Historiske vinterdager i mørketiden

Jeg er så heldig at vi har et museum med en stor og verdifull bildesamling, og at fotografi er en viktig del av museets engasjement.

Det betyr blant annet at også mine eldre bilder, men også de som tas i dag, inngår i denne samlingen. De tas vare på for bruk både i nåtid og i fremtid. Dette betyr igjen at jeg nå i stor grad tar bilder «i evighetens perspektiv».

Jeg forsøker med andre ord å se for meg hvordan ulike forhold kan bli seende ut eller være endret i årene som kommer, og så dokumentere hvordan det faktisk var i 2019 – på samme måte som vi i dag kan hente utrolig mye informasjon ut av bilder tatt «i gamle dager».

En eldre gård er revet her og pr dato er alle bygninger og all masse fjernet. Også her kommer et leilighetskompleks.

Hvordan så husene ut, gatene, folk…? Hvordan pyntet vi husene utvendig og innvendig til jul? Hvordan ryddet vi snø (hvis det finnes snø om 50 år)? Hvordan så bilene ut? Eller hvordan så en liten by langt nord i landet ut når snøen lavet ned og det blåste noen sekundmeter fra sørvest.

Rekkehus julepyntet. til gangs. Mørketid. Foto: 8. desember 2019.

Problemet er ofte å tenke seg det nesten utenkelige, og så forsøke å ha tatt det bildet den dagen da noen etterspør det en gang i fremtiden. Det kan være det spektakulære. Men det kan like gjerne være noe så hverdagslig at vi knapt ser det i dag. Som for eksempel en vinterdag i desember.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Her ser du noen få bilder fra de siste dagers fotovandring, i litt snøfokk og i mørketid.

Det lyser i vinduene til Narvik rådhus, og utenfor er julegrana tent. Narviks gamle byvåpen pryder veggen – ennå så lenge ettersom kommunen får nytt 1. januar 2020 pga kommunesammenslåing.

Her er det både julepyntede gater og kommunens flotte juletre, klassisk plassert foran rådhuset.

Og med det passer det jo samtidig å ønske en riktig God Jul til alle som følger med på denne bloggen 🙂

Litt teknikk: Alle bildene her er tatt med Fuji X-E3 eller Fuji X-T2, litt ulike linser: 10-24 mm, 23 mm, 18-55 mm og muligens også 55-200 mm. Alt Fujinon. Fotografert med blenderforvalg og Auto-ISO. Som regel auto hvitbalanse (WB). Alle bilder behandlet i Lightroom.

Foto-dokumentasjon av brubygging

I 2017 skal Norges nest lengste hengebru tas i bruk like nord for Narvik. Denne brua har jeg planlagt å fotografere med visse mellomrom. Ren dokumentasjon, med andre ord. Men i tillegg skader det jo ikke akkurat å se etter det estetiske. Uansett: Om noen år vil disse bildene av brua ha historisk interesse."Hålogalandsbrua, søndre side, Ornes, kl 1900 fredag 3. oktober 2014."

Hålogalandsbrua vil bli 1533 meter lang. Bare Hardangerbrua er noen meter lengre.  I tillegg skal Vegvesenet bygge diverse tunneler samt tilførselsveier. Et stort prosjekt, som man forstår.

Jeg startet å ta bilder før arbeidene var kommet skikkelig i gang. Så ble det en runde da hyttene som lå i bru og vei-traseen måtte fjernes. Og så noen bilder med ujevne mellomrom da arbeidet kom i gang for alvor sommeren/høsten 2014.

Siste bilde ble tatt for noen dager siden, i begynnelsen av oktober 2014. Jeg kom nok frem litt for seint til å få en perfekt himmel, men heldigvis var det fortsatt litt blått i himmelen. Det er viktig å ta slike bilder i skumringen, slik at ikke bakgrunnen blir helt svart. De fargerike stålforskalingene som stikker ut i lufta er i seg selv spektakulære. Jeg antar at det blir enda mer spektakulært etter hvert.

Bildet er tatt med et Nikon D700 og med en 12-24 sigma på f:11 og med ca. 15 sek. eksponeringstid. Ved hjemkomst så jeg at det var belegg på linsa, muligens litt sjøsprøyt. Det var relativt tydelig å se på bildene. Her var mange små og store flekker, så det ble litt kloning for å få det så bra som mulig. Denne linsa har et kuleformet frontelement så her er det ikke plass til filtre. Dermed ble det å spraye litt brillerens og la det stå til. Jeg tror knapt jeg har pusset rett på et frontelement på noen ti-år fordi jeg alltid har UV-filtre foran mine linser. Nervepirrende greier, men forhåpentligvis gikk det bra.

Jeg spent på om linsa nå skarpere bilder og fremfor alt med mindre «flekker og støy» nå som den er renset.

Hva jeg skal bruke bildene til? Hvis noen etterspør dem, er de til salgs. Ut over dette skal bildene brennes på DVDer etter hvert, og overlates til bildesamlingen i mitt lokale museum, der de forhåpentligvis får evig liv. Dette er altså et prosjekt jeg ikke regner med å bli rik på – i det minste på denne siden av det hinsidige.

