Jeg og Einar Gerhardsen

Bilder fra mitt arkiv: Landsfaderen hadde for lengst pensjonert seg, men når det var valgkamp sendte Arbeiderpartiet den flotte gamle gubben rundt om i landet for å samle stemmer til Partiet. Slik var det at han en vakker dag kom til min by der jeg jobbet som journalist i det som den gang var en Arbeiderpartiavis.

Jeg foretrakk som regel å ta bildene selv. På bordet mot veggen kan det se ut som om mitt Nikon F med Photomic-søker ligger. Men trolig var avisens faste fotograf med denne gangen, slik at jeg for en gangs skyld fikk et bilde av meg selv på jobb, og ikke i hvilken som helst jobbsituasjon!

Journalisten og Einar G. Foto: Bjarne Amundsen, Fremover

Det er et flott bilde, og et av dem jeg virkelig setter pris på å ha: Journalisten med blokk og penn er passe probert kledt med jakke og ikke alt for krøllete skjorte. Bak store 1980 talls-briller sees et blikk som kan tolkes som relativt lyttende og interessert. Og så gubben sjøl, som åpenbart har sagt noe vesentlig og som liksom vil understreke dette med å rette en pekefinger i været: «Vær klar over det, unge mann, at…». På bordet er det ekte porselens-kopper og fat, i kontrast til enkelt plast-bestikk. Skal vi anta at serveringen hadde bestått av brødskiver med kjøttkaker, stekt løk og ertestuing på. I forkant sees noen vaffelkaker, antakelig som «dessert». På bordet sees også de tradisjonelle røde Arbeiderparti-rosene, og snippen av et askebeger, for på 80-tallet røkte man hvor det skulle være. På veggen i bakgrunnen ser vi trolig ulike roder dit fotfolket skulle sendes for å ringe på og levere en rose sammen med brosjyrer og annet valgkamp-materiell. Det ligger til høyre på bordet i tøybæreposer med Ap-logo. Klar til innsats!

Avisens faste fotograf brukte som regel Pentax Spotmatic, påskrudd en 50 mm linse. Ingen blits på dette bildet. Sorthvitt-filmene ble hengt i om lag 1,5 meter høye metallkar med fremkaller. Det var samme type kar for skylling og fiksering – og ny skylling. Så bar det inn i tørkeskapet før man kunne lage kopier av den tørre filmen. For å spare tid anskaffet avisen på et tidspunkt en maskin for kopiering: Vi belyste bildene på vanlig måte, men i stedet for å dyppe bildene i fremkaller, skyll og fix – så puttet vi i stedet det spesielle papiret inn i en liten maskin, og ut på den andre siden kom den ferdige kopien, stort sett tørr. Det fungerte fint, men denne prosessen tålte ikke «dagens lys» for å si det slik. Etter noen år begynte bildene å falme. Også bilder som lå mørkt lagret begynte å «pixelere», spesielt i mørke partier. Kanskje kan du se det på fronten av Gerhardsen og på jakka mi.