Bilder av dyr: Kaniner

Kaniner er snodige små skapninger. Vi har en sosialisert, delvis dressert og snill inne-kanin som selvsagt for lengst har blitt et fullverdig familiemedlem. Og de tar man jo bilder av.

Da Lucas kom inn døra var han et lite nøste. Jeg fant frem mitt blå bakgrunnsteppe. Som lyskilde brukte jeg trolig bare en liten 20×30 cm softbox som ble festet utenpå en av mine Nikon SB800-blitser. Med et så lite objekt kan man holde softboxen ganske nær, og dermed få myk belysning med lite lysavfall. Du ser refleksen av lyskilden i øynene på kaninen.

Målestokk: Men hvordan kan man få frem størrelsen på en så liten sak? Man legger jo ikke akkurat et målebånd i forkant, så løsningen ble å ta med ei vannskål i bildet. Meningen var å ta nytt bilde når han var fullvoksen – ved siden av den samme skåla og så sette de to bildene sammen. Akkurat det har blitt utsatt og utsatt. Derimot, bare for å være helt sikker, tok jeg heldigvis et bilde av kaninen ved siden av en kjent størrelse: En eske Nittedals fyrstikker. For en tid siden satte jeg dyret i en stol, plasserte samme fyrstikkeske ved siden av ham – og fikk dermed noe som beskriver størrelsesendring. Men det er jo ikke noe bilde å ha på veggen akkurat. Kun til internt bruk.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Lyskilde: Jeg vet ikke hvordan en halv-vill utekanin vil te seg foran kamera, men en sosialisert innekanin kan du portrettere etter alle kunstens regler – så lenge du orker. Har du ikke blits, så bruk et stort vindu en lett-overskyet dag som hovedlyskilde. Rigg til en fin bakgrunn, og ta bilder parallelt med vinduet eller med litt medlys, gjerne med en liten papp-plate som reflektor på skyggesiden. Jeg vil tro du kan holde på i timevis. Husk en liten bit gulrot etterpå som takk for jobben 😊

 

Tekniske data av unge-bilde: Nikon D700, fullformat, 1/250 sek (blitssynk-tid), f:8, ISO 200, linse Nikkor 28-70 @70mm. Blender 8 ble valgt for å få både værhår og ører skarpe. Fokus ble lagt på øynene. Du ser at resten av kroppen og bakgrunnen er uskarp.

Tekniske data av voksen-bilde: Nikon D700 (fullformat), 1/250 sek, f:11, ISO200, linse Nikkor 70-200 @110 mm. Den største feilen her er lyssettingen som er alt for mye ovenfra, slik at jeg ikke får det lille, men utrolig viktige lysglimtet i øynene.

Teknisk data juletrebilde: Nikon D300 (halvformat), 1/60 sek, f:6,3, ISO 640, linse 20 mm (tilsvarende 30 mm i fullformat). Blits trolig rett i taket med liten reflektor på toppen som sender en liten dose lys rett fremover. Et trivelig bilde av vår tidligere kanin, «Ulf», tatt juleaften 2010. Han var svært fornøyd med at vi tok inn en «skog» i stua, som han kunne få gjemme seg i. Legg merke til lysglimtet i øynene, og prøv å tenke deg dette bildet uten lyspunktet.

Reklamer

Blits «Through the lens»

Kanskje litt sånn paradoksalt i forhold til lyse sommernetter: Her kommer en bloggartikkel om TTL og blits: Lysmåling «Through the lens» og blitsfotografering. Falt du av lasset allerede her?

Joe McNally, screendump fra videofilmen.
Joe McNally, screendump fra videofilmen.

Blits-ekspert Joe McNally forklarer i denne videoen* hvordan man kan forenkle blitsfotografering ved å benytte TTL. Joe bruker her proff-utstyr fra Profoto, og strengt tatt er vel det nye her at Profoto sitt utstyr nå lar seg styre TTL.

Men det er ingen ting i veien for at du benytter Nikons egne blitser. I tillegg har du da mulighet for å bruke Nikons eget system, kalt CLS: Creative Lighting System, som igjen – strengt tatt – er akkurat det samme.

Nikon SB 900.
Nikon SB 900.

Vi snakker om et intelligent kamera og et intelligent blits-system som snakker sammen. Resultatet er at du ikke trenger være like «intelligent»: Du sparer mye tid til innstillinger og justeringer siden du kan la kamera/blits gjøre det meste selv. Men jeg innrømmer villig at man skal ha både iver, interesse og litt «intelligens» for å gi seg i kast med dette.

