To fotopåsketips

150326_paaske_011

Så er det tid for appelsiner, Kvikklunsj og solkrem. Her får du få to tips med deg ut i sola og snøen:

1: Snø er kritthvit, og sol på snø er utrolig lyst. Da får lysmåleren din beskjed om å blende kraftig ned, fordi lysmåleren alltid forsøker å lage et gjennomsnittlig grått bilde. Nå gjelder det at du tar styringen. Løsningen er eksponerings-kompensasjon. På bildet nedenfor her har jeg skrudd denne opp en hel blender (+1). Da skulle man være bra rustet for å ta bilder ute i snøen. Prøv deg frem, og sjekk histogrammet.150401_HH_021

 

2: Hvis du har en enøyd speilrefleks, så må du være obs på at lyset som kommer inn i søkeren (der du ser) kan påvirke eksponeringen. Hvis du f.eks. skal ta et bilde der du også er med, setter kamera på stativ og beinfly bort til resten av gjengen, så kan bildet bli feileksponert dersom du ikke henger votten din over søkeren, eller som på bildet nedenfor der jeg på min Nikon D700 kan vri en hendel over og stenge for baklys.150401_HH_003

 

Utover dette skal du ikke få andre tips enn at du følger de ni fjellvettreglene, og gjerne sper på med det tiende: Å ta med deg en refleksvest i sekken, til bruk hvis du er ute på langtur, slik at du lettere kan bli funnet hvis uværet og uhellet er ute.

God fotopåske 🙂

Julefotografering, kompaktkamera og blits

Denne blogg-artikkelen er basert på en artikkel som ble lagt ut i desember 2012.

Kompaktkameraer, blits og jul er strengt tatt tre motstridende interesser. Det handler om små bildebrikker, ikke alt for lyssterke objektiver, en fast montert blits som hiver lyset rett frem og omgivelser preget av stearinlys og mørke kroker. En dårlig kombinasjon. Likevel: Dette er realitetene for svært mange hobbyfotografer. Og hva gjør man da?

Ulf_des2011 copy
Bildetekst: Det er neppe noen stor nyhet når jeg påstår at blitsbilder innendørs blir best med løs blits, indirekte belysning, stor bildebrikke og lyssterkt objektiv. Men det har ikke alle.

Ta vare på stemningen
Jula er full av stearinlys, dempet belysning, mørke kroker, dufter og følelser. Da må vi forsøke å gjenskape noe av dette magiske lyset og noe av stemningen på bildene våre. Og, tro meg, denne stemningen er blåst bort dersom du sender en blåhvit blits med full styrke rett i fjeset på bestemor. Eller du får tante Else nærmest ved bordet til å bli helt hvit mens onkel Hans bortest ved bordet er i ferd med å forsvinne mot den mørke bakgrunnen.

Et kompaktkamera har kun én liten innebygget blits, og den sender lyset rett fremover. Siden lyset avtar med kvadratet av avstanden er det tilnærmet «umulig» å lage gode bilder i en sparsomt opplyst jule-stue med en frontplassert blits. Men ikke med et moderne kamera med rett innstilling. I 2014 skal det ikke være nødvendig å ta dårlige innendørs blitsbilder! Men det kan kanskje komme til å koste deg noen kroner i form av et nytt og mer moderne kamera.

Stille revolusjon
Min erfaring med kompaktkameraer er at det har skjedd en liten revolusjon de siste årene i forhold til å lage kameraer som takler de fleste forhold, og her spesielt blitsfotografering innendørs. Jeg hadde nok lenge en formening om at mitt Canon G9 (prislapp den gang ca. 4.000 om jeg ikke husker feil) var helt OK. Det var det da også i sin tid. For tre-fire år siden kjøpte jeg et Panasonic Lumix TZ20 (ca. 2.100 kr) og ble stort overrasket over hvordan dette kameraet klarte å balansere blits og eksisterende lys så mye bedre enn det gamle. For et par år siden kjøpte jeg et Fujifilm X10 (ca. 3.300 kr), og er nå enda mer positivt overrasket, selv tatt i betraktning at det har litt større bildebrikke og et passe lyssterkt objektiv. Se bildeeksempler nedenfor.

