Noen av mine kameraer: I flere år drev jeg et reklamebyrå, der foto var en svært viktig del av mine oppgaver. Dette var i den analoge tiden. I ny og ne var det behov for virkelig skarpe bilder til store forstørrelser. I studio hadde jeg en velbrukt Mamiya RB67. Men den var for tung og klumpete til utendørsbruk. Løsningen ble en Pentax 6×7.
Pentax 6×7 var/er en kraftig forstørret utgave av et standard speilreflekskamera. Filmformatet som jeg brukte var 120, og med bilder på 6×7 cm ble det 10 bilder pr. rull. Det gikk mye i Ektachrome, altså diasfilm.
Før anskaffelse av kamera sjekket jeg nøye kvalitet og driftssikkerhet, og dette kameraet fikk ubetinget gode skussmål fra folk i bransjen: «En skikkelig arbeidsgamp».
Jeg kjøpte hus med det klassiske trehåndtaket (høyst nødvendig siden bare huset alene veier 2,3 kilo), en makronormal på 135 mm, en 55 mm vidvinkel og en 300 mm tele. Pluss noen mellomringer og annet småtterier, og det hele fikk plass i en flott aluminiumskoffert. Det må ha kostet en formue.
Jeg mener å huske at kameraet for det meste ble bruk til fotografering fra fly. Jeg stakk linsa ut av ei glugge mens min faste pilot fløy «på tvers» slik at jeg i stor grad unngikk vingen på min side. Det ble skarpe fine bilder av slikt. I historiens lys skulle jeg bare tatt enda flere slike flybilder.
Pentax 6×7 ble introdusert i 1969. I 1976 kom en litt modifisert modell som kunne låse speilet. MU var typebetegnelsen (mirror up). Så kom Pentax 67 i 1989 og Pentax 67 II i 1998.
Jeg kjøpte min Pentax 6×7 om lag i 1982. Jeg har ikke hatt hjerte til å skille meg av med dette utstyret. Hvis jeg skulle finne på tanken, så ser jeg at et kamera i bra skikk og med et par linser i dag går for om lag 800 dollar (ca. 5.200 kroner) på eBay – riktignok uten at budene synes å være spesielt mange. Men penger er ikke alt i denne verden. Gammel kjærlighet veier også tungt på vektskåla.
infotobloggen 