Blits «Through the lens»

Kanskje litt sånn paradoksalt i forhold til lyse sommernetter: Her kommer en bloggartikkel om TTL og blits: Lysmåling «Through the lens» og blitsfotografering. Falt du av lasset allerede her?

Joe McNally, screendump fra videofilmen.

Blits-ekspert Joe McNally forklarer i denne videoen* hvordan man kan forenkle blitsfotografering ved å benytte TTL. Joe bruker her proff-utstyr fra Profoto, og strengt tatt er vel det nye her at Profoto sitt utstyr nå lar seg styre TTL.

Men det er ingen ting i veien for at du benytter Nikons egne blitser. I tillegg har du da mulighet for å bruke Nikons eget system, kalt CLS: Creative Lighting System, som igjen – strengt tatt – er akkurat det samme.

Nikon SB 900.

Vi snakker om et intelligent kamera og et intelligent blits-system som snakker sammen. Resultatet er at du ikke trenger være like «intelligent»: Du sparer mye tid til innstillinger og justeringer siden du kan la kamera/blits gjøre det meste selv. Men jeg innrømmer villig at man skal ha både iver, interesse og litt «intelligens» for å gi seg i kast med dette.

Jeg vet at blitsfotografering generelt, og litt mer avansert styring av blitser, for mange oppleves som et minefelt. Og jeg kan være litt enig: Blitsfoto er ikke umiddelbart enkelt, spesielt ikke siden Nikon systematisk har laget verdens beste blitser – og bortimot verdens dårligste bruksanvisninger.

Jeg har skrevet litt om dette tidligere. I tillegg kan du søke på CLS i denne bloggen, og her få tips om gode lærebøker og lenker til små videofilmer som forklarer dette og som er langt bedre enn Nikons egne bruksanvisninger.

Jeg håper du kan ta steget, skaffe deg én (eller helst to) kraftige Nikonblitser, spe på med litt utstyr i form av paraplyer og/eller softbokser – for så å oppleve en ny verden der det er du som styrer lyset og skaper bildene.

Litt fakta:

Nikons blitser er ikke billige. Toppmodellen koster 4.400 kroner. Men de er robuste, lett transportable og gode, og du kan jobbe helt uavhengig av 220V. De største har nesten like mye power som de rimeligste studioanleggene. I tillegg må du selvsagt ha stativer, paraplyer/softboxer, mm.

Hvis du i stedet har lyst å rigge et studio, så får du i dag vanvittig mye for pengene med eksempelvis et anlegg som dette fra Elinchrom, pris ca. 5.800. Her må du riktignok frem og justere lysstyrken på lampene, mens du fotograferer trådløst, dvs. med radiosender. Alternativet er å grave en god del dypere ned i pengeboka, og kjøpe lamper fra Profoto. Med TTL.

Og hvis du har lyst å se hva man kan skape med blitser, så anbefales noen av bøkene til Joe McNally.  Jeg har tidligere omtalt noen av dem her på bloggen, så bare søk på navnet hans.

*Joe bruker mye slang. Vær obs på at en «okta» er en åttekantet softbox.

PS: Jeg er ikke sponset fra Scandinavian Photo.

Reklame

Den intelligente blitsen

Tror du at blitsen bare er ei «lampe» som sender lys mot objektet du skal ta bilde av. Tro om igjen. Dagens blitssystemer er blitt utrolig intelligent. I riktig gamle dager fyrte man på en dose magnesiumpulver som blusset opp – med en viss fare for både fotograf og omgivelser. Mange år senere kom blitspærene. De måtte skiftes etter bruk. En for en. Så kom de første elektroniske blitsene, drevet med batterier og med et utladningsrør som kunne brukes tusenvis av ganger. Du slapp riktignok å skifte pære for hvert bilde, men all utregning av blenderinnstillinger måtte fortsatt gjøres manuelt.

Teknologisk sprang
Vi gjør et teknologisk kjempebyks fremover i historien: Mine Nikon speilreflekskameraer og Nikon-blitser inngår i det som kalles Nikon Creative Lighting System, CLS. Andre kameramerker har sine løsninger, men CLS har lenge vært unik.