Blande lys
Blitsfotografering innendørs handler om å blande blitslys og eksisterende lys på en optimal måte. Dette kan du forsøke å gjøre selv, eller overlate til et moderne kamera: Passe mye lys til at forgrunnen blir korrekt eksponert og med rett fargetemperatur, samt at bakgrunnen samtidig har nok lys til at det blir et fint bilde (selv om du her må regne med at bakgrunnen får lampelysets fargetemperatur, dvs. at det blir rødere/varmere). De fleste vil nemlig akseptere at bakgrunnen har en annen fargetone så lenge hovedmotivet (nærmest) både er korrekt eksponert og har noenlunde korrekt fargetone (=fargetemperatur).

Gjør slik
Det enkle tipset er å gjøre følgende for innefotografering med blits:

  • Sørg for å skaffe deg et relativt moderne kompaktkamera, gjerne et med litt større bildebrikke enn standard for små kompakter.
  • Still ISO-verdien til for eksempel 800 ISO.
  • Still inn kamera i blenderforvalg-modus, ofte kalt A (=Aperture), og velg maks blenderåpning.
  • Finn frem innstillingen for blitslys, og skru denne ned til -2/3 blender.
  • Deretter er det stort sett tur og kjør. Den svake blitsen (-2/3 blender) gir et fargeriktig påfyll av lys i forgrunnen, samtidig som det ikke blåser ut alt og alle. Og den høye ISO-verdien, pluss stor blender (og forhåpentligvis kort nok lukkertid) gjør at også resten av rommet blir gjengitt på en akseptabel måte.

Nedenfor her er tre eksempler fra et eldre kamera, ett litt nyere og et forholdsvis nytt (og med en litt større bildebrikke enn på de minste kompaktene):

CanonG9
Bildetekst: Canon G9 i Automodus. Et klassisk bilde fra et litt eldre kamera. Harde kontraster og lys som fort avtar innover i rommet. Muligens ble kameraet her i litt for stor grad påvirket av refleks fra den hvite stolen.

Panasonic-TZ20
Bildetekst: Panasonic Lumix TZ20 i iA-modus: Mye bedre balansert lys mer, men helt åpenbart har kamera skrudd opp ISO-verdien nokså kraftig for å få med hele rommet. Bildet skjemmes dermed av en del «korn».

Fuji-X10
Bildetekst: Fujifilm X10 i Program-modus: Her har jeg fortalt kamera på forhånd at det får lov til å skru opp ISO-verdien, men ikke mer enn til 400 ISO. Et langt bedre bilde, og med god oppløsning, dvs. lite korn. X10 har da også et mer lyssterkt objektiv og noe større bildebrikke enn de foregående, og en god del av forklaringen ligger trolig her.

Julefotografering med blits?

Kompaktkameraer, blits og jul er strengt tatt tre motstridende interesser. Det handler om små bildebrikker, ikke alt for lyssterke objektiver, en fast montert blits som hiver lyset rett frem og omgivelser preget av stearinlys og mørke kroker. En dårlig kombinasjon. Likevel: Dette er realitetene for svært mange hobbyfotografer. Og hva gjør man da?

Ulf_des2011 copy
Bildetekst: Det er neppe noen stor nyhet når jeg påstår at blitsbilder innendørs blir best med løs blits, indirekte belysning, stor bildebrikke og lyssterkt objektiv. Men det har ikke alle.

