Produktfotografering

Til et bokprosjekt måtte jeg nylig ta et antall bilder av små og litt større gjenstander på Krigsmuseet i Narvik: Noen blanke gjenstander, noen matte, noen store og noen små.

Målet var å få mest mulig ensfarget lys bakgrunn for å gjøre jobben lettest mulig i forhold til å frilegge bildene (dvs. «fjerne» bakgrunnen) for å kunne legge teksten i boka rundt gjenstandene.

Dette kan gjøres på mange måter. Jeg valgte å bruke lystelt – også kalt fototelt, og så plassere tre blitser rett over. Da fikk jeg nok lys til å kunne bruke blender 9-11 for å få dybdeskarphet nok på gjenstandene. Jeg brukte 1/200 sekund (bortimot maks synk-tid) for «slå ut» lyset i rommet. Jeg valgte også hvitbalanse for blits, og fikk derfor korrekt fargegjengivelse. ISO 200. Foto i RAW.

Blits-rigg

Bildet over her viser oppsettet (og rotet). Man «tager hvad man haver», så jeg valgte selvsagt det utstyret som lå i hylla mi. Hvis jeg skulle kjøpt nytt utstyr i dag til akkurat dette bruket, ville jeg muligens ha satset på et par solide LED-lamper (med blitsene er jo langt mer anvendelige…)

• Kamera/linser: Nikon D700, Nikkor 24-70/2,8, Sigma 50 mm f:2,8 makro.
• Blits: 2 x Nikon SB 900 og 1 x SB 600, fjernstyrt av en IR-sender, Nikon SU 800.
• Feste for tre blitser: Triflash bracket Lastolite, type Joe McNally
• Blits-stativ: Min fenomenalt anvendelige Manfrotto Magic Arm, som ble montert på et slags stativ som sto på museet.
• Selve lysteltet har jeg skrevet om to ganger tidligere i denne bloggen. Bruk søkefeltet.

Og her noen av bildene:

Blanke gjenstander krever garantert en eller annen form for lystelt.

Disse medaljene er rammet inn med glass. Her måtte jeg fotografere gjennom en spalte i frontpanelet i lysteltet, og det fungerte godt nok.

Selv med blender 11 ble ikke hele pistolen 100 % skarp.

Kikkertsikte

Fotoapparat brukt under krigshandlinger. Delvis blankt og delvis matt sort. Krever lystelt.

 

Reklame

Litt av hvert for en regnværsdag

Det hender Select-katalogen ramler ned i postkassa mi. Det er hinsides min forstand hvordan noen ikke bare har funnet opp dette og hint, men at de faktisk har fått kommersialisert, og så fått noen til å produsere sine mer eller mindre utrolige og «nyttige» hjelpemidler.

Jeg fikk litt sånn «Select-feeling»  tidligere i uka da jeg så gjennom to saker i ulike nyhetsbrev fra fotonyhetstjenesten Peta Pixel:

• Først kom en slags ryggsekkparaply.
• Noen dager senere kom et ultratransportabelt fototelt.

Førstnevnte er en skikkelig snasen sak der man på 1-2-3 drar regnbeskyttelse over hodet og kameraet, og sørger for at begge deler holder seg tørre. Kjekt å ha.

Den andre må være et funn for eksempelvis ivrige pappaer og mammaer som kveld etter kveld sitter klare med sine kameraer i håp om å få gode fotballbilder av sine håpefulle på trening eller i kamp på gressmatta.

Selvsagt ristet (også) jeg på hodet og lo godt, spesielt til oppfinneren av fototeltet når han på en ytterst overbevisende måte demonstrerte teltet for «juryen». Høy komediefaktor.

Men bak smilet ligger det en aldri så liten undring. For noen år siden var jeg på en relativt våt fotoworkshop på Senja, der noen tok i bruk paraply og andre brukte andre former for regnbeskyttelse for kameraet. Begge deler fungerte nok sånn passe, og når alt kommer til alt så lurer jeg  på om ikke noen og enhver i det minste tenkte litt i retning av å ha «noe» annet over hodet som ville fungere bedre.

Og så undres jeg på om ikke for eksempel pressefotografer flest som med takknemlig glede konstaterer at både de selv og kameraene har overlevd 2×45 minutter styrtregn ringside en eller annen iskald og vindfull fotballkamp – at de i det minste kunne tenke seg å oppleve det hele i et tørt og varmere fototelt der kun linsa stakk ut.

Verden er full av oppfinnelser som ble dømt nord og ned. Og verden er like full av fantastiske oppfinnelser som bråsnart gikk i glemmeboka.