Bildetekst: En av Nikons kraftigere blitser, SB 900. Til høyre på eska ser du et lite fargefiltersett, som er svært fint å bruke når du skal ta blitsbilder i f eks lampelys, og vil filtrere blitslyset til å komme ned på lampelysfargetemperatur.

Kamera og blits snakker sammen
Hva skjer? Kameraet og blitsen har begge innebygget logikk og «snakker» dessuten sammen med formål å gi deg et best mulig bilde. I det du trykker på utløserknappen sjekker kameraet hvilket motiv du vil ta bilde av: Kamera vurderer motivet opp mot en innebygget bildebank og sjekker avstander. Kameraet «ser» at det er tante Olga som sitter i en stol i stua, og vet at det er X antall meter til henne og Y meter til bakgrunnen. Samtidig med dette fyrer blitsen din noen få såkalte pre-flash (disse blits-blinkene er så små og kjappe at verken du eller tante Olga merker dem).

Så tar hjernen (=prosessoren) i kameraet over og gjør en kjapp vurdering av alle relevante forhold. Prosessoren forslår å kjøre blitsen med 1/64-del av full effekt. Samtidig skrues ISO-verdien opp noen få hakk, mens lukkerhastigheten senkes så lavt som mulig uten at bildet blir bevegelsesuskarpt. Så åpnes lukkeren. Blitsen fyres av. Og du kan se på LCD-displayet bak på kamera at du nå har fått et fint bilde av tante Olga med naturlig hudtone. Samtidig har kamera klart å balansere belysningen av bakgrunnen godt opp mot hovedmotivet.

Også noe mer påkostede kompaktkameraer har mye av den samme logikken innebygget.

To blitser
Men hva om du skulle ønske å ta et virkelig fint bilde av din arvetante? Du har to blitser. På den ene monterer du en softboks, og legger belysningen oppe til høyre for tante, og den andre har du på et stativ for å belyse håret og skuldrene. Men da blir det skikkelig komplisert, tror du. Neida, ikke med CLS. Svært mange Nikon-kameraer har nemlig innebygget styring av flere blitser, uavhengig av hverandre. Du kan bruke den lille innebyggede blitsen til å trigge de store.

Er du lur kjøper du en liten plast-dings som settes foran blitsen for å hindre at dette lyset kommer med på bildet, men bare brukes som trigger. Og er du enda lurere (og har litt mer penger), så kjøper du en infrarød styringsenhet (du ser den på toppen av kameraet her) der du virkelig kan fin-justere styrken til de to blitsene, slik at den som belyser håret blir ørlite kraftigere enn hovedblitsen. Da har du full kontroll, og lengre rekkevidde. Og helt til sist: Det finnes også radiotriggere med flere hundre meters rekkevidde – hva man nå i all verden man skal med det.

Konklusjon

1. Dagens blitssystemer er blitt mye mer intelligent
2. Med et godt kamera og tilpasset blits øker du sjansen til å få gode blitsbilder
3. Det er mye triveligere å ta gode bilder – enn det motsatte.

Mer?
Hvis du eier et Nikon speilreflekskamera og en/flere Nikon blitser kan du lese mer om CLS i denne boka. En av anmelderne sier det ganske godt: «CLS er trolig det beste blitssystemet som finnes, mens brukerhåndbøkene må være noen av de dårligste som finnes». Ut fra egen erfaring kan jeg si meg enig i dette. Jeg har selv ikke denne boka, men ser ikke bort fra at den kommer til å bli kjøpt. Den får i all hovedsak svært god omtale. Se selv.

Oppdatering 2015:
Selvsagt kjøpte jeg boka. En ryddig og begripelig gjennomgang av alle Nikons blitser. Hvis du er i overkant interessert i blitsfotografering, har Nikon-kameraer og Nikon-blitser som fungerer med CLS, så anbefales boka sterkt.

• Her er en litt enkel amerikansk video som viser hvordan Nikon CLS fungerer og hvordan du stiller inn.
• Og her en liten video som viser hvordan dette kan fungere i praksis.

Som sagt, enkle greier, men illustrerende nok.