Ta vare på stemningen
Jula er full av stearinlys, dempet belysning, mørke kroker, dufter og følelser. Da må vi forsøke å gjenskape noe av dette magiske lyset og noe av stemningen på bildene våre. Og, tro meg, denne stemningen er blåst bort dersom du sender en blåhvit blits med full styrke rett i fjeset på bestemor. Eller du får tante Else nærmest ved bordet til å bli helt hvit mens onkel Hans bortest ved bordet er i ferd med å forsvinne mot den mørke bakgrunnen.

Et kompaktkamera har kun én liten innebygget blits, og den sender lyset rett fremover. Siden lyset avtar med kvadratet av avstanden er det tilnærmet «umulig» å lage gode bilder i en sparsomt opplyst jule-stue med en frontplassert blits. Men ikke med et moderne kamera med rett innstilling. I 2012 skal det ikke være nødvendig å ta dårlige innendørs blitsbilder! Men det koster kanskje noen kroner.

Aldri har det vært enklere å ta gode bilder, også under litt mer krevende forhold som nettopp innendørs og med blits. Hvis du er en av dem som har problemer med å få gode innendørsbilder, så kan det kanskje skyldes at du har et kamera som er noen år gammelt. Kanskje har du heller ikke lest bruksanvisningen? For normalt skal det med litt innsats og litt innstilling være mulig å få noenlunde brukbare blits-bilder, selv med et eldre digitalkamera. Men innstilt på den berømte A-en (Auto) er det et beklagelig faktum at selv et kamera som bare er fire-fem år gammelt kan være en skikkelig stemnings-dreper.

Jeg fotograferer for det aller meste med digitalt speilrefleks, med og uten blits, men uansett aldri med blitsen rett fremover. De siste årene har jeg imidlertid kjøpt noen kompaktkameraer, som supplement når jeg ikke orker å dra med meg kilovis med utstyr. Disse, og mange leste tester, er mitt erfarings-univers.

Stille revolusjon
Jeg har altså ikke bred erfaring med kompakter. Men min erfaring med disse kameraene er entydig: Det har skjedd en liten revolusjon de få siste årene i forhold til å lage kameraer som takler de fleste forhold, og her spesielt blitsfotografering innendørs. Jeg hadde nok lenge en formening om at mitt fire år gamle Canon G9 (prislapp den gang ca. 4.000 om jeg ikke husker feil) var helt OK. Det var det da også i sin tid. For ett års tid siden kjøpte jeg et Panasonic Lumix TZ20 (ca. 2.100 kr) og ble stort overrasket over hvordan dette kameraet klarte å balansere blits og eksisterende lys så mye bedre enn det gamle. For bare noen uker siden kjøpte jeg et Fujifilm X10 (ca. 3.300 kr), og er nå enda mer positivt overrasket, selv tatt i betraktning at det har litt større bildebrikke og et passe lyssterkt objektiv. Maken til intelligens har jeg ikke vært borti.

Blande lys
Blitsfotografering innendørs handler om å blande blitslys og eksisterende lys på en optimal måte. Dette kan du forsøke å gjøre selv, eller overlate til et moderne kamera: Passe mye lys til at forgrunnen blir korrekt eksponert og med rett fargetemperatur, samt at bakgrunnen samtidig har nok lys til at det blir et fint bilde (selv om du her må regne med at bakgrunnen får lampelysets fargetemperatur, dvs. at det blir rødere/varmere). De fleste vil nemlig akseptere at bakgrunnen har en annen fargetone så lenge hovedmotivet (nærmest) både er korrekt eksponert og har noenlunde korrekt fargetone (=fargetemperatur).

Konklusjon
Hva er det jeg prøver å fortelle deg? Dersom du ikke får tatt gode nok innendørsbilder med blits, så har du strengt tatt bare to alternativer:

A: Finn frem bruksanvisningen. Lær deg å bruke det gamle kameraet du har. Her handler det først og fremst om å bruke det jeg for ett år siden kalte «juleknappen». Det kan du lese om i denne blogg-artikkelen.

B: Vurdér å kjøpe et nytt, moderne kamera som gjør jobben (og livet) så mye enklere for deg. Hvis du velger denne løsningen, ikke velg blant de aller rimeligste.

