Personvern og sånt

Som gammel fotojournalist har man lært seg regelen om å skyte først, og (eventuelt) spørre etterpå. Det er ikke helt sånn i våre dager. På godt og vondt.

Det var greit nok så lenge navnet til avisen sto utenpå fotobaggen, og «alle» i vårt lille samfunn visste hva det innebar å la seg fotografere. Noen ytterst få sa NEI. De fleste syntes det var stas å komme i avisen. Da er det straks verre å ville fotografere noen når du ikke har noen «aktverdig» grunn til å ta bilder.

Jeg kan ikke lovverket i alle sine snirklinger. I hovedsak mener jeg selvsagt det er bra at ikke hvem som helst kan ta bilder av både voksne og barn. Du eier ditt ansikt. Men det gikk liksom fra null til hundre. Fra ingenting, til at man i dag vel strengt tatt fra gang til gang må ha skriftlig godkjenning fra foresatte for å få ta bilder, eksempelvis i en barnehage. Det er ikke vanskelig å se fornuften i slike regler – når man tar frem ytterpunktene: Lille Petra i Solgløtt barnehage som sammen med mor er bosatt på hemmelig adresse for å unngå en voldelig far, bør ikke pryde verken forsider eller være coverbilde på fotonettstedet ditt.

Men i den andre enden av virkeligheten, i en velfungerende skoleklasse eller barnehage kunne vel foresatte gi godkjenning, med fornying hvert år (hvis du er uenig, sier du fra). Litt smidigere, liksom.

Jeg savner de uformelle fotoalbumene fra skolen. Nå er det bare Skolefoto som får slippe inn med sine oppstilte portretter.

Denne problemstillingen ble aktuell her forleden. Vår lokale rideskole ønsket å sende noen flotte bilder av smilende og blide unger i hestemiljø til et kommunalt sommerferie-tiltak. Jeg måtte støvsuge bildearkivet. De ytterst få aktuelle bildene er så gamle at hele gjenget nå er i 20-årene (bilde over).  I tillegg hadde jeg noen nyere, men da mer oppstilte bilder av tenåringer – ikke helt etter bestilling.

Hva om noen år fra nå, når det ikke finnes bilde av glade barn i lek i bildearkivene? Lekte ikke unger på 2020 tallet eller var det ingen som fikk lov til å ta bilder av dem?

Jeg har krydret artikkelen her med noen bilder, som muligens illustrerer problemet.

 

Hvordan ta gode barnebilder?

Nå kan du aldeles gratis få en første innføring i hvordan du tar bedre bilder av nurket, av ettåringen, toåringen og treåringen.

Bak tilbudet står den svenske familiefotografen Eva Sjöberg. Hun har lagt ut 40 små «opplærings-snutter» med tekst og bilder på et eget nettsted. Det hele foregår på svensk, men det kan vel ikke være noe problem.

Bildetekst: Unger og dyr er en vinner. Kryp helt ned på gulvet, stor blender, og så gjelder det at begge ansiktene blir skarpe, at smilet er der. Her kun lys fra vindu. Sløs «med filmen».

Disse korte og enkle tipsene vil for mange være kjempenyttige, og kanskje godt nok. Det hele er promotion for ei bok som hun har gitt ut om emnet. Men bare det som ligger gratis ute på nett er så bra at jeg vil anbefale deg å lese de korte tekstene og studere bildeeksemplene. Du kan komme ganske langt med det. Og så kan du jo etterpå vurdere selv om du vil ta steget videre og kjøpe boka, for å bli en enda bedre fotograf 🙂

Gode tips
For mange mammaer og pappaer er det her haugevis med gode og smarte tips til hvordan du skal kunne ta enda bedre bilder av «gullet»: Hvordan få uskarp bakgrunn, hva med sikkerhet, ikke bland utelys og innelys, fotografere detaljer, unngå sollys, blitsbilder – og bilder uten blits. Og så videre. Bare husk å tilpasse rådene etter hvor du bor. Om kort tid er sola under horisonten i deler av Norge, og da er det et dårlig råd å plassere nurket ved siden av vinduet for å få dagslys. Men det sier seg selv.

Tilgjengelig modell hele døgnet
Tiden med unger en tid som aldri kommer tilbake. Det er nå du har «modellen» foran deg 24/7. Grip sjansen.

Bildetekst: Ned på huk, stor blender (=uskarp bakgrunn). Resten er flaks.

Godt nok kamera og god lagring
Så et par ord om selve kameraet og lagring av bilder: Et mobilkamera kan nok være vel og bra til noe, men ikke til alt. Mitt råd er at du skaffer deg et godt kamera for å fotografere dine barn. Ta deretter godt vare på bildefilene. Lag kopier av de beste bildene og sett dem inn i et album (da varer de i 100 år). Hvis bildene blir liggende i en sliten harddisk på loftet, har de null verdi om noen år. Jeg har skrevet litt om dette tidligere.

Her er lenke til det svenske nettstedet.

Og, for ordens skyld: Jeg er ikke sponset av verken forfatter eller utgiver.

Mobilkamera kontra «ordentlig» kamera

Holder det å fotografere med mobilkamera, eller er du nødt til å skaffe deg en «ordentlig» kamera?

La oss ta konklusjonen med en gang: Under helt optimale forhold, utendørs og i godt lys kan de beste mobilkameraene gi brukbare bilder. Men hvis det butter litt med lyset, så vil bildekvaliteten på et mobilkamera nesten alltid være dårligere enn selv de fleste kompaktene. Mange kommer hjem fra sin ferie og blir temmelig skuffet når de får mobil-bildene tilbake fra labben.

akam

Bildetekst: Faksimile fra Akam. Se forklaring nedenfor.

I så måte passer dette godt overens med egen (og andres) smertefulle erfaring med mobilkameraer. Her er historien:

For en del måneder siden fikk en kollega barn. Jeg spurte om hun tok skikkelige bilder av lillejenta. -Jada, sa hun og smilte. Så dro hun opp sin flotte, nye mobil og klappet den kjærlig. -Her, sa hun.

-Det der holder ikke, sa jeg. –Kanskje utendørs i godt lys om sommeren, men nå midt på vinteren, innendørs og med blits får du ikke gode nok bilder. Tro meg!

Hun var ikke overbevist.

Så gikk det en del måneder, og jeg fikk en mail fra henne.

-Nå forstår jeg hva du mente, skrev hun. –Vi har fått bilder tilbake fra labben, og vi er IKKE fornøyd med bildene.

Hun og mannen hadde sjekket grundig og foreslo akkurat det kameraet som jeg selv ville foreslått. Et Nikon D3200. Jeg foreslo i tillegg å legge kit-linsa på hylla og kjøpe en god og solid zoom-linse. Hun var med på notene.

Så forhåpentligvis kan nurket om et antall år se skarpe og flotte bilder fra sin egen barndom. Jeg vil tro at en del mobiltelefonunger vil ha samme tvilsomme glede av sin barndoms fotoalbum som den generasjonen som vokste opp med Kodak Instamatic, 126-film og plast-linser. Trist.

Nettstedet Akam tok nylig en passe uhøytidelig, men grundig nok, sammenlignende test mellom et av de beste mobilkameraene og et passe bra kompaktkamera: Samsung Galaxy S4 versus Fujifilm X20.

 Les og se selv.
Se også artikkel i Akam fra juli 2014.

Og en artikkel fra NRK februar 2015