Hva så med disse oppfinnelsene? Den som lever og har helsa får se…

Foto av blanke gjenstander krever lystelt

Blanke gjenstander er som speil. Du får ikke bilde av noe annet enn det som avspeiles. Det betyr for eksempel at produktfotografering av blanke gjenstander må skje under litt spesielle forhold: Vi må sørge for at gjenstandene speiles i hvitt tak, hvite vegger og hvitt gulv. Det har de færreste.

Den enkleste måten å få til noe slikt er å lage eller kjøpe et såkalt lystelt, eller fototelt som noen kaller det. Det er i sin enkleste form om lag det navnet sier: Et lite «telt» med vegger, tak og bunn, laget av hvitt tøy. Er du litt netthendt lager du rammeverket til et slikt selv på en ettermiddag av f eks tynne bambuspinner og ståltråd kledt med plast som du kjøper på Plantasjen eller tilsvarende. Inni her henger du hvitt stoff. Ellers finnes det tips i bøtter og spann hvis du søker på Google eller på YouTube. Her er mange mer eller mindre (!) fixe «how-to-do»-videoer eller DIY-instruksjoner (=Do It Yourself). Og selvsagt finnes lystelt kommersielt fra noen få hundrelapper og oppover.

Ny info, oktober 2013: Siden jeg skrev denne artikkelen første gang har det dukket opp en del foretak som selger kurante og rimelig utstyr. Jeg ville f.eks. ikke ha brukt tid på å lage et lystelt, når man kan få kjøpt dette for et par-tre hundrelapper. Her finner du ett eksempel på dette.

Ny info, november 2015: I denne bloggartikkelen viser jeg til en svært god og illustrerende brukerveiledning om bruk av lystelt og lamper. Anbefales!

Med et fototelt kan du – litt avhengig av hva du skal fotografere – faktisk bare montere blitsen din rett over telt-taket. Trenger du helt jevn belysning er det ideelle er å ha flere blitser, gjerne en på hver side. Noen klarer seg faktisk også med rimelige kontorlamper, men her må vi selvsagt huske på å stille inn for riktig fargetemperatur.

For noen tid siden skulle jeg ta bilder av mynter. Det enkleste for meg den gang var å benytte ei lita hvit plastbøtte. Jeg snudde bøtta opp-ned, og så skar jeg hull i bunnen av bøtta slik at mitt 50 mm makro-objektiv fikk plass nedi hullet. Deretter plasserte jeg min SB 900 Nikon-blits litt på skrå over bøtta, slik at det ble et slags «hovedlys». På grunn av opasiteten i plastbøtta, ble det nesten likt lys fra alle kanter. I tillegg skar jeg bort et hull på den ene siden for å legge inn og ta ut mynter. Den dekket jeg enkelt til med hvitt papir før bildene ble tatt. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildetekst: I dette tilfellet handlet det om gullmynter for salg, og da var det viktig å få frem alle relevante detaljer som kjøpere er opptatt av, f eks slitasje på myntene, type gravering, osv. Konturer kan du få frem ved å endre på lyssettingen.

Jeg har et Manfrotto-stativ der man kan svinge søylen til siden, altså horisontalt. Med det får jeg et flott repro-stativ til dette formålet. Se en liten video-demo av et tilsvarende stativ her.

Kjør manuelt. Bruk histogrammet og bildet på LCD-skjermen som korrektiv. Også fokus skal selvsagt være manuelt. Vanligvis vil det være lys nok til å blende ned såpass at man ikke trenger være redd for dybdeskarphet. Dermed er det bare å legge inn mynt for mynt inni bøtta, og knipse i vei.

Tips 1: Et speilreflekskamera kan ta inn lys bakfra når ikke øyet dekker for søkeren. Når blitslyset kommer rett inn i søkeren kan du få totalt undereksponerte bilder. Derfor følger det ofte med en liten sort dings som man kan plassere over søkeren nettopp for å unngå å få lys inn denne veien.

Tips 2: En del kameraer lar seg styre direkte fra PC-en via et program. Nikon Capture er et slikt. Du kobler PC og kamera sammen med en USB-kabel, og fotograferer med enter-tasten på PC-en. Den største fordelen er at du nå kan legge inn all metadata og annen generell informasjon om produktene rett i bildefilene før du starter jobben, og deretter info om hvert enkelt produkt. I tillegg har du mye bedre bildekontroll på en stor PC-skjerm enn på den lille skjermen bak på kamera.

Bildetekst: Til fotografering av frimerkene på det lille bildet var det viktig å få svært jevn eksponering. Da kan det være best med to blitser, en på hver side i 45 graders vinkel.