Litt flaks – og et godt kamera

Av og til skyldes gode bilder ren og skjær flaks. Men det kan være avgjørende å ha et godt kamera og noen skarpe linser med seg.

For noen dager siden var jeg på en av mine «vanlige» fototurer rundt om i byen der jeg holder til, et godt stykke nord i Kongeriket. Aldeles tilfeldig befant jeg meg på en liten utsiktstopp i en park da en liten flik av sola i sør plutselig kom til syne.

Jeg tok noen bilder og ventet på at hele sola skulle bli synlig. Men bare en liten del av sola snek seg bortover fjellet. Til sist ble det åpenbart at dette var de aller siste solstrålene – før den ville si «takk for seg» og være borte, først bak fjellene i sør og deretter under horisonten, i flere måneder. Snart mørketid i nord med andre ord.

OK, jeg hadde fått et greit bilde, men ikke noe mer enn det: Sola, refleksene i berget og byen bak. Så gikk jeg.

På tur ned hørte jeg glade unger, og oppdaget etter hvert noen gule vester på tur oppover sammen med en «tante». Med ett «så» jeg motivet for meg: Ungene i forkant som skulle se på sola for siste gang for vinteren! Dette måtte jeg få med meg! Jeg bråsnudde og gikk opp.

Unger er det lett å komme i kontakt med, men… Joda, ikke noe problem for jeg sa at det kun var ryggene jeg ville fotografere. Ingen ansikter. Det utløser nemlig en hel papirmølle med godkjenninger fra foresatte. Ungene var ikke vanskelig å be. Ikke den hyggelige «tanten» heller. Jeg visste hva jeg skulle ha, så det var bare å be ungene å stå akkurat der. Fem-seks eksponeringer. Ferdig.

Ren og skjær flaks, med andre ord.

Men et kamera med et fantastisk dynamisk omfang, og en sylskarp vidvinkel-zoom er ikke flaks. Det er nøye beregning. Pluss noen tusenlapper, selvsagt!

Det sier seg selv at et bilde rett mot sola er en utfordring både å ta og senere behandle. Under fotograferingen var det viktig å la himmelen få nok tegning, dvs. ikke være utbrent. Forgrunnen i delvis i skygge måtte heller ikke være for mørk.

For et rent naturbilde kunne løsningen vært stativ og HDR. Men med bevegelig motiv foran meg ble løsningen å kompromisse med himmel og forgrunn, og satse på at finjusteringen kunne skje i Lightroom. I LR ble himmelen justert ned og forgrunnen justert opp. I tillegg måtte både tante og unger få noen individuelle runder med «dodge and burn». Individuell oppletting av skygge bidrar også til å få tegning i skyggepartiene.

En Fujifilm X-E3 og en Fujinon 10-24 vidvinkelzoom (og erfaring med Lightroom) er altså ikke flaks.

Men samlet sett ble det ikke så aller verst.

Reklamer

Hvordan balansere kontraster

Spesielt vår og høst kan kontrastene i et motiv være langt utenfor det bildebrikken klarer å fange opp. Det samme gjelder under knallsterk sol lengre sør i verden. Det er fort gjort å brenne ut de lyse områdene mens skyggene blir svart.

Nå skal jeg vise deg en godt bevart kamera-hemmelighet: Har du et Nikon-kamera så kalles det Active D-lighting, og har du et Canon så kalles det Auto Lighting Optimizer. Jeg vil tro at dette i alle fall finnes på alle litt mer avanserte modeller. Dette systemet finnes nå faktisk også på en del litt mer avanserte kompakter.Karpathos, Hellas, mai 2005.

Spesielt for jpg
Nå fotograferer jeg riktignok 98 % i RAW og har store muligheter for å korrigere eksponeringen i ettertid. Men spesielt hvis du fotograferer i jpg, så er dette noe du bør vurdere.

«HDR light»
Active D-lighting (og tilsvarende funksjon på andre kameraer) fungerer på den måten at motivet undereksponeres litt for å unngå at høylysområdene blir utbrent, og deretter korrigeres de mørke områdene litt opp. Alt dette skjer «on the fly» i kamera. Det blir strengt tatt en slags «HDR light». Takket være denne prosesseringen blir resultatet et bilde med større dynamisk omfang enn det bildebrikken normalt vil være i stand til å gi deg.

Mange nivå
Vanligvis kan du velge mellom Auto eller flere nivåer. Prøv deg frem hva som passer best for den type bilder du tar og det resultatet du ønsker. Men ikke glem å skru av dette når du ikke trenger det. Under gitte omstendigheter kan bilder tatt med D-lighting virke litt «flate».

Kamera stopper opp
Ingen ulemper? Denne bildejusteringen i kameraet krever selvsagt prosessorkapasitet. Skal du ta actionbilder og trenger å ta mange bilder pr sekund, så er det best å skru av denne funksjonen fordi kamera kan komme til å bufre etter bare noen få bilder. Jo enklere kamera, jo fortere stopper det opp.

Her er en liten videosnutt som på en grei måte forteller hvor du finner innstillingene på et Nikon-kamera og demonstrerer hva som skjer.