyst å vise deg et bilde tatt av en god kjenning. Hun heter Ebba Torsteinsen Jenssen og er aktivt med i en fotoklubb. Jeg beundrer mange av dise «fine art fotografene» nettopp for deres evne til å vente og se, vente og finne – Motivet! Dette er ikke knipsing. Det er fotografering. Både sted og tid er selvsagt nøye planlagt, men ingen kan forhåndsbestille kulisser i dette skuespillet. Man bare ser lyset komme ned gjennom skylaget, og så er det høy puls og rask rigging av stativ for å forsøke å sikre seg at bildet sitter før teppet går ned og lyset slukkes. Denne gang satt det. Googler du på navnet til Ebba finner du flere blinkskudd, der noen av dem har gitt henne velfortjente premier.

Bildet er tatt fra Vinje i Dyrøy (for de uinnvidde ligger øya midt mellom Finnsnes og Harstad helt sør i Troms fylke) midt i oktober i år. Teknisk data: Iso 100, blender 25, 1/1 sek, brennvidde 15 mm. Polfilter bl.a. for å sikre lang nok lukkertid. Stødig stativ og fjernutløser. Og mye tålmodighet.

Takk til Ebba for lån av bilde.