Hundefotografering – gode tips

Jeg har tidligere skrevet noen enkle «bruksanvisninger» om fotografering av dyr. Her får du tips til en langt grundigere artikkel som handler om fotografering av menneskets beste venn. Det er Rachel Hughes som har skrevet den, og den er publisert på det amerikanske nettstedet PetaPixel.

Artikkelen er grei og forståelig. Her er en grov oversikt over emnene i artikkelen:

  • Valg av riktig kamera og linse: Hun foreslår en DSLR med 70-200/2,8 (såpass lyssterke linser er normalt ganske dyre. Med 2,8 kan du imidlertid få en bokeh som du aldri vil oppnå med mindre lyssterke linser). Hun anbefaler også Back Button fokusing (som blir grundig forklart i egen video).
  • Tilbehør: Du må ha på deg klær som tåler å bli skitten (når du ligger på magen). Ta med leker for hunden. Det er ofte(st) nødvendig med en assistent som kan kaste ball og leke med hunden slik at du kan konsentrere deg om selve fotograferingen.
  • Ta bilder i øyehøyde (til hunden)
  • Ta de pene portrettene først. (Ikke vent til etter at du har lekt og danset med hunden, slik at den er gira, med tunga ut av munnen).
  • Fokuser på øynene!
  • Hvordan få gode motiver av en hund i full fart?
  • Mørke hunder kan være en utfordring.
  • Få med «feelingen» i bildet – ikke bare teknisk gode bilder.
  • Bruk naturlig lys og sørg for bokeh.
  • Vær tålmodig – og ha det morsomt.

Her er lenke til hele artikkelen. Bildene her er hentet fra den, og tatt av forfatteren.

OBS: PetaPixel er solid dekket med reklame, så pass på hvor du trykker. (Bare så du er advart).

Bilder av dyr: Husk øyehøyde

Liten forskremt tass. Nikon D300, 1/80 sek. f:4:5, 10 mm, ISO 400.

Bildene av dyrene i denne bloggartikkelen har en ting til felles: De er tatt i øyehøyde. Til dyrene altså. Det er også det som er poenget i denne bloggen.

Det er selvsagt ingen ting i veien som å fotografere slike dyr ovenfra-og-ned, men det gjør noe med vårt syn på dyret, der dyret vil fremstå som underordnede. En hund vil fort virke kuet. Motsatt vil et bilde nedenfra gi oss det klassiske ikoniske inntrykket.

Rene «portrettbilder» kan du ta med dyret satt på et bord eller en stol eller tilsvarende, gjerne med en sømløs bakgrunn og lyssetting etter alle kunstens regler.

Denne hunden sto oppe på en liten knaus, med fin avstand til bakgrunnen, slik at jeg kunne fotografere med relativt liten blenderåpning, og med det få hunden skarp mens bakgrunnen ble uskarp. Nikon D300, 1/250 sek, F:11, ISO 500, 155 mm (tilsvarer 230 mm i fullformat).

Miljøportrettbilder er noe annet. Det kan bli enda mer spennende ettersom du nå på en måte ser verden fra dyrenes synsvinkel.

Fuji X-E2, 1/500 sek, f:5,6, 18 mm, ISO 200. Her holdt jeg kamera ned mot bakken og fyrte løs. Bruker du elektronisk lukker, er det knapt noen som vet at du fotograferer.

Senk kamera ned i øyehøyde. Etter litt trening kan du lære deg å ta bilder med kamera nær bakken, uten at du ser i søkeren. Still gjerne inn slik at du fyrer av flere bilder i sekundet. Øvelse gjør mester. Har du LCD-panel som du kan vinkle, har du selvsagt en fordel.

Eneste ulempe med denne løsningen er at dyret gjerne ser på ansiktet ditt, altså oppover, og ikke rett frem i linsa (bilde til høyre). Prøv å knipse eller lage lyder ved kamera, slik at dyret ser mot linsa.

Ei katt som bare satt oppe i en skråning i ideell øyehøyde, og stirret på meg. Lenge og intenst. Fuji X-E2, 1/30 sek, f:7,1, ISO 200, 205 mm (tilsvarende 310 mm i fullformat)

En av mine store forbilder, spesielt når det gjelder fotografering av hunder, er Elliot Erwitt. Ta en titt. Ikke bare er han en dyktig fotograf, men også en stor humorist.

Geitene holdt hus i en dyrepark, og var godt vant til mennesker. Nikon D300, 1/1000 sek, F:4, 160 mm (tilsvarende 240 mm i fullformat), ISO 320.