Har du noen slike prosjekter du kan dokumentere? Husk at det som er hverdag i dag er historie i morgen.

Viktig å ta historiske bilder. Også.

Hvis du har fulgt med denne bloggen noen tid, vil du kanskje ha lagt merke til at jeg er i overkant interessert i historiske bilder, eller mer presist: Bilder som har og/eller kan få historisk verdi. Jeg leverer blant annet bilder jevnlig til mitt lokale museum. Du kan også gi et bidra til historien, og sikre deg at noen av dine bilder får «evig liv»!

De to bildene du ser her er tatt på samme sted og samme årstid. Det ene tatt om lag i 1983, det andre i 2013. Nå tror du sikkert at det er det eldste bildet som har størst historisk interesse. Feil. Det er trolig det nye bildet. Hvorfor: Om 10 eller 30 år er også dette blitt «historisk» i vanlig forstand. I tillegg er det et spesielt forhold som gjør at dette bildet faktisk er historie også i dag.are-1

Bildetekst: Et industri og kai-område i Narvik fotografert ca. 1983. (Foto: Harald Harnang)

130212_NorthR_012-2_web

Samme motiv 30 år senere, nå med den første malmbåten på over 100 år som lastes for et annet gruveselskap enn LKAB. I tillegg (knapt synlig fra denne vinkelen) er at dette området på disse 30 årene vel er blitt dobbelt så stort takket være utfylling av masse, og at vi her også har fått et stort logistikk- og lagerområde. (Foto: Harald Harnang)

Alt var interessant
Dagen i dag er historie i morgen. Det er mer enn en floskel. Etter å ha drevet et reklamebyrå i mange år, satt jeg for noen år siden med noen tusen uaktuelle, halvgamle bilder i form av monterte dias i to store dias-skap. Motivene var fra bedrifter, produkter, personer, interiør, flyfoto, o.l., altså bilder som var tatt for å brukes i ulike brosjyrer, dias-serier, og lignende. Dette var bilder som den gang bare var ca. 10-15 år gamle. Vårt lokale museum hadde da en person ansatt for å jobbe med en stor kommunal fotosamling. Han kom for å se på bildene. Han ble borte i timevis. Da han kom opp fra kjelleren, spurte jeg om han fant noe av interesse. Ja, svarte han. Hvor mange, spurte jeg. Alt, svarte han. Der og da ble jeg oppmerksom på verdien av historiske bilder.

Museum med interesse
Nå er jeg heldig som har et lokalt museum med ei stor bildesamling, og med folk som har interesse for historiske bilder. Jeg deponerte dias-samlingen min der, med en skriftlig avtale om bruk, copyright og eiendomsrett til bildene. Det er viktig. Jeg eier bildene og har copyright. Museet kan bruke bildene i museal sammenheng, med min godkjenning og min fotobyline.

Fotostafett
Få år senere fortsatte jeg en stafett i regi av museet. Det gikk/går ut på å fotografere samme motiv med mange års mellomrom. På museet hang en permanent utstilling av bilder tatt lenge før krigen og samme motiv tatt på 70-tallet. Nå ble samlingen komplettert med samme motiv fra samme standplass og med samme bildevinkel ca. 30 år etter. En interssant og trivelig jobb i løpet av noen dager en sommer.

I tillegg forsøker jeg nå å fotodokumentere områder i lokalsamfunnet der det skjer, eller er planlagt å skje, ei utvikling. Dette med tanke på å se forandringen om X antall år.

DVD
Fra tid til annen brenner jeg en DVD med bildeserier som jeg gir til museet. I tillegg til bildefiler ligger det også her et tekstdokument som forklarer hva dette er, samt relevante fakta. Og hvis det er viktig, er bildene geo-tagget, dvs. at kartkoordinat fra GPS er lagt inn i bildefilene. Også dette kan være viktig for ettertiden.
Og, bare for å ha det sagt: Jeg fotograferer ikke bare slike bilder som jeg nevner her. Her går det i alt fra landskap og makro, til mer kommersielle «brosjyrebilder», pluss oppdragsfoto i alle mulige varianter. Dette er en hyggelig sideaktivitet.

Ta kontakt
Jeg vet ikke om du er like heldig å ha et slikt museum der du bor, men hvis du ser verdien i den type fotografering jeg (også) holder på med, så kan det være smart å ta kontakt med ditt lokale eller regionale museum for å diskutere hva du har lyst å dokumentere, om dette er interessant og eventuelt hva museet gjerne vil ha dokumentert. Her kan du få mange spennende oppgaver og få innpass i miljøer du neppe hadde drømt om.

Og bare for å ha sagt det også: Du må ikke regne med å få gods og gull for den jobben du gjør. I høyden en bunke Dvd-er i ny og ne som du kan brenne bildene på. Belønningen ligger på et helt annet nivå. Og for meg er det aldeles greit.