Som du forstår: Jeg har ikke testet kameraer i stort monn. Jeg bare sier at det er mitt inntrykk at moderne kompakter i en viss prisklasse er bra utstyrt og har fått så mye innebygget logikk at det også gjør blitsfotografering bedre og enklere. Og ut fra erfaring vil jeg tro at mye av denne teknologien også tilfaller noe rimeligere kameraer.

Lykke til med ditt valg.

OBS: Speilrefleks
Jeg sier denne gang ikke noe om blitsfotografering og speilrefleks, fordi jeg antar at folk som har investert i DSLR også har tatt seg bryet med å lære seg å beherske blitslys. Håper det i noen grad stemmer. Hvis du ikke føler deg trygg på kombinasjonen DSLR og blits, legg igjen en kommentar her eller kontakt meg på Facebook, så kanskje jeg lager en liten blogg om akkurat dette.

Her er forresten en blogg-artikkel om (den noen ganger besværlige) overgangen fra kompakt til DSLR.
Og her en blogg-artikkel om hvordan du kan få hvit bakgrunn på dine portrett-bilder.

Her er to av de nye kameraene jeg omtaler i artikkelen:

Panasonic Lumix TZ30 (og forløperen TZ20) har ikke uten god grunn gjennom lang tid vært et av de mest populære småkameraene. Det har en iA-funksjon (intelligent Auto!!), men kan også stilles inn manuelt.

Fujifilm X10 er dyrere, og her bør man strengt tatt ha litt erfaring for å få fullt utbytte av et slikt kamera. Men med litt større bildebrikke kan man tillate høyere ISO, og det betyr igjen enda bedre kombinasjonsbilder av blits og eksisterende lys.

Og for ordens skyld: Dette er bare to eksempler som jeg kjenner godt. Det finnes flere meget gode kameraer innenfor dette segmentet.

CanonG9
Bildetekst: Canon G9 i Automodus. Et klassisk bilde fra et litt eldre kamera. Harde kontraster og lys som fort avtar innover i rommet. Muligens ble kameraet her i litt for stor grad påvirket av refleks fra den hvite stolen.

Panasonic-TZ20
Bildetekst: Panasonic Lumix TZ20 i iA-modus: Mye bedre balansert lys mer, men helt åpenbart har kamera skrudd opp ISO-verdien nokså kraftig for å få med hele rommet. Bildet skjemmes dermed at en del «korn».

Fuji-X10
Bildetekst: Fujifilm X10 i Program-modus: Her har jeg fortalt kamera på forhånd at det får lov til å skru opp ISO-verdien, men ikke mer enn til 400 ISO. Et langt bedre bilde, og med god oppløsning, dvs. lite korn. X10 har da også et mer lyssterkt objektiv og noe større bildebrikke enn de foregående, og en god del av forklaringen ligger trolig her.

Matriselysmåling – avansert datateknologi

Matriselysmåling er en sikker metode for å måle lyset. Trolig bruker du den allerede i kameraet ditt, for i svært mange tilfeller er matriselysmåling det beste valget. Men ikke alltid. Denne gangen handler det imidlertid ikke om hvilken lysmålemetode som er best for deg og når du bør bruke hva, men hva som skjer i kameraet ditt i de tusendelene av et sekund fra du trykker pekefingeren ned til det sier klikk.

Bildetekst: Slik ser vanligvis symbolet for matriselysmåling ut.

Har du tenkt over hvorfor og hvordan dine bilder i all hovedsak blir korrekt eksponert? Grunnen er enkel: Et moderne digitalkamera er en utrolig avansert og spesialisert datamaskin. Her er litt av forklaringen. Gjør deg klar for et teknologisk mirakel.


Bildetekst: Fotografering i en konsertsal eller tilsvarende kan være vanskelig, spesielt hvis scenen er kraftig opplyst og salen er mørklagt, og du gjerne vil ha med litt av salen. Her kan artistene fort bli overeksponert siden lysmåleren beregner inn store mørke flater.

