Små – og fantastisk gode kameraer

NB: Denne artikkelen er flere år gammel. Fuji er fortsatt «mitt» kamera, men det finnes ganske mange andre veeeeldig bra kameraer nå.
Det hender noen spør meg hvilket kamera han/hun bør kjøpe. Tidligere var det ganske enkelt. Til de som ønsket et «skikkelig» kamera, var det normalt to valg: Nikon eller Canon, enten DX-sensor eller fullformat, litt avhengig av hvor mye man ønsket å gjøre ut av fotograferingen sin.

Fuji-linse: 50-230. Foto med ISO 320 tatt på 1/850 sek, f:9,0 @ 220 mm tilsv i 35-mm-ekvivalent 330 mm.

I 2016 er det langt vanskeligere å gi et kjapt og godt svar.

Det hender svært ofte at vi – etter en diskusjon frem og tilbake – ender opp med et forholdsvis lite kompaktkamera med størst mulig sensor, med sylskarp optikk, med mulighet for RAW-fotografering, med en knallgod jpg-prosessering, med elektronisk søker fullstendig uten etterslep, med lynkjapp autofokus, og med alle vitale innstillinger på «utsiden», slik som proffer vil ha det.

Da ender vi gjerne opp med en prislapp på litt over 10 000 kroner, og svært ofte står det Fujifilm på det utvalgte kameraet.

I den siste tiden har mange av mine fotovenner «konvertert», mer eller mindre. Nå sist Knut som stappet kilovis med Nikon fullformat-utstyr i ei pappeske for å sende til sin fotobutikk. Tilbake får han en liten eske med en Fujifilm X-T1 pluss det man normalt kaller ei reise-tele. Han har vært på nippet flere ganger. Nå slo han til – og gjorde etter min mening et helt korrekt valg. Jeg tipper at han, på samme måte som jeg, får tilbake noe av fotogleden med et lite, diskret, lett kamera som tar utrolig skarpe og gode bilder.

Selv kjøpte jeg for en tid siden et Fujifilm X-E2 med en proff og skarpt normalzoom. En stund senere ramlet jeg over ei rimelig tele uten all verden av lysåpning og uten vibrasjonsdemping, men den tar gudhjelpe meg 98 % like bra som de dyre. Fuji lager skarpe og fine glugger. Bare se selv på bildet øverst (klikk på for å se  maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i browseren.)

Hvis du er seriøs fotograf bør du ikke gå under APS-C-format, også kalt DX-format, det vil si halvparten av fullformat. Og så gjelder det at sensoren er kvalitetsmessig god nok, i tillegg og at prosessoren gjør en perfekt jobb. Hvis dette er i orden, er som regel resten i samme klasse. Men strengt tatt er det minst et par dusin andre forhold du må være oppmerksom på ved valg av nytt kamera i dag. Minst. Husk nå på at jeg ekstremt kresen når det gjelder foto.

Dette bildet er tatt med Nikon D700 og ei proff-linse (70-200 mm f2,8). Ser du forskjell på bildet øverst tatt med den billige linsa?

Hvis du er fornøyd med mobiltelefonkameraet ditt eller må ha et ekstrakamera som du kan stappe ned i brystlomma, så gjerne det. Men det er ikke det jeg snakker om her. I denne sammenhengen snakker jeg om relativt små kameraer som gjør en proff jobb. For husk at de som skroter sine gamle fullformat-kameraer er godt vant og tar ikke til takke med noe som er dårligere. Det må være mindre, lettere – men (minst) like bra.

For øyeblikket er det flere på kameraer på markedet. Det er små og store forskjeller. For øyeblikket er jeg ikke i tvil om hvilket merke som er best i dette segmentet.

Reklame

Kjøpe telelinse? Her noen tips.

Trenger man en telelinse? Mitt svar er enkelt: JA. For de fleste all-round-fotografer vil ei god, lyssterk telelinse på omlag 70-200/300 mm være en nødvendighet. Hvis du aksepterer en maksimal lysstyrke på f eks f:4, trenger den ikke koste all verden, og for mange vil dette trolig være godt nok.

Bildetekst: Til venstre min 70-200 f:2,8. Med denne pluss en 1,4 telekonverter har jeg stort sett dekket mitt «telebehov». I tillegg til dette har jeg en gammel 300 mm og en 400 mm, sistnevnte mer antikvarisk enn nyttig.