Jeg vet at blitsfotografering generelt, og litt mer avansert styring av blitser, for mange oppleves som et minefelt. Og jeg kan være litt enig: Blitsfoto er ikke umiddelbart enkelt, spesielt ikke siden Nikon systematisk har laget verdens beste blitser – og bortimot verdens dårligste bruksanvisninger.

Jeg har skrevet litt om dette tidligere. I tillegg kan du søke på CLS i denne bloggen, og her få tips om gode lærebøker og lenker til små videofilmer som forklarer dette og som er langt bedre enn Nikons egne bruksanvisninger.

Jeg håper du kan ta steget, skaffe deg én (eller helst to) kraftige Nikonblitser, spe på med litt utstyr i form av paraplyer og/eller softbokser – for så å oppleve en ny verden der det er du som styrer lyset og skaper bildene.

Litt fakta:

Nikons blitser er ikke billige. Toppmodellen koster 4.400 kroner. Men de er robuste, lett transportable og gode, og du kan jobbe helt uavhengig av 220V. De største har nesten like mye power som de rimeligste studioanleggene. I tillegg må du selvsagt ha stativer, paraplyer/softboxer, mm.

Hvis du i stedet har lyst å rigge et studio, så får du i dag vanvittig mye for pengene med eksempelvis et anlegg som dette fra Elinchrom, pris ca. 5.800. Her må du riktignok frem og justere lysstyrken på lampene, mens du fotograferer trådløst, dvs. med radiosender. Alternativet er å grave en god del dypere ned i pengeboka, og kjøpe lamper fra Profoto. Med TTL.

Og hvis du har lyst å se hva man kan skape med blitser, så anbefales noen av bøkene til Joe McNally.  Jeg har tidligere omtalt noen av dem her på bloggen, så bare søk på navnet hans.

*Joe bruker mye slang. Vær obs på at en «okta» er en åttekantet softbox.

PS: Jeg er ikke sponset fra Scandinavian Photo.

Portrettfoto med blits – verken vanskelig eller dyrt

Du trenger ikke rigge et dyrt studio for å ta gode innendørs portrettbilder med blits. Det du trenger er strengt tatt ikke mer enn en passe sterk blits, en paraply til noen få hundrelapper, et stativ for å holde blits og paraply og en ledning mellom kamera og blits (eller aller helst noen form for fjernstyring).   Ingen av delene koster all verden, men det blir litt som i eventyret om Spikersuppa: Jo mer man putter oppi, jo bedre blir det – og jo mer koster det.140113_foto_003

Blits og overføring140113_foto_015
Helt åpenbart må du ha en blits, helst slik at du kan fjernstyre den. Jeg kan f.eks. fjernstyre min Nikon blits (SB 900) fra mine Nikonkameraer ganske enkelt ved å la den innebyggede blitsen (pop-up-blitsen) trigge hovedblitsen. Innstillingen for dette finnes nedi en kamerameny og er nok ikke uten videre enkel verken å finne eller forstå, men hvis du leter så finner du den. Sjekk brukermanualen. Men vanligvis benytter jeg en IR-sender (SU800). Med denne kan jeg fjernstyre inntil tre grupper av blitser. Utrolig flott. Denne UV-fjernstyringen er best til innendørs bruk og på moderate avstander.

Alternativet er å kjøpe en lang synk-kabel med kontakt-sko som gjør at blitsen fungerer på samme måte som om den sto på toppen av kameraet. Kjøper du en uoriginal ledning, koster den ikke mange kronene. Men ledninger er nå engang ledninger, og man skal sno seg med stor varsomhet for å unngå at et eller annet kostbart deiser i gulvet, så strengt tatt anbefaler jeg ikke dette til studiobruk. Ei slik ledning er imidlertid fin hvis du ønsker å kunne bevege blitsen fritt i håndholdt posisjon.

En tredje løsning er å kjøpe et sett med radiosender/mottaker som kan trigge blitsen. En slik koster heller ikke all verden, spesielt ikke hvis den er uoriginal og Made in China. De er som regel gode nok. Ulempen for mitt vedkommende er at jeg med radiostyring ikke kan benytte Nikons Creative Lighting System (CLS). Fordelen med disse trådløse greiene er at de fungerer selv i solskinn når IR-sendere ikke makter oppgaven, og de virker over lange avstander (hva man nå strengt tatt skal med det).