Også i kompaktkameraer
Hovedregelen er klar: Jo dyrere kamera, jo mer av alt, og jo bedre av alt. Det gjelder også lysmåling. Det jeg her skriver om handler derfor i første rekke om de mer påkostede speilreflekskameraene. Men mange produsenter benytter prosessorer (dvs. «datamaskiner») fra de dyrere kameraene også i de litt mer avanserte kompaktkameraene – i større og mindre grad. Det er blant annet dette Canon har scoret stort på i sine litt dyrere kompakter opp gjennom årene.

3D RGB
I min Nikon-verden kalles lysmålingen på de mer avanserte speilreflekskameraene for 3D RGB Color Matrix Meter. Høres det fjongt ut? Virkeligheten er enda bedre.

30.000 bilder
Når du sikter på motivet ditt og trykker av (og det skjer mens du trykker ned utløseren), sjekker kameraet lysverdien til 51 ulike punkter i bildet i forhold til fargene rød, grønn og blå. Deretter sjekker kamera hvilke felter som du fokuserer på, og antar (ikke helt uten grunn) at dette er viktige punkter i bildet (her kommer 3D-en inn). Deretter freser datamaskinen i kameraet gjennom en innebygget bildebank på 30.000 bilder (ja du leste riktig), for å se om de målingene som kameraet har gjort i de 51 punktene og i fokusområdet stemmer overens med noen av bildene i denne datareferansebanken. Det er stor sjanse for at kameraet gjør nettopp det, og i så fall vet datamaskinen i kameraet om lag hvilket motiv det dreier seg om og beregner eksponeringen ut fra antatt motiv og hvor mye lys kamera har målt. Så tas bildet. Puh!

Imponert? Ja, det har du all grunn til.

HDR light
På toppen av alt har mitt Nikon en funksjon som heter Active D-Lighting, hvilket på en måte er en snill form for HDR (High Dynamic Range). Denne kan være av eller på i ulike grader. I bilder med høyt dynamisk omfang, dvs. både kraftig høylys og dyp skygge, blir skyggepartier lettet litt opp, og høylys dempet litt, slik at det blir tegning i skyggepartiene og man unngår at høylysene blir blåst ut. Denne funksjonen har lenge vært et tilbud som en bildebehandlingsløsning etter at bildet var tatt. Men på de dyrere kameraene (og det har selvsagt noe å gjøre med kraftigere prosessorkapasitet og raskere prosessering) er denne funksjonen tilgjengelig i det man tar bildet. Altså nok en grunn til å la seg imponere.

Tenk over det neste gang du trykker på utløserknappen!

Bildetekster: Her er et helt problemfritt motiv for lysmåling med matriselysmåling.

Bildetekst: Her vil kameraet forstå at det nærmeste området, dvs. det som er i fokus, er et viktig område som også bør være korrekt lyssatt.

RAW eller jpg, eller begge deler?

Fotograferer du i jpg eller i RAW? Det er fordeler og ulemper med begge. RAW er perfekt hvis det er viktig for deg å ha full kontroll over bildene og du ønsker å manipulere bilder. I en god RAW-konverter har du for eksempel mulighet for å endre eksponering og hvitbalanse og en hel rekke andre parametre, med stor grad av kontroll.

Bildetekst: Et RAW-bilde importert i Lightroom. Under importen har jeg lagt inn en svak S-kurve og litt grunn-oppskarping. Nå starter jobben med å lage et godt bilde ut av dette «negativet».

RAW er på mange måter som et gammeldags negativ. Ut fra ett og samme negativ kan kopisten lage et utall totalt forskjellige bilder: mørke, lyse, grafikk, med ekstra lys i himmelen, med avtonet forgrunn, mer lys på Per og mindre lys på Kari.

