Små fotorammer på et nattbord

Er det ikke forunderlig hvordan vi bruker bilder i dag – og hvordan vi gjorde det for ikke alt for mange år siden?

Jeg hadde ryddedag i en overfylt bod med negativer, dias, bilder og fotoutstyr i alle hyller. Målet  denne gang var å plukke bilder ut fra gamle rammer. Bildene ble selvsagt merket, skannet og lagret: rett ut av antikke sølvrammer og inn i en datamaskin – som nuller og ett-tall i en digital virkelighet.

Det slo meg, mens jeg lirket bildene ut, hvordan «bruken» av bilder har endret seg opp gjennom årene.

De rammene jeg arbeidet med kom fra min nå avdøde tante. Jeg husker at hver ledig kvadratcentimeter på hyller og skap, i stua og på soverommet, var dekket med små og mellomstore bilder, alle i prydelige rammer. På veggene hang de litt større bildene.

Bildene slik de sto på nattbordet. Legg merke til bilde av Kongen bak til venstre, riktignok uten ramme. Personene er softet ned.

Her var tidlig 1900-tallsbilder, ofte med såkalte visittkortbilder inni. Muligens dobbelt arvegods med andre ord. Her var også sorthvittbilder fra ungdomstiden, og selvsagt solfalmede 1960-talls-fargebilder av slekt og venner.

De viktigste bildene ble satt i glass og ramme. Resten var i album. To-tre album etter et langt liv. Men så tok man heller ikke tusenvis av bilder den gang.

Nå tar jeg tusenvis av bilder. Årlig. Mye riktignok i profesjonell sammenheng, men også ganske mye privat. Når året er omme, sorteres ut om lag 300 privatbilder som printes og havner i album. I tillegg bruker jeg å legge disse bildene ut i en digital bilderamme. Hyggelig å se på. På et par vegger henger noen få fotografier i ramme, ofte av den typen der jeg skifter bilder fra tid til annen.

I ny og ne tar vi frem fotoalbum. Ganske gammeldags og prektig, ikke sant? Men rasjonaliteten i å lage album er blant annet den at godt bevarte bilder i album kan vare i hundrevis av år. Verken du eller jeg har noen garanti for hvor lenge de digitale bildefilene kommer til å vare.

Vi har vel alle litt ulike måter å ta vare på og bruke bilder. Ettersom årene har gått har jeg blitt litt mer pragmatisk i mitt syn på bilder. Det er ikke gitt at alle bilder tas vare på, og lagres for etterslekten. Noen ja, helt åpenbart. Men mange, helt åpenbart ikke. Ellers i livet slenger vi både det ene og det andre når det er utbrukt.

Jeg har blitt mer og mer fasinert over bildebruken til en kjenning av meg. Selvsagt fotograferer alle i familien, både med mobilkamera og med «ordentlig» kamera. Alle familiebildene lagres i skyen. Og så, i ny og ne, kanskje en høstdag med blåst og regn og med fredagstaco på bordet foran TVen, så velger man bort Gullrekka og kobler opp skyen. Hva blir det så på skjermen på veggen? «Seilbåttur 2018», «besøk hos bestemor», «Den Store Utenlandsturen». Da sitter de kort og godt sammen og hygger seg med bildene.

Er ikke det flott bildebruk? Og kanskje kan man gjøre litt av begge deler: Lagre de viktige, henge opp de viktigste på vegg, putte noen i album, men også sørge for å glede seg over de man tok siste året. Og året før der. Enten man nå blar i et album, eller ser bildene på TV-skjermen.

Vis frem bildene dine

Fotograferer du kun for skrivebordsskuffen eller familiealbumet? Synd, for jeg ganske sikker på at noen av bildene dine vil ta seg fint ut i stort format på veggen! Det er blitt så enkelt og rimelig å produsere store bilder at du godt kan planlegge en «fast utstilling» med bytte av bilder med jevne mellomrom.

Bildetekst. Tre kvadratiske bilder ved siden av hverandre innrammet på veggen eller i en reol. Kunne det være noe?

Hva trenger du?

  • To-tre pene og greie fotorammer som du enkelt kan skifte bilder i.
  • Noen kvalitetsmessig gode bildefiler med fine motiver. Disse sender du over til en lab og får printet i samme format som rammene, slik at du enkelt kan skifte.

Rammer: I de fleste interiørbutikker får du kjøpt store bilderammer. Men sjekk med ulike laboratorier hvilke format de anvender. Det er bra dumt å kjøpe 50×70-rammer hvis bildene du får fra labben bare er 50×60 cm. Selv bruker jeg laboratorier som leverer standard 50×70 cm og har selvsagt tilsvarende rammer. Enkelt og greit. Pris for rammer inklusive glass ca. 200 kroner pr stk.

Bilder: De fleste moderne digitalkamera av noenlunde kvalitet leverer i dag bildefiler som rent teknisk som går helt greit å få forstørret opp i f. eks. 50×70 cm. Dermed gjenstår det bare å finne frem bilder med motiver du liker. Og skal du henge opp f.eks. tre bilder ved siden av hverandre, er det jo greit å se at bildene fungerer sammen, enten ved at de har samme fargetone, likt motiv, eller lignende.
De fleste laboratorier lager ekte fotokopier bare opp til ca. 20×30 cm. Alt over her er skrevet ut på printere, altså med bruk av fargeblekk. Kvaliteten varierer nok en del, men den er stort sett svært god, og trolig godt nok for de fleste med normale kvalitetskrav. Prisen på en vanlig postordrelab varierer fra 100 til ca. 200 kr. pr stk. Det er naturlig å anta at du får litt mer kvalitet for 200 kroner enn 100 kroner, men kanskje ikke dobbelt så mye. Valget er ditt.

De med spesielle ønsker og kvalitetskrav vil nok uansett sørge for å ha en kalibrert skjerm, kjøre sine RAW-format-bilder gjennom Photoshop eller tilsvarende, osv.  For de fleste andre er det stort sett bare å sende inn sitt jpg-bilde og foreta eventuell korrigering av størrelse mens du er i bestillings-programmet til laboratoriet.

Vær obs på at noen labber kjører alle bilder inn i en prosess der farger blir litt mer mettet, og der man kjører på med oppskarping av bildene for å få mer «smell» i dem. Sikkert OK for de fleste, men hvis du har gjort bildet ditt helt ferdig i et bildebehandlingsprogram, kan det hende at denne lab-oppskapringen blir i meste laget. Velg da en lab der du kan unngå automatisk oppskarping.

Har du ikke mer veggplass, sier du? Vær obs på at IKEA lager en reoltype der man kan bestille «bilde-dører» i format ca 60×60 cm, altså egentlig rammer av aluminium og glass med hengsler. Det kan være et greit alternativ.

Hva med jobb? Alt for mange har grå og kjedelige kontorer. Ikke mitt. Her henger det fire egenproduserte bilder i format 50×70 cm i glass og ramme (samme opplegg som ovenfor), og jeg har til og med et antall spotlights med korrekt fargetemperatur for å lyse rett på bildene. Neon-rør i taket er ikke spesielt stemningsbefordrende. Og litt hyggelig skal man ha det! Bare et tips.