Mhp på selve blitsen, så er det smart (og selvsagt også dyrere) å kjøpe en med mye futt i. Og her anbefaler jeg en original blits, eller en som er tilpasset ditt kamera.

Paraply
Det finnes mange typer paraplyer: Gjennomskinnelige hvite, sorte med sølv innside, sorte med gull innside, mm. Og i flere størrelser. Til portretter foretrekker jeg de hvite gjennomskinnelige. Hvorfor?140113_foto_007 Paraply-1Jeg kan nemlig plassere paraplyen svært nær objektet og med det få et bredt diffust lys (paraplyen er omlag 1 meter i diameter). Dette gir det bløte lyset som jeg oftest er ute etter.

Når det gjelder selve lyssettingen, så kan du få mange gode tips fra snedige videoer på YouTube. På Amazon finner du også mange gode bøker. Og ellers bør du prøve deg frem hvis du har en velvillig modell. En klassisk lyssetting kalles Rembrandt-lys, der hovedlyset kommer skrått og litt ovenfra i forhold til modellen Du finner en del info om denne typen lyssetting på nett.Rembrandt Lighting Bildetekst: Rembrandt-lyssetting med den obligatoriske lystriangelen under øyet på skyggesiden. Hvis du Googler kan du finne mange figurer og eksempler.

Hvis det blir for mørkt på skyggesiden kan det være lurt å plassere en reflektor her. Det finnes mange fine sammenleggbare reflektorer, men ei hvit pappskive i A2-format, et hvitt stoff eller en avisside kan også gjøre nytten.

Den diffuse paraplyen har en ulempe, som på den annen side stort sett kan være en fordel: Når lyset fra blitsen treffer den hvite paraplyen reflekteres samtidig en del av lyset ukontrollert bakover i rommet. Hvis du har lyse vegger vil dette reflekterte lyse fungere som utfyllingslys i bildet ditt. Det kan som sagt være greit. Men det kan også være at alt dette lyset som reflekteres i hytt og pine kan ødelegge for den lys- og skygge-settingen du ønsket.

Hva om du vil ha mer kontroll over lyset enn det en paraply kan gi? Alternativet til paraply er normalt en softboks i samme størrelse. Ulempen er prisen: En softboks kan fort koste det tidobbelte eller mer i forhold til en paraply.Paraply-2 Hvis du likevel vil ha mer kontroll over lyset (og ikke vil kjøpe deg en softboks), så er det et triks å montere inn for eksempel en ekstra paraply med sølvreflektor på innsiden. Nå sender du lyset fra blitsen bakover mot sølvreflektoren, og det er i hovedsak dette lyset som nå treffer den hvite paraplyen nærmest objektet ditt. Med dette slipper du en god del «strølys».

Stativ til blitsen
Hvis du opererer med små blitser (altså ikke studioutstyr), så trenger du ikke all verden av stativ for å holde dette oppe. Bare sørg for at stativet er høyt nok til ditt bruk.

Reflektor140113_foto_011
Til portrettfotografering kan det som nevnt være smart med en reflektor. Du kan klare deg med ei pappskive, men jeg kan ikke la være å nevne min reflektor og stativet jeg bruker for å holde denne oppe. Dette har spart meg for mye plunder opp gjennom årene. Reflektoren er hvit på den ene siden og sølv på den andre. Jeg bruker oftest hvit side. Den er lett å slå opp til full størrelse og «vries» sammen etter bruk, og blir da enkel å ha med seg. Reflektoren festes i et stativ som vist på bildet, og for å holde dette på plass der jeg ønsker det, har jeg en Manfrotto Magic Arm (øverst på dette bildet) med en Manfrotto Superclamp i den ene enden. Superclampen festes f.eks. i en stol eller et stativ, og deretter kan jeg låse fast i alle ledd i én operasjon. Den koster noen kroner, men er fantastisk effektiv.

Fotobakgrunn
Du kan bruke farget stoff, en vegg, en gardin… Her snakker vi om smak og behag (og om pengeboka di). Hvis du ha full kontroll over bakgrunnen, f.eks. at denne må være 100 % hvit for å frilegge personen, så ligger det an til at du må skaffe deg blits nummer to. Dette kan du lese om i dette blogginnlegget.