Jeg ser nå helt bort fra eksempelvis sports- og dyre-fotografene som har sine helt spesielle behov. For disse snakker vi om glugger med virkelig stor blenderåpning, virkelig mange millimeter og med en prislapp hinsides alle hobbyfotobudsjett -og til og med i overkant av mange proff-budsjett.

Ei middels kraftig telelinse har utrolig mange anvendelsesområder. Du trenger en slik for å få gode portretter, spenstige reisebilder, for «å trekke sammen avstander», for å isolere elementer, mm. Jeg ville ikke klart meg uten min 70-200 mm. Og til reisebruk har jeg god nytte av min superzoom, 18-200, for APS-C, dvs. til mitt Nikon D300.

La behovet avgjøre. Trenger du en OK allround superzoom for å følge utviklingen av dine barn? Trenger du linser med stor blender for å ta sportsbilder eller konsertbilder inne og ute? Eller er behovet å ta skarpest mulige bilder for bruk i trykksaker?

Her er noen enkle tips når du skal skaffe deg ei telelinse.

Fullformat eller APS-C
Hvis du har et kamera med en APS-C bildebrikke (hos Nikon kalt DX) så kan det være verd å forsikre deg om at linsa du vurderer å kjøpe også vil fungere på et fullformatkamera. Hvis du en vakker dag ønsker å kjøpe et fullformatkamera, så kan det være smart at de fleste linsene dine kan brukes uten videre.

Vær klar over at en DX-brikke har en såkalt crop-faktor på 1,5. Dvs. at ei 70-300 mm linse på et kamera med en APS-C-brikke vil fungere som en 105-450 mm, mens den altså på et fullformatkamera er det den er: 70-300.

Vibrasjonsdemping
Linsa bør ha vibrasjonsdemping, dvs. at små bevegelser når du fotograferer håndholdt blir utlignet slik at du får skarp(ere) bilder? Og vibrasjonsdemping blir enda mer påkrevende hvis du må velge ei litt rimelig linse der du på f eks 300 mm har minste blender 5,6.

Skarp optikk
Det er forskjell på optikk. Den gamle regelen at «jo dyrere, jo bedre» gjelder i svært stor grad. Sjekk på fotonettsteder og se etter brukererfaringer hvis du er i tvil. Mange linser har mer eller mindre svake felter. Noen er f eks skarpest i på 70 mm og blir uskarpe mot 300. Andre linser må/bør du blende litt ned før de gir skarpe bilder. Kromatisk avvik er også et problem med enkelte linser, dvs. at det blir en ørliten «regnbue» rundt kontrastrike områder. I den andre enden av skalaen har vi de linsene som er skarpe tvers gjennom på full blender og som koster skjorta. Du velger hva du vil ha og hva som er godt nok for deg.

Telekonverter
Kan det være en idé å kjøpe ei passe rimelig linse, f eks 70-200 f:4-5,6 pluss en 2x teleconverter, slik at du dermed for en rimelig(ere) pris faktisk får dekket hele området fra 70 til 400. Svaret er som regel nei.  Med en 2x converter får du riktignok doblet antall millimeter, men det betyr også to blendere mindre, slik at minste blender blir på f:8. Mange kameraer vil nå ha problemer med å fokusere, og en 400 mm linse med så svak lysåpning vil i praksis vil være tilnærmet ubrukbar bortsett fra under helt optimale lysforhold.

Derimot vil en 1,4x eller 2x original televerter fungere godt på en 70-200 f:2,8. Med 1,4x får jeg i praksis 100 – 280 f:4. Det er til å leve med.

Sjekk nøye
Det finnes objektiver i bøtter og spann, både originale dvs. av samme merke som ditt kamera, men også tredjepartslinser. Noen av dem er bedre enn andre. Les grundig tester slik at du får mest skarphet og lysstyrke igjen for pengene. Det finnes en god del linser som er et bra kompromiss mellom lysstyrke, optiske egenskaper og pris. Ha også i mente at du kan ha andre krav til skarphet enn jeg har.

Les også en tidligere bloggartikkel som sier litt om å ta spennende bilder med telelinser.