En kjenning stoppet meg en dag på gata med følgende problemstilling: «Hvordan i all verden kan jeg bli en bedre fotograf?»
Han var familie-knipser med et splitter nytt kompaktkamera. Men ifølge eget utsagn «blir bare 2 av 10 bilder sånn passe brukbare. Hva skal jeg gjøre for at i alle fall 5 av 10 blir OK. Da vil jeg være fornøyd.»
Hva svarer man på det? Kjøp deg et bedre kamera? Gå på et fotokurs? Meld deg inn i den lokale fotoklubben? Les ei tykk og grundig fotobok? Tja, mon det?
Bildetekst: Jeg hadde vært på toppen av et fjell nær Luzern i Sveits, og ville forevige fjellet fra sjøen. Over her ser du et klassisk bilde, slik mange vil ta det. Hvis man derimot bruker øynene og ser seg litt omkring, og venter til det rette øyeblikket så kan man ta bildet under her, med et klart definert interessepunkt i forgrunnen, og samtidig et bilde som viser fjellet bak. Med andre ord: Vente litt på det rette øyeblikket.
Kamera: De fleste kompaktkameraene har innstillinger som kan hjelpe de fleste langt på vei. De ordner seg selv mhp fokus og eksponering. Men dette er nok bare en del av hemmeligheten bak et godt bilde.
Et nytt, stort og dyrt speilreflekskamera vil ikke løse noen verdens problemer, muligens snarere tvert i mot, og det ville trolig bare bragt min venn inn i en enda dypere depresjon med enda dårligere bilder tatt med et enda dyrere kamera.
Kurs: Det er ikke alt for mange kurstilbud på min kant av verden, og jeg vet av erfaring av denne personen neppe ville orke å slite seg gjennom fire kurskvelder med blender, tid, ISO, komposisjoner, osv. med mindre det var en virkelig proff som hadde kurset. I andre strøk av landet holdes jevnlig fotokurs som jeg har en formening om kan være en bra investering i å delta på.
Fotoklubb: Å melde seg inn i en fotoklubb kan muligens ha noe for seg, men ha i mente at de fleste dyktige fotoklubb-medlemmer er mer opptatt av kunstfoto enn av hverdagsbilder. Og det er stor forskjell på å vandre rundt med kamera og stativ på ei strand tre-fire timer på jakt etter Bildet (det med stor B), enn å fyre av et antall perfekte bilder på juniors bursdag.
Bøker: Det finnes haugevis med store, tunge og skikkelige fotobøker, men ingen jeg uten videre kan anbefale for å få det ekstra lille løftet… Det nærmeste jeg kunne tenke meg å anbefale er faktisk den første boka i fototrilogien til Scott Kelby. Den hadde ingen lang teoretisk innledning. Den var derimot bygget opp etter en litt spesiell filosofi, omtalt om lag slik: Sett at en venn kontakter deg og vil ha hjelp til å bli en bedre fotograf. Starter du da med å dosere blender og tid med ham i flere timer? Nei, du tar ham med ut på en foto-tur og så fotograferer dere sammen. Og når han spør om hva han skal gjøre for å få mer dybdeskarphet, så sier du «blender 22»! Og når han vil ha bølgene uskarpe, så sier du «stativ og 1/10 sekund». Du drar ikke gjennom hele teorileksa.
Denne boka liker jeg. Det er om lag slik jeg også tenker: «Learning by doing», og «to-the-point». Så tar vi eventuelt teorien etterpå – hvis interessen skulle vise seg å være til stede. (Men i en parentes må jeg likevel snike inn at du neppe kommer til å bli en god fotograf hvis du aldri lærer deg hvordan f eks blender og tid henger sammen).

Bildetekst: Bildeeksempel nummer to. Her ser du to ulike løsninger på samme motiv. Det ene tatt umiddelbart, mens jeg ventet litt for å få tatt det andre. Hva synes du er best?
Finnes det så en enda bedre løsning enn denne boka?
Her var mitt forslag: Invitér med en kjenning som du vet er bedre enn deg, så kan dere gjøre det denne boka prediker: Learning by doing. Har du ingen venner som tilfredsstiller kravene, så hvorfor ikke sjekke med den lokale fotoklubben om det er en her som kan tenke seg å gå en times tid som pedagog og foto-orakel. Noen runder en times tid på egnet sted vil trolig være nok, avhengig av lære-egenskaper og -interesse. Hva med å fotografere en times tid, og så avslutte det hele med å legge inn bilder fra minnebrikken på en PC/Mac for deretter å gjennomgå bildene umiddelbart på en kafé eller lignende. Det er god læring!!
Jeg vil jo ikke forutsi noe som helst, men vil vel anta at om man avslutter timen(e) med en oppsummerende prat på en kafé, der du selvsagt betaler kaffe og en vaffel, så bør neppe denne timen med privatlærer koste noe særlig mer enn det. Men tilby deg uansett å betale for jobben. Og leier du en proff, så er betaling åpenbart.
Lik dette:
Liker Laster...