Forskjellen i vår digitale hverdag er at det er du som med en god RAW-konverter og for eksempel Photoshop kan utføre alt dette og mer til fra ett og samme RAW-bilde på din PC/Mac. Og akkurat som ved negativet, beholder du RAW-fila intakt: Du kan endre og manipulere bildet så mye du bare orker. Alle endringer du gjør legger seg som ei såkalt «sidecar-fil» i en egen katalog. Først når du eksporterer fila til f eks jpg bakes endringene inn i bildet. Men du kan når som helst gå tilbake til ditt «originale» RAW-bilde.

Og ulempene? RAW-filene er store. Kameraet ditt kan gå tregere ved at det tar lengre tid å prosessere RAW og du får færre bilder på minnekortet ditt. Tilsvarende tar bildene mer plass på datamaskinen din. Og så må du vanligvis konvertere bildene til jpg (eller et annet kjent format) før du kan sende dem til kopiering, til trykkeriet eller dele med andre.

JPG
Man får heller ikke i pose og sekk når man fotograferer i jpg. Her er det kameraet som ikke bare har overført digitale signaler fra bildebrikken til minnekortet, men kameraet har også behandlet bildet fiks ferdig for deg: Himmelen er kanskje laget litt mørkere, den mørke forgrunnen er gjort litt lysere og hele bildet har fått litt mer kontrast, har fått en svak S-kurve og har blitt oppskarpet passe mye. Du har med andre ord fått «mer smell» i bildene, som det heter.
Men jpg er først og fremst en komprimering. Det betyr at like eller nokså like fargenyanser er «slått sammen», slik at man sparer plass. Mens ei RAW-fil kan være 8-10 Mb vil det tilsvarende bildet i jpg-format kanskje være på 2,5 Mb i maks kvalitet. Det betyr at du får flere bilder inn på minnekortet ditt og du kan lagre enda flere bilder på harddisken din.

Og ulempene? Du kan korrigere for eksempelvis både eksponering og hvitbalanse, men ikke så nøyaktig som hvis du fotograferer med RAW. Videre er bildet komprimert hvilket vil si at du har mistet bildeinformasjon for alltid. Og for hver eneste justering og følgende lagring, forverres/ødelegges bildet mer og mer (med mindre du for eksempel konverterer det til tiff (som er et ikke-destruktivt filformat), eller lagrer en original og aldri jobber rett på originalen men bare på kopier av bildefila). Men i all rettferdighetens navn: Hvis du nøyer deg med å gjøre himmelen litt mørkere, og lar det bli med det, skal det holde hardt om du overhode vil se noen forskjell mellom et RAW-bilde og et jpg-bilde.

Ja takk, begge deler
Mange kameraer som kan ta RAW-format (oftest speilrefleks og litt mer påkostede kompaktkameraer) har også mulighet til å ta bilder i både RAW og jpg samtidig, og da også med jpg i ulike komprimerings-grader (RAW+jpg fine, RAW+jpg medium, RAW+jpg basic). Sett at du er ute og farter i verden, har store krav til gode bildefiler for senere bearbeiding men samtidig ønsker å legge små jpg-filer ut på fotobloggen din, så kan du for eksempel ta bilder i RAW og jpg-basic, og dermed slå to fluer i en smekk. Du må da ha et solid minnekort, og en stor harddisk. Ingen av delene er noen stor investering i dag. Med dette kan du kjøre dobbelt, og dermed få det beste av to verdener (men trolig også nesten dobbelt så mye etterarbeid).

Bildetekst: Mange kameraer har solide innstillinger for hvordan man vil ha levert varene. RAW+jpg kan være lurt under visse forhold.

95 % RAW
Selv fotograferer jeg 95 % i RAW, og importerer og behandler alle bilder i Lightroom. Det gir meg den kontrollen jeg er ute etter. Selv familiebursdager tas i RAW, nettopp fordi det er så enkelt i Lightroom å korrigere eksempelvis hvitbalanse, eksponering og gammakurve, og så overføre disse verdiene til alle tilsvarende bilder.

