Få korrekte farger på blomster

Et «normalt bilde» som de fleste kameraer fikser godt selv

Hvis du fotograferer noe som er ensfarget, som for eksempel et makrobilde av en blomst, så er det en viss sjanse for at du får «gale» farger på bildene. Kamera blir lurt. Da må du hjelpe til. Løsningen er vanligvis enkel og heter oftest hvitbalanse.

Jeg vil tro at de færreste amatørfotografer har noe som helst forhold til hvitbalanseinnstilling på kameraene sine. Den står fast på Auto. Det er ikke aldeles urimelig, ettersom dagens kameraer stort sett fikser dette på en grei måte. Himmelen blir blå og gresset grønt. Men det er som antydet noen unntak.

Om hvitbalanse kunne man skrive lange avhandlinger. Poenget denne gang er kun å fortelle at ditt kamera er laget for å gi normale bilder av normale objekter under normale lysforhold.

Så hva skjer hvis du stikker linsa di helt opp i en knall gul blomst eller ønsker å fotografere grønne planter? Da kan kameraet ditt få problemer. Hvis du fotograferer i jpg-format kan bildene være vanskelig å korrigere. Hvis du derimot fotograferer i RAW-format, er det en enkel sak å korrigere hvitbalansen i etterkant i et bildebehandlingsprogram.

Muligens også et motiv som må korrigeres noe.
Omlag slik kan hvitbalanseinnstilling se ut på et kamera

Derfor: Før du begir deg ut i skogen eller stikker linsa ned i blomsterpotta, så sjekker du hvilke lysforhold du fotograferer under, og så stiller du inn hvitbalansen deretter. På noen kameraer må du ned i en meny og velge. Andre har knotter og knapper på utsiden.

For de spesielt interesserte og de som vil ha fargene tilnærmet 100 % korrekt, anbefales et hvitbalansekort.

Dette var «hovedregelen». Nå kommer unntakene:

  • Lav høstsol har varmere farge enn vanlig sommersol, samtidig som høst-skygge kan være skikkelig blå.
  • Hvem sier at blomsten eller bladene være eksakt lik dem som står i potta eller henger på trærne. Lag bildene slik du vil ha dem!

    Her vil den største utfordringen trolig være at motivet kan bli overeksponert pga de store mørke flatene.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvitbalanse. Ta en titt her om du er spesielt interessert i emnet:

Her var jeg overbevist om at bildet ville få fargestikk, men dette taklet kameraet relativt godt.
Reklamer

Hvordan ta bilder av blomster – del 2

Hvordan kan du ta blomsterbilder som er så fine at du vil ha dem på veggen i stua? Bilder forstørret til f.eks. 50×70 cm koster i dag nesten ingen ting, rammer får du f. eks. på Bohus og Skeidar – og dermed kan du virkelig pynte opp i stua takket være hobbyen din.

I den forrige bloggartikkelen handlet det om å ta plantebilder for identifisering. Det oppfatter jeg som ikke helt enkelt. Denne gang er det enklere: Nå kan du få lov til å gjøre hva som helst – bare det blir vakkert.140727_HH_210

Bildetekst: 180 mm, 1/1250 sek, f: 9, ISO 320. Utendørs, frihånd. Her er deler av det gule, noen av bladene og stilken sånn noenlunde skarp.

Som oftest kreves et speilreflekskamera med ei makrolinse eller forsatslinser. Heller ikke dette koster all verden. I tillegg kreves kanskje litt prøving og feiling, hvilket heldigvis ikke koster fem øre i vår digitale fotohverdag.

Makrolinse
Jeg vil nok påstå at ei makrolinse er et «must». Kun med en slik kan du komme nær nok til å fylle bildebrikken.

Dybdeskarphet er noe du må forholde deg til med et makroobjektiv. Med full blender (maks åpning) er det kun noen en millimeter i dybderetningen der bildet er helt skarpt. Noen ganger er dette flottest. Eller du kan velge å blende ned (mindre hull) og få skarphet i større deler av bildet, når det er ønskelig. Her kommer det også an på hvor mye lys du har til rådighet, og hvor høyt du ønsker å strekke ISO-verdien.HH-4903

Bildetekst: 180 mm, 1/250, f:8, ISO 200, blits, utendørs frihånd. Vanligvis gjelder det å legge skarphet på det mest sentrale punktet i bildet.

Vær obs på hvor du legger fokalplanet (altså det området som blir skarpt). Ved å gå helt «vannrett» inn på en plante, kan du f.eks. få skarphet både i blomsterknoppen, noen av kronbladene og samtidig på stilken og deler av bladene. Tar du derimot bildet rett ovenfra kan du få skarphet i hele blomsten, mens blader og annet blir helt uskarpt. Begge deler kan være stilige.HH-4902

Bildetekst: 180 mm @ 180 mm, 1/250, f:8, ISO 200, blits, utendørs frihånd. Selv med f:8 ser du at bare noen få millimeter er skarp.