Kjøpe utstyr
Som sagt: Jo mer, jo bedre og jo dyrere. Men hvis pengeboka ikke akkurat renner over, kan du jo starte med de enkle sakene som du ha. Hvis du søker på nett kan du finne utstyr i ulike prisklasser. Her er et par få eksempler i hver sin en del av pris-skalaen. Blits kommer selvsagt i tillegg, men det har du kanskje allerede?

Hvordan få hvit bakgrunn på portretter?

Har du fotografert portretter med blits der personen har sittet foran en fin hvit bakgrunn, og så opplevd at bakgrunnen blir mer eller mindre grå på alle bildene? Forklaringen er enkel. Å unngå dette er også enkelt, men det kan komme til å koste deg en ekstra blits.
Her er regelen du bør lær deg: Lyset avtar med kvadratet av avstanden. (se figur A)

 

La oss ta et tenkt eksempel: Plasser en blits på toppen av kameraet ditt. Send lyset fremover slik at det treffer en person som står to meter unna. Hun blir korrekt eksponert på blender 8. Men lyset som treffer den hvite bakgrunnen ytterligere to meter bakenfor objektet, får bare ¼ av lyset som objektet fikk. Du må med andre ord ha minst to blendere større åpning for å få den hvite bakgrunnen til å bli hvit. Med to blendere undereksponering blir bakgrunnen nødvendigvis grå. (Se figur B)

Nå er det ingen som vil finne på å ta gode portretter med én blits på toppen av kamera, rettet rett fremover – med mindre du overhode har noe annet valg. Du får avbildet personen, ja, men et godt portrett blir det aldri, det kan jeg love deg!

Hvis du derimot retter blitsen opp i taket, har du en viss mulighet for å få et bedre bilde. Og enda litt bedre blir det om du setter ei lita hvit pappskive som reflekterer 10-15 prosent av lyset rett fremover, og lyser opp skyggeområdene som oppstår når hovedlyset kommer ovenfra (du lyser opp øyehuler og partiet under haka). Mange nye blitser har en slik ”skive” innebygget i dag. (Se figur C)

I tillegg vil du nå kunne se at den hvite bakgrunnen ikke blir fullt så grå som i eksempel nummer 1. Hvorfor det? Ganske enkelt fordi lyset denne gang ikke må gå dobbelt så langt for å treffe bakgrunnen, men bare litt lengre. La oss si at taket er 3 meter høyt. Lyset som treffer personen har dag gått om lag fire meter, mens lyset som treffer bakgrunnen har gått om lag 5-6 meter. Du trenger ikke engang være matte-geni for å se at du her vinner minst en blender, slik at bakgrunnen nå blir lysegrå i stedet for mørkegrå. (Og i tillegg får du et mye bedre bilde)

Og enda bedre blir det om du helt fjerner blitsen fra kamera, for eksempel med en ekstra kabel eller fjernstyring, slik at du kan legge lyset inn fra skrå. Det har jeg skrevet om tidligere.

Men hvordan få en helt kritthvit bakgrunn? Løsningen er vanligvis en ekstra blits som du plasserer bak fotoobjektet, og som sender lyset mot bakgrunnen. For å få helt hvit bakgrunn må du altså sørge for at bakgrunnen blir minst like korrekt eksponert som motivet, gjerne en kvart blender mer. (Se figur D)

På mitt Nikon-kamera kan jeg styre flere blitser uavhengig av hverandre fra kamera eller fra den infrarøde styringsenheten SU800. Med SU800 er det enkelt og si at kanal A-blitsen (mot hovedmotivet) skal være litt svakere enn kanal B-blitsen (mot bakgrunnen), og dermed sørge for at bakgrunnen blir komplett hvisket ut.

Har du ikke råd til en ekstra blits? Vel, kutt ut alle forsøk på å lage hvit bakgrunn. Kjøp et relativt lyst farget stoff og heng det opp bak personen. Nå kan du modellere lyset som du vil, gjerne med en reflektor for å lyse opp skygger, og så blir bakgrunnen akkurat så mørk som den blir (for det er jo ingen som vet hvilken farge stoffet egentlig var).

Oppdatert august 2016: Ta en titt på denne videoen fra Gavin Hoey i Adorama TV. Her får du visualisert noen av de tipsene jeg kommer med her, og en del andre. Bare vær obs på at Gavin bruker en spesiell type bakgrunn. I tillegg får du noen ytterst snedige måter å ordne problemer i Adobe Camera Raw eller Lightroom.