Eier du bildene dine?

Når du har tatt bilder i oppdrag for et firma, er det da firmaet som nå eier bildene dine? Svare er nei. Firmaet har kun betalt for retten til å bruke bildene, gjerne i henhold til en avtale. Du beholder copyright på bildene, med mindre noe annet er spesielt avtalt.

Begreper som copyright, lisensiering, bruksrett, mm. er ikke aldeles enkelt.

På YouTube finnes en liten videsnutt, laget av en fotograf som heter Matthew Anderson. Han gjør i det minste et hederlig forsøk på å forklare disse begrepene. Som amerikanere flest går det i 100, så det skal noe til å henge med i svingene dersom du er helt fersk i gamet. Men Matthew har noen gode eksempler, som du kan lære mye av, og flere gode omtaler tyder på at han har truffet godt.

Håper du blir litt klokere.

Hvordan selge bilder – uten å bli «lurt»?

Hva gjør du når du ser at de bildene du solgte til en brosjyre for et firma, også dukker andre steder?  Hvor langt går eiendomsretten og bruksretten til et fotografi? Og hvem eier bildene mine?Lofoten sommer 2008

Bildetekst: Dette bildet ble «oppdaget» på nett, solgt og brukt som hovedbilde på en utstillingsstand for et firma innen vei og anlegg.

Det har aldri har det vært tatt flere fotografier i historien og aldri har det vært enklere å spre disse bildene. Vi «låner» bilder på nett. Mange av oss deler villig bilder på Facebook og andre sosiale medier. Dette er kanskje noen av grunnene til at et bilde i manges øyne blitt som ei «pølse i slaktertiden»: Fritt vilt, og verd nix og null.

Men så har vi på den annen side en del lover og regler, som fortsatt gjelder, men som nok ikke alltid reflekterer dagens virkelighet.

Her er noen tips for deg som i større eller mindre grad selger bilder.  Jeg sier ikke noe til de proffe fotografene: De kjenner lover og regler, og vet hva de skal gjøre. Jeg orker heller ikke å si noe til de som er overlykkelige og beæret (=lurt) over å få lov til å gi bort et bilde til et magasin eller tilsvarende mot å få navnet sitt i 6 punkt skrift på bildet.Efjordbru_HAR9132

Bildetekst: Dette bildet ble også «oppdaget» på nett, og «lånt» som topp-bilde på en facebookside for et anleggsfirma. En kjenning gjorde meg oppmerksom på det. Avdelingslederen «forsto ikke problemstillingen», men hovedkontoret sørget for å få det fjernet da de ikke ønsket å betale for bilder. Det sier jo litt…

Her er noen problemstillinger:

En kunde ser et av dine bilder på ditt fotonettsted. Kunden vil bruke bildet til en utstillingsvegg. Dere blir enige om pris. Men du må klargjøre for kunden at prisen gjelder for én gangs bruk og til avtalt formål. Ta gjerne vare på den e-posten der du klargjør dette. Det kan også være smart å ha med dette på fakturaen. Hvis du nå ser at kunden benytter dette bildet til andre formål, kan du vise til avtalen og kreve full fakturering for bruken ut over det som var avtalt. (I gode gamle dager da man laget brosjyrer og den slags, var det normalt slik at kjøper måtte kontakte fotografen, og faktisk betale nytt honorar ved ny-opptrykk av brosjyren).

Men sett nå at kunden liker bildet så godt at han fra starten av gjerne vil bruke det både til utstillingsveggen, til en brosjyre og på nett? Da tar du selvsagt mer betalt for bildet, men det vanlige er jo å gi noen form for rabatt, altså ikke summen av tre enkelthonorar.150411_HH2_016

Og så kan det hende kunden vil kjøpe bildet. Han tenker å benytte det i en markedskampanje i tiden fremover, og vil sikre seg at bildet ikke blir benyttet av andre. Her er det opp til deg å vurdere en grei fortjeneste, kontra usikkerheten som ligger i at du muligens kan tjene mer på bildet ved senere salg til andre.  Hvis du går med på dette, så tar du selvsagt en pris som kompenserer for hva du kunne tjent på videresalg av dette bildet til andre.

Som en del av alle disse eksemplene bør du ha med i avtalen (og på fakturaen) at fotograf alltid skal oppgis der hvor dette er mulig.

Copyright er den «eneretten som skaperen av et åndsverk (=fotografi) har til å fremstille eksemplarer og gjøre det tilgjengelig for allmenheten». Vanligvis beholder alltid fotografen copyrighten til bildene sine, men det sier seg selv at hvis du selger et bilde til en kunde – så er det kundens bilde. Det vil ikke være urimelig å ha med i avtalen at kunden ikke kan videreselge bildet, og at du uansett vil ha ditt navn på/ved bildet der dette er mulig. (Nok et godt argument for å legge inn alle relevante opplysninger som metadata i bildefila).Regnbue, Skjomdalen, august 2014.

Oppdragsfoto: En kunde ber deg ta bilde av alle ansatte pluss noen eksteriørbilder – i første omgang til bruk på nettstedet sitt. Dere blir enige om en pris for dette. Det kan være snakk om at du gir en fast pris for hele jobben, eller at du jobber på timebasis og tar betalt pr. time.

Det er smart på forhånd å bli enige om betingelsene for bruk av disse bildene. I mitt hode er dette enkelt: Kunden har betalt deg for å gjøre en jobb. Da skal kunden kunne benytte disse bildene som han ønsker, uten å spørre deg. Men du kan ha med i kontrakten at ditt navn skal oppgis ved bruk der hvor det er mulig, og kanskje også avtale at kunden (mot all mulig formodning) ikke kan videreselge bildene. Bakgrunnen for mitt syn på dette er at jeg ikke ser på mine bilder som mer verdifulle enn om en snekker lager et skap til en bedrift. Her vil muligens noen åndssnobber være uenige med meg.

Det betyr – fortsatt etter mitt hode – at kunden gjerne må bruke bilder i en brosjyre, at han låner bildet ut til en samlebrosjyre for kjeden han tilhører, at ansatte bruker bildet i visittkort – og alt dette uten at du kan kreve honorar for denne bruken. Denne eventuelle merbruken skal du ha kalkulert inn – innen rimelighetens grenser – i det opprinnelige honoraret.Lofoten, juni 2013: Unstad

Men du har selvsagt fortsatt de digitale bildene i ditt arkiv. Hvis nå kommunen ringer deg og ønsker å benytte det fine bildet av fabrikken, så ville jeg kontaktet min opprinnelige kunde og fått et ja herfra. Så ville jeg fakturert kommunen ordinær sats for bildet. Det har du full rett til. (Men du forteller selvsagt ikke at det ville det vært smartere for kommunen å gå rett til din kunde. Han kunne lånt ut bildet aldeles gratis siden han har eiendomsretten over det).

I sosiale medier gjelder helt andre regler, oftest diktert av Facebook, Flickr eller tilsvarende. Her snakker vi eksempelvis om at FB lager et sett regler, ofte med hjemmel i amerikansk juss. I praksis er et bilde som du legger ut på nett fritt vilt. Det kan bli delt, eller «lånt» til nesten hva det skal være. Her er noen gråsoner, oftest av teoretisk interesse: Når du i en FB-melding for eksempel lenker til et bilde på ditt nettsted, så er det en speiling av dette bildet du ser på FB. Bildet ligger ikke fysisk på FB. Da kan du hevde at bildet ikke er lagt ut og at det dermed ikke kan deles. Vel, du kan jo prøve å sloss mot Goliat!

Hvis du oppdager at noen har rappet ditt bilde, tar du selvsagt kontakt og ber vedkommende fjerne det eller betale for det. Men som antydet: «It’s a jungle out there», der det i svært stor grad er jungelens lover som gjelder. Hvis du vil unngå slike problemer, så la være å legge ut bilder!Skjomen

Det var ulempene. Fordelen med å gjøre bilder tilgjengelige på internett er at du får vist dem frem og kan få solgt noen av dem. Jeg forsøker konsekvent å legge inn copyright-tegn, navn og nettsted-adresse på de bildene jeg legger ut. Dette gjelder også bilder på eget fotonettsted, ettersom disse blir indeksert av Google og dermed blir søkbare. For noen tid siden solgte jeg for eksempel et bilde av noen ferjer og biler til en norsk ambassade på den andre siden av kloden. Jeg tipper kjøperen Googlet og fant mitt bilde, med opplysninger nok til å kunne kontakte meg.

Har du noen problemstillinger du lurer på, så kommenter gjerne. Kanskje har jeg eller andre lesere et fornuftig svar.

Personlig navn på bildefilene dine

Mange er sikkert fornøyd med å ha bildefiler som heter IMG1234 eller DSC5678. På litt dyrere kameraer (oftest speilrefleks) kan man imidlertid enkelt døpe om bildefilene allerede når du tar bildene. Mine filer heter ikke aldeles uventet HAR1234. Du kan også få lagt inn copyright-informasjon direkte i bildefila, der ditt navn og adresse fremgår. Da vil det aldri noensinne være tvil om hvem som er fotografen.
Men selv på et såpass «semiprofft» kamera som Canon G9 kan jeg ikke døpe om filene, eller legge inn fil-informasjon.

Det kan være nyttig å endre filnavn hvis du for eksempel sender bildefiler fra deg, deltar i konkurranser, eller på annen måte deler filer med andre. Ved å sortere på filnavn, kan du nå enkelt se hvem som eier hvilke bildefiler. Hvis du derimot kun tar bilder til eget album, er det ingen stor gevinst.

Endre filnavn

Sjekk bruksanvisningen eller bla deg rundt i menyene på skjermen for å finne rett sted. På mitt Nikon D300 ligger det under «Shooting menu» og heter ikke unaturlig «File naming».  Du velger selv tre bokstaver. På mitt kamera kan jeg fotografere i to ulike såkalte «fargerom»: sRGB eller Adobe RGB, og dette markeres ved en liten strek på linja (også kalt «underscore») som legger seg henholdsvis etter eller foran de tre bokstavene. Se bilde 2.

Legge inn copyrightinformasjon

På mitt kamera ligger copyright information under Setup-menyen. Her legger jeg ganske enkelt inn fullt navn og web-sted. Man kan også legge inn navn, telefonnummer, by eller land hvis dette passer bedre. Dette vil ikke vises på bildene eller på annen måte være synlig utad. Men denne informasjonen vil være en integrert del av bildefila, og den som søker i File Info f eks i Photoshop, vil se hvem som har copyright til dette bildet. Dette kan være smart, ikke minst i historisk perspektiv.