Utebilder
Å ta bilder av blomster utendørs er ikke uten videre enkelt. Blåser det vil alt bevege seg (det kan gi stilige bilder, men det må ikke blåse alt for mye). Skinner sola får du knallharde skygger som sjelden er bra. Og så må du finne deg i å bli skitten på knærne. Og når du endelig har kommet deg ned på alle fire i lyngen, så er det alltid noen gresstrå og annet som enten er i veien eller som ødelegger for bakgrunnen. Jeg bruker svært sjelden stativ utendørs. Det blir for mye styr.

Det er oftest best å fotografere på en lettoverskyet stille dag. Ta videre med deg ei saks som du bruker til å klippe bort alt som er uønsket. Du kan også ha med deg et tøystykke som du kan bruke som bakgrunn. Like ille som uønskede elementer i forgrunnen er en rotete bakgrunn.HH-4868

Bildetekst: 50 mm, f:3,5, 1/500 sek, ISO 200, utendørs frihånd. Hvem sier at et bilde må være skarpt?

Du kan få fine bilder like etter regn. Og ønsker du uansett små dråper, så er det lov å jukse litt. Ei sprayflaske koster nesten ikke noe på Clas Ohlson.

Selv om det virker vindstille utendørs, vil du gjennom makrolinsa se at det meste beveger seg – litt. Som sagt kan du utnytte bevegelse og skape spennende motiver, men av og til kan det hende du vil omgå problemet ved ganske enkelt å ta med deg planter inn der du har full kontroll både over vinden og lyset.HH-4893

Bildetekst: 50 mm, 1/25 sek, f:6,3, ISO 200, utendørs frihånd.

Innebilder
Jeg tar mange av mine blomsterbilder innendørs, nær et stort vindu med diffust lys. Her kan jeg skape det miljøet jeg ønsker: Selv har jeg en del tilpasset utstyr for å holde på plass både blomster, små reflektorer og kanskje blitser. Det trenger du neppe å investere i: Med noen klesklyper og litt kraftig ståltråd så har du et perfekt stativ for plantebilder. Tips: Sett hele dette arrangementet på ei pappskive eller tilsvarende oppå et bord. Dermed er det enkelt å la kamera stå i ro på stativet, mens du skyver og roterer motivet/blomsten slik du ønsker å fotografere den.

Blits
Både innendørs og utendørs hender det jeg monterer et sett blitser på kamera. Det er små blitser som er beregnet på makrofotografering. Nå kan jeg synke til maks av det lukkeren klarer (ofte 1/250 sek) og blende ned til f.eks. 16. Hvis det er overskyet og du velger lav ISO-verdi vil blitsen gi det dominerende lyset, mens dagslyset kan bli så undertrykt at du får mørk/sort bakgrunn. Det er en snedig måte å komme seg unna problemet med rotete bakgrunn. Det er også en annen fordel: Du får som regel skarpe bilder ettersom det er blitsen som «lager» bildet, og den fryser motivet med brøkdelen av et sekund.
Ulempen med blits er at det ofte kan bli for hardt lys og virke kunstig spesielt når blitsene står fast montert på kamera/linse. Når du tar blitsene av kamera og f.eks. velger å belyse blomster bakfra/nedenfra via diffusor, kan du få stilige bilder.HH-4945

Bildetekst: 180 mm, 1/250 sek, f:13, ISO 200, blits, utendørs frihånd. Her ødelegger vel bakgrunnen bildet.

blogg001Da jeg bare hadde én kraftig blits, laget jeg en liten reflektor av papp: Med blitshodet vendt fremover tapet jeg fast på toppen ei ca. 15 cm bred pappskive som jeg knakk nedover mot enden. Dermed ble det lys forfra og litt ovenfra på de plantene jeg fotograferte på frihånd med min 50 mm makrolinse. Nå hadde jeg lys nok til svært liten blender. Dermed fikk jeg stor nok dybdeskarphet, samt at dagslyset ble helt slått ut. Bakgrunnen trengte jeg derfor ikke bekymre meg over: Den ble svart.

Det viktigste er vel at du slipper løs kunstneren i deg. Det finnes ingen regler. Alt kan være sylskarpt – eller ingenting er skarpt. Dybdeskarpheten kan være ekstremt liten, eller du velger å ha mye skarpt. Alt er lov. Så lenge det blir pent.

Hvis du virkelig er hekta på blomsterbilder på et rimelig avansert nivå, kan du kanskje ha nytte av denne YouTube-filmen på nærmere 1 time. Den tar for seg det meste.

Fakta: Alle bilder er tatt med Nikon D700 (fullformatkamera), og både 180 og 50 mm er fastoptikk makro 1:1. Begge av merke Sigma.