Men hvis jeg f eks skal ta bilder på et sportsarrangement der jeg ofte fotograferer serier med mange bilder i sekundet, så velger jeg oftest jpg. Og det av flere grunner. Med jpg kan jeg fotografere en hel løpsinnspurt, eller et høydehopp med seks bilder pr sekund, uten at kamera bufrer, dvs. stopper opp fordi det blir for store datamengder å prosessere. Etter slike arrangementer er det også viktig å kunne sortere og levere fra seg kanskje bare 50 bilder fra opprinnelig 750 bilder i løpet av noen få timer for utlegging på nett, og da går det raskere med jpg-bilder.

Det første fotografiet…

Det «fotografiet» du ser over her har en eksponeringstid på ca. 18 år, men er likevel verken verdifullt eller særlig spektakulært. Det er en liten del av et furugulv, fotografert rett ovenfra, der kvaen i treet har blitt påvirket av lyset. Og kanskje var det slik det begynte, da man engang for flere hundre år siden så at lyset kunne gjøre enkelte materialer mørkere, mens det som var i skygge eller tildekket forble lyst.

På 1600-tallet oppdaget man ved en tilfeldighet at sølvnitrater mørkner i solen. Mange år senere skulle nettopp metallet sølv komme til å bli en avgjørende komponent i negativ film.
Det som ansees å være verdens første fotografi, tatt i 1827, viser utsikten fra arbeidsværelset til en franskmann med navn Niépce (se bilde nederst). Bildet er 16,5 x 21 cm. Det ble laget på ei asfaltbelagt tinnplate og hadde en eksponeringstid på åtte timer. Det var lenge ansett å være tapt, men ble gjenfunnet i England i 1952

Fantasien i sving
Mitt «fotografi» over viser stedet der den ene sengefoten har stått ned mot gulvet på hytta vår. Lyset har kommet inn fra et vindu mot nord, og avtegnet en skygge mot høyre. Under ombygging og endring kom dette bildet frem. Og satte fantasien i sving.

Jeg har selvsagt lest fotohistorien mange ganger, men dette fikk meg nok en gang til å ta frem noen av mine fotohistoriske bøker.

Lang linje
Det er en interessant linje fra de første oppdagelsene og frem, via Camera Obscura, til man klarte å få avtegnet «noe» på et medium, og – ikke minst – klarte å fiksere bildet slik at det ikke forsvant igjen. Metodene har vært mange. Daguerrotypi er kanskje mer kjent enn Taobots «kalotypi» som tok fotografiet ytterligere noen steg fremover.

Allemannseie
Mange, mange år senere gjorde George Eastman fotografiet til allemannseie. Og skjebnens lunefulle irrganger vil ha det til at det som engang var «Kongen på Foto-haugen»: Kodak, var den først som sysslet med tanken om elektronisk mottak av bilder, i stedet for film. Nå er det ikke mye igjen av det veldige Kodak-konsernet, og dagens ungdom som knipser bilder på sine mobilkameraer og fotoapparat har vel knapt hørt om Kodak.

Sommer-syssel?
Har du tid og lyst i sommer, så sving innom nærmeste bibliotek og lån med deg ei fotohistorisk bok. Det er interessant lesing.

To tips her på fotohistoriske bøker:

  • «Fotografi». Cappelens kulturguider, 1997. På knapt 200 små sider får du hele fotohistorien opp til vår tid.
  • «Pas nu paa. Nu tar jeg fra Hullet». Roger Erlandsens store og tykke bok om fotografiets første hundre år i Norge, inklusive et tilbakeblikk til den aller første tiden. Historien om de første norske fotografene, som Selmer, Knudsen og Wilse er virkelig interessant.
  • Og hvis du ikke orker lese mange sider, men vil ha med deg hovedpunktene i fotohistorien, så får du dette her.