Gode blomsterbilder – ikke helt enkelt

Noe av det jeg sliter med, er å ta gode blomsterbilder. For litt siden spurte min kone meg om jeg kunne ta bilder av plantene i hagen. Hun ville lage en oversikt – med bilder: Hva var plantet, når, hvor, hvor kom plantene fra og hvordan så/ser de ut. Med andre ord et bilde som viser deler av stengel og bladverk – og selve blomsten. 140727_HH_240 140727_HH_245

Bildetekst. Øverst: Ikke slik – denne gang. Nederst: Omlag slik skulle det være.

Det er da man forstår at gode floraer består av tegninger, ikke fotografier. Her kan kunstneren frilegge en enkelt plante og gi oss alle detaljer. Prøv det i et blomsterbed! Her blir det fort temmelig kaotisk.

Jeg forsøkte meg i sollys, vel vitende om at det er det verste man kan gjøre. Så ventet jeg til det ble skygge og tok frem makroblitsanlegget mitt. Og, endelig (!) kom det en overskyet dag med rent flatt lys.140720_HH_006

Bildetekst: Det er ikke enkelt å få frem både bladverk og blomster noenlunde skarpe, uten at det blir kaos i bildet.

Verken solbildene eller blitsbildene ble gode nok, etter min mening. Dermed kunne jeg slå fast det alle fotobøker prediker: Ta bilder av planter i overskyet vær. Og selvsagt kan det ideelle være en svakt overskyet dag da man ser sola som et høylys gjennom skylaget (for øvrig også perfekt til portrettfoto).140720_HH_105

Bildetekst: Med makro kan man komme nesten hvor nært som helst. Men da dukker også alle «imperfeksjoner» opp, som f.eks. blomsterstøv på de hvite kronbladene.

Jeg brukte min Nikon D700 med et Sigma makro 50 mm f:2,8. Poenget for meg var å gjøre dette akkurat godt nok. Hvis jeg hadde vært virkelig dedikert til faget, ville jeg trolig ha laget meg ei ramme med hvitt stoff. Denne kunne brukes for å softe lyset fra ei knallhard sol. Videre ville jeg nok eksperimentert litt mer med linser. Jeg innbiller meg at en 55 mm 1,4 kunne gitt meg akkurat den lille dybdeskarpheten som man trenger nå og da. Kanskje kunne også en 85 mm vært grei å ha. Men for å ta virkelig nære bilder må du trolig ha et makroobjektiv som kan blendes ned til f.eks. 16 uten å gi alt for mye diffraksjon (dvs. uskarpe bilder på grunn av lysbryting ved svært liten blender). Jeg har en 50 mm makro og en 180 mm makro, sistnevnte blant annet for å komme langt nok unna nervøse småkryp og for å kunne montere på Nikons blitsanlegg.  (Les mer om makroanlegget her).

En bekjent av meg, gartner og ivrig konkurransefotograf, hadde alltid med seg knebeskyttere og ei lita saks når han skulle fotografere blomster. Når han hadde funnet motivet, gjaldt det å klippe bort alle forstyrrende elementer, pluss gress og andre vekster. Jeg nøyde meg med å nappe bort litt gress her og der, og bøye til side forstyrrende planter. Resultatet ble vel deretter: Akkurat godt nok til formålet.140609_div_128

Bildetekst: Dette nære bilde av en villplante viser at det av og til går an å få skarphet både på blomsten og på deler av bladverket, når begge ligger i samme fokusplan.

En av de som virkelig kan dette faget (i bokstavelig forstand) er tidligere redaktør av «Norsk Hagetidend», gartner, forfatter og fotograf, Tommy Tønsberg.  Han skriver fortsatt i bladet. Ta en titt i bladet og finn en av hans artikler, så forstår du hva jeg mener.

Ha nå i mente at jeg i denne artikkelen snakker om å fotografere planter som skal være gjenkjennbare i stengel, bladverk og blomst. I den andre ytterenden av skalaen finner du de som ønsker å ta kunstneriske bilder av blomster. Her kan det meste være ute av fokus og ofte med ekstremt liten dybdeskarphet. Det er gøy det også, og det kan bli fine bilder på veggene. Men det er altså en helt annen greie.140720_HH_001

Bildetekst: Både rose og bladverk er her sånn passe skarpe. Et godt bilde til formålet.

Til den første type bilder kan du strengt tatt klare deg med et kompaktkamera. Disse kameraene har ofte utrolig liten nærgrense, som kan gi deg gode makrobilder. Med et speilreflekskamera (større bildebrikke) og ei god og lyssterk linse, kan du i tillegg fremheve enkelte planter pga. liten dybdeskarphet. Skal du gå helt nærme må du nok investere i et makroobjektiv, eller velge en litt enklere løsning og kjøpe deg forsatslinser. Sistnevnte gir deg neppe så skarpe bilder, spesielt i ytterkantene, men når det kunstneriske er langt viktigere enn å gjengi virkeligheten så gjør